Ordliste

nn På restaurant 3   »   sl V restavraciji 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [enaintrideset]

V restavraciji 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovenian Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. R-d(-)-bi kakš-o--------. R_____ b_ k_____ p_______ R-d-a- b- k-k-n- p-e-j-d- ------------------------- Rad(a) bi kakšno predjed. 0
Eg vil gjerne ha ein salat. R-d-a---i -akšn- s--a-o. R_____ b_ k_____ s______ R-d-a- b- k-k-n- s-l-t-. ------------------------ Rad(a) bi kakšno solato. 0
Eg vil gjerne ha suppe. Ra-(-- bi---kšno-j-h-. R_____ b_ k_____ j____ R-d-a- b- k-k-n- j-h-. ---------------------- Rad(a) bi kakšno juho. 0
Eg vil gjerne ha dessert. Ra-(-)-b- ka--e----s----(s-adi--, ---b-d---. R_____ b_ k_____ d_____ (________ p_________ R-d-a- b- k-k-e- d-s-r- (-l-d-c-, p-o-e-e-)- -------------------------------------------- Rad(a) bi kakšen desert (sladico, poobedek). 0
Eg vil gjerne ha is med krem. R----) ---s-ad--e- --sm-t-no. R_____ b_ s_______ s s_______ R-d-a- b- s-a-o-e- s s-e-a-o- ----------------------------- Rad(a) bi sladoled s smetano. 0
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. Rad-----i s-dj- --- ---. R_____ b_ s____ a__ s___ R-d-a- b- s-d-e a-i s-r- ------------------------ Rad(a) bi sadje ali sir. 0
Vi vil gjerne ha frukost. R-di-bi----trk--a-i. (R-d- -i--aj-r-ovale.) R___ b_ z___________ (____ b_ z____________ R-d- b- z-j-r-o-a-i- (-a-e b- z-j-r-o-a-e-) ------------------------------------------- Radi bi zajtrkovali. (Rade bi zajtrkovale.) 0
Vi vil gjerne ha middag. R--i-b- -os--i--(Rade b---o--l--) R___ b_ k______ (____ b_ k_______ R-d- b- k-s-l-. (-a-e b- k-s-l-.- --------------------------------- Radi bi kosili. (Rade bi kosile.) 0
Vi vil gjerne ha kveldsmat. Radi bi v-čerj--i- (---- bi-v----j---.) R___ b_ v_________ (____ b_ v__________ R-d- b- v-č-r-a-i- (-a-e b- v-č-r-a-e-) --------------------------------------- Radi bi večerjali. (Rade bi večerjale.) 0
Kva vil du ha til frukost? K-- --l--- -a zaj--k? K__ ž_____ z_ z______ K-j ž-l-t- z- z-j-r-? --------------------- Kaj želite za zajtrk? 0
Rundstykke med syltetøy og honning? Ž--l---z-m--m-l--o----m-d-m? Ž_____ z m________ i_ m_____ Ž-m-j- z m-r-e-a-o i- m-d-m- ---------------------------- Žemlje z marmelado in medom? 0
Rista brød med pølse og ost? T--st s-klob-so -- s---m? T____ s k______ i_ s_____ T-a-t s k-o-a-o i- s-r-m- ------------------------- Toast s klobaso in sirom? 0
Eit kokt egg? K-h-no-j-jc-? K_____ j_____ K-h-n- j-j-e- ------------- Kuhano jajce? 0
Eit speilegg? J--ce--a---o? J____ n_ o___ J-j-e n- o-o- ------------- Jajce na oko? 0
Ein omelett? Pal-č--ko----mle---) P_________ (________ P-l-č-n-o- (-m-e-o-) -------------------- Palačinko? (Omleto?) 0
Kan eg få ein yoghurt til? P---im š--e---og-rt. P_____ š_ e_ j______ P-o-i- š- e- j-g-r-. -------------------- Prosim še en jogurt. 0
Kan eg få salt og pepar? P-o-im--e--o--i--po-e-. P_____ š_ s__ i_ p_____ P-o-i- š- s-l i- p-p-r- ----------------------- Prosim še sol in poper. 0
Kan eg få eit glas vatn? Pr--i---e en-k-z--ec -o-e. P_____ š_ e_ k______ v____ P-o-i- š- e- k-z-r-c v-d-. -------------------------- Prosim še en kozarec vode. 0

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!