Ordliste

nn På restaurant 3   »   ro La restaurant 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [treizeci şi unu]

La restaurant 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. D-r-sc--- -pe--tiv. D_____ u_ a________ D-r-s- u- a-e-i-i-. ------------------- Doresc un aperitiv. 0
Eg vil gjerne ha ein salat. Do--s- o s---tă. D_____ o s______ D-r-s- o s-l-t-. ---------------- Doresc o salată. 0
Eg vil gjerne ha suppe. Do-------s-p-. D_____ o s____ D-r-s- o s-p-. -------------- Doresc o supă. 0
Eg vil gjerne ha dessert. D-r--c un -e-er-. D_____ u_ d______ D-r-s- u- d-s-r-. ----------------- Doresc un desert. 0
Eg vil gjerne ha is med krem. Do-e---o-î--h-ţ--- -u f---că. D_____ o î________ c_ f______ D-r-s- o î-g-e-a-ă c- f-i-c-. ----------------------------- Doresc o îngheţată cu frişcă. 0
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. D--esc fru--e --u -rânză. D_____ f_____ s__ b______ D-r-s- f-u-t- s-u b-â-z-. ------------------------- Doresc fructe sau brânză. 0
Vi vil gjerne ha frukost. Vrem--ă -uăm-m-cul --ju-. V___ s_ l___ m____ d_____ V-e- s- l-ă- m-c-l d-j-n- ------------------------- Vrem să luăm micul dejun. 0
Vi vil gjerne ha middag. Vr----------ă--p-ânzu-. V___ s_ m_____ p_______ V-e- s- m-n-ă- p-â-z-l- ----------------------- Vrem să mâncăm prânzul. 0
Vi vil gjerne ha kveldsmat. V-e- s- c-n--. V___ s_ c_____ V-e- s- c-n-m- -------------- Vrem să cinăm. 0
Kva vil du ha til frukost? C--dor-ţ- la ---u--dej--? C_ d_____ l_ m____ d_____ C- d-r-ţ- l- m-c-l d-j-n- ------------------------- Ce doriţi la micul dejun? 0
Rundstykke med syltetøy og honning? C--f-ă-c---e- şi--ie-e? C_____ c_ g__ ş_ m_____ C-i-l- c- g-m ş- m-e-e- ----------------------- Chiflă cu gem şi miere? 0
Rista brød med pølse og ost? P--ne--r--ită c---al-m ş- ---n--? P____ p______ c_ s____ ş_ b______ P-i-e p-ă-i-ă c- s-l-m ş- b-â-z-? --------------------------------- Pâine prăjită cu salam şi brânză? 0
Eit kokt egg? Un-ou-fi-rt? U_ o_ f_____ U- o- f-e-t- ------------ Un ou fiert? 0
Eit speilegg? Un-oc--? U_ o____ U- o-h-? -------- Un ochi? 0
Ein omelett? O--m--t-? O o______ O o-l-t-? --------- O omletă? 0
Kan eg få ein yoghurt til? Vă-r-g î-că-u- i-u--. V_ r__ î___ u_ i_____ V- r-g î-c- u- i-u-t- --------------------- Vă rog încă un iaurt. 0
Kan eg få salt og pepar? V- -o---nc------ -i p--er. V_ r__ î___ s___ ş_ p_____ V- r-g î-c- s-r- ş- p-p-r- -------------------------- Vă rog încă sare şi piper. 0
Kan eg få eit glas vatn? V--r---un--ahar-----p-. V_ r__ u_ p____ c_ a___ V- r-g u- p-h-r c- a-ă- ----------------------- Vă rog un pahar cu apă. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Romanian (1-100) MP3 Romanian (1-100)
Ingen video funne!

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!