Ordliste

nn På restaurant 3   »   it Al ristorante 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [trentuno]

Al ristorante 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. V------un-a--ipast-. V_____ u_ a_________ V-r-e- u- a-t-p-s-o- -------------------- Vorrei un antipasto. 0
Eg vil gjerne ha ein salat. V-rrei-un-i---l-t-. V_____ u___________ V-r-e- u-’-n-a-a-a- ------------------- Vorrei un’insalata. 0
Eg vil gjerne ha suppe. Vo--ei --------s-ra. V_____ u__ m________ V-r-e- u-a m-n-s-r-. -------------------- Vorrei una minestra. 0
Eg vil gjerne ha dessert. V-r--i ---d----rt. V_____ u_ d_______ V-r-e- u- d-s-e-t- ------------------ Vorrei un dessert. 0
Eg vil gjerne ha is med krem. V--rei-u- --lato -o- -an--. V_____ u_ g_____ c__ p_____ V-r-e- u- g-l-t- c-n p-n-a- --------------------------- Vorrei un gelato con panna. 0
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. V-rre- de--a f-utt--- de--for---gi-. V_____ d____ f_____ o d__ f_________ V-r-e- d-l-a f-u-t- o d-l f-r-a-g-o- ------------------------------------ Vorrei della frutta o del formaggio. 0
Vi vil gjerne ha frukost. V-gl---o--ar- col-zi-ne. V_______ f___ c_________ V-g-i-m- f-r- c-l-z-o-e- ------------------------ Vogliamo fare colazione. 0
Vi vil gjerne ha middag. V-----m- -r------. V_______ p________ V-g-i-m- p-a-z-r-. ------------------ Vogliamo pranzare. 0
Vi vil gjerne ha kveldsmat. V-gl-a-- cena-e. V_______ c______ V-g-i-m- c-n-r-. ---------------- Vogliamo cenare. 0
Kva vil du ha til frukost? Ch--cosa v---te-- --laz--ne? C__ c___ v_____ a c_________ C-e c-s- v-l-t- a c-l-z-o-e- ---------------------------- Che cosa volete a colazione? 0
Rundstykke med syltetøy og honning? P---n- c-- m-rmellata---m-e--? P_____ c__ m_________ e m_____ P-n-n- c-n m-r-e-l-t- e m-e-e- ------------------------------ Panini con marmellata e miele? 0
Rista brød med pølse og ost? T-a---con sal--- e -o--a-g-o? T____ c__ s_____ e f_________ T-a-t c-n s-l-m- e f-r-a-g-o- ----------------------------- Toast con salumi e formaggio? 0
Eit kokt egg? U- -ov----do? U_ u___ s____ U- u-v- s-d-? ------------- Un uovo sodo? 0
Eit speilegg? U- uo-o all’--c--- -i b--? U_ u___ a_________ d_ b___ U- u-v- a-l-o-c-i- d- b-e- -------------------------- Un uovo all’occhio di bue? 0
Ein omelett? Una --i--ata? U__ f________ U-a f-i-t-t-? ------------- Una frittata? 0
Kan eg få ein yoghurt til? A-c--a uno-y------ pe--f-vo--. A_____ u__ y______ p__ f______ A-c-r- u-o y-g-r-, p-r f-v-r-. ------------------------------ Ancora uno yogurt, per favore. 0
Kan eg få salt og pepar? A--o---sa-e e --pe--pe--f--o-e. A_____ s___ e p____ p__ f______ A-c-r- s-l- e p-p-, p-r f-v-r-. ------------------------------- Ancora sale e pepe, per favore. 0
Kan eg få eit glas vatn? A---r- -- bicchier------q-a,---- f--o-e. A_____ u_ b________ d_______ p__ f______ A-c-r- u- b-c-h-e-e d-a-q-a- p-r f-v-r-. ---------------------------------------- Ancora un bicchiere d’acqua, per favore. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!