Ordliste

nn På diskotek   »   pt Na discoteca

46 [førtiseks]

På diskotek

På diskotek

46 [quarenta e seis]

Na discoteca

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
Er det ledig her? E-te-l--a- -s-á------? E___ l____ e___ l_____ E-t- l-g-r e-t- l-v-e- ---------------------- Este lugar está livre? 0
Kan eg få setje meg? Pos----- ----ar-a-ui? P_______ s_____ a____ P-s-o-m- s-n-a- a-u-? --------------------- Posso-me sentar aqui? 0
Gjerne det. Co- -u--o -----r. C__ m____ p______ C-m m-i-o p-a-e-. ----------------- Com muito prazer. 0
Kva synest du om musikken? O -ue---q-e ach- -----s---? O q__ é q__ a___ d_ m______ O q-e é q-e a-h- d- m-s-c-? --------------------------- O que é que acha da música? 0
Litt for høg. U- p-----a-ta -e -a--. U_ p____ a___ d_ m____ U- p-u-o a-t- d- m-i-. ---------------------- Um pouco alta de mais. 0
Men bandet spelar bra. Ma- a---n-a t----b-m. M__ a b____ t___ b___ M-s a b-n-a t-c- b-m- --------------------- Mas a banda toca bem. 0
Er du her ofte, eller? C--tum- --- a-ui -u-----ve--s? C______ v__ a___ m_____ v_____ C-s-u-a v-r a-u- m-i-a- v-z-s- ------------------------------ Costuma vir aqui muitas vezes? 0
Nei, det er fyrste gongen. N-o,-- ---r-m--ra-ve-. N___ é a p_______ v___ N-o- é a p-i-e-r- v-z- ---------------------- Não, é a primeira vez. 0
Eg har aldri vore her. N-----e---v---q--. N____ e_____ a____ N-n-a e-t-v- a-u-. ------------------ Nunca estive aqui. 0
Dansar du? Qu-- -a-çar? Q___ d______ Q-e- d-n-a-? ------------ Quer dançar? 0
Kanskje seinare. S- ----a- -------r-e. S_ c_____ m___ t_____ S- c-l-a- m-i- t-r-e- --------------------- Se calhar mais tarde. 0
Eg er ikkje så flink til å danse. Eu-n---da-ço -u-to-be-. E_ n__ d____ m____ b___ E- n-o d-n-o m-i-o b-m- ----------------------- Eu não danço muito bem. 0
Det er veldig lett. É--uit--fá--l. É m____ f_____ É m-i-o f-c-l- -------------- É muito fácil. 0
Eg skal vise deg. E- m-stro-l--. E_ m__________ E- m-s-r---h-. -------------- Eu mostro-lhe. 0
Nei, ein annan gong. Nã---o--igado / -b--g------i-- -a---ou-ra v--. N___ o_______ / o________ f___ p___ o____ v___ N-o- o-r-g-d- / o-r-g-d-, f-c- p-r- o-t-a v-z- ---------------------------------------------- Não, obrigado / obrigada, fica para outra vez. 0
Ventar du på nokon? Es-á----spe-- -- ---u--? E___ à e_____ d_ a______ E-t- à e-p-r- d- a-g-é-? ------------------------ Está à espera de alguém? 0
Ja, på venen min. S--- es-o--- -s---a-do-meu---m--a-o. S___ e____ à e_____ d_ m__ n________ S-m- e-t-u à e-p-r- d- m-u n-m-r-d-. ------------------------------------ Sim, estou à espera do meu namorado. 0
Der kjem han! A-i-----e-e! A__ v__ e___ A-i v-m e-e- ------------ Ali vem ele! 0

Gen påverkar språket

Kva språk vi snakkar, er avhengig av herkomsten vår. Men gena våre er òg ansvarlege for språket vårt. Det har skotske forskarar funne ut. Dei undersøkte korleis engelsk skil seg frå kinesisk. I det arbeidet fann dei ut at gen òg spelar ei rolle. Fordi gena påverkar korleis hjernen utviklar seg. Det tyder at dei formar hjernestrukturane våre. Dermed blir evna til å lære språk òg forma. Variantar av to gen avgjer dette. Når ein viss variant er sjeldan, utviklar det seg tonespråk. Tonespråk blir altså brukte av folkeslag utan desse genvariantane. I tonespråk avgjer tonehøgda kva orda tyder. Kinesisk er eit døme på tonespråk. Viss genvarianten derimot dominerer, utviklar det seg andre språk. Engelsk er ikkje eit tonespråk. Variantane av dette genet er ikkje jamnt fordelte. Det tyder at dei førekjem i ulik grad i verda. Men språk overlever berre om dei blir vidareførte. For å få til det, må borna kunne imitere språket til foreldra sine. Dei må vere i stand til å lære språket godt. Berre då vil det bli vidareført frå generasjon til generasjon. Den eldre genvarianten er den som er gunstig for tonespråk. Altså fanst det truleg fleire tonespråk før enn no. Men vi må ikkje leggje for stor vekt på genetikken. Han kan berre bidra til å forklare språkutviklinga. Men det finst ikkje eit gen for engelsk, eller eit gen for kinesisk. Alle kan lære eitkvart språk. Du treng ikkje gen til det, berre nyfikne og disiplin!
Visste du?
Thai er et medlem av Tai-Kadai språkfamilien. Det er morsmål til 20 millioner mennesker. I motsetning til de fleste vestlige språk er Thai et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra uttalen. De fleste Thailandske ord består bare av en stavelse. Et ord forandrer betydning ut i fra tonefallet der stavelse snakkes. Totalt sett deles Thai opp i fem forskjellige talemåter. Thai samfunnet var i mange århundrer under strengt organisert hierarki. Dette resulterte i at Thai fortsatt har minst fem forskjellige nivåer av talemåte i dag. Disse varier fra enkle hverdagsspråk til en veldig høflig form av talemåte. I tillegg er Thai delt inn i mange lokale dialekter. Språkets semiotiske system er en hybrid av alfabet og stavelser. Grammatikken er ikke veldig komplisert. Fordi Thai er et isolert språk, er det ingen bøyning. Lær Thai, det er virkelig et fascinerende språk!