Ordliste

nn På diskotek   »   kk Дискотекада

46 [førtiseks]

På diskotek

På diskotek

46 [қырық алты]

46 [qırıq altı]

Дискотекада

[Dïskotekada]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
Er det ledig her? Мына --ын-бо--па? М___ о___ б__ п__ М-н- о-ы- б-с п-? ----------------- Мына орын бос па? 0
M--- orı---os-pa? M___ o___ b__ p__ M-n- o-ı- b-s p-? ----------------- Mına orın bos pa?
Kan eg få setje meg? Қ--ың---а о-ыру-а--ұ-с-- п-? Қ________ о______ р_____ п__ Қ-с-ң-з-а о-ы-у-а р-қ-а- п-? ---------------------------- Қасыңызға отыруға рұқсат па? 0
Qa-ı--zğ- --ırw-- r--sat --? Q________ o______ r_____ p__ Q-s-ñ-z-a o-ı-w-a r-q-a- p-? ---------------------------- Qasıñızğa otırwğa ruqsat pa?
Gjerne det. Әрин-. Ә_____ Ә-и-е- ------ Әрине. 0
Ä-ï-e. Ä_____ Ä-ï-e- ------ Ärïne.
Kva synest du om musikken? С---- музы---ұ-а- ма? С____ м_____ ұ___ м__ С-з-е м-з-к- ұ-а- м-? --------------------- Сізге музыка ұнай ма? 0
S-zg---w-ıka-unay --? S____ m_____ u___ m__ S-z-e m-z-k- u-a- m-? --------------------- Sizge mwzıka unay ma?
Litt for høg. Сәл -------у-ек-н. С__ қ_______ е____ С-л қ-т-ы-а- е-е-. ------------------ Сәл қаттылау екен. 0
Säl qa-tıla----en. S__ q_______ e____ S-l q-t-ı-a- e-e-. ------------------ Säl qattılaw eken.
Men bandet spelar bra. Бі--- т-п өте-жа--ы--йн-й-ы. Б____ т__ ө__ ж____ о_______ Б-р-қ т-п ө-е ж-қ-ы о-н-й-ы- ---------------------------- Бірақ топ өте жақсы ойнайды. 0
B-ra- -o----e --q-ı -yn-y-ı. B____ t__ ö__ j____ o_______ B-r-q t-p ö-e j-q-ı o-n-y-ı- ---------------------------- Biraq top öte jaqsı oynaydı.
Er du her ofte, eller? М---а жиі-б--ас-з-б-? М____ ж__ б______ б__ М-н-а ж-і б-л-с-з б-? --------------------- Мұнда жиі боласыз ба? 0
Mun---jï- -ola--z--a? M____ j__ b______ b__ M-n-a j-i b-l-s-z b-? --------------------- Munda jïi bolasız ba?
Nei, det er fyrste gongen. Жоқ,---рін-і-келу--. Ж___ б______ к______ Ж-қ- б-р-н-і к-л-і-. -------------------- Жоқ, бірінші келуім. 0
Jo----iri-ş- k-lw--. J___ b______ k______ J-q- b-r-n-i k-l-i-. -------------------- Joq, birinşi kelwim.
Eg har aldri vore her. М-н-мұ--- --р-н бол-ағ-н---. М__ м____ б____ б___________ М-н м-н-а б-р-н б-л-а-а-м-н- ---------------------------- Мен мұнда бұрын болмағанмын. 0
Men mun-a---rı- ----ağa--ın. M__ m____ b____ b___________ M-n m-n-a b-r-n b-l-a-a-m-n- ---------------------------- Men munda burın bolmağanmın.
Dansar du? Би-ейсі- бе? Б_______ б__ Б-л-й-і- б-? ------------ Билейсіз бе? 0
B-ley-iz -e? B_______ b__ B-l-y-i- b-? ------------ Bïleysiz be?
Kanskje seinare. Мү-к-н -ей--ірек. М_____ к_________ М-м-і- к-й-н-р-к- ----------------- Мүмкін кейінірек. 0
Mü-k---k--i---e-. M_____ k_________ M-m-i- k-y-n-r-k- ----------------- Mümkin keyinirek.
Eg er ikkje så flink til å danse. Мен ------бил-- -лма-мын. М__ ж____ б____ а________ М-н ж-қ-ы б-л-й а-м-й-ы-. ------------------------- Мен жақсы билей алмаймын. 0
Me---aq-ı --ley a-ma---n. M__ j____ b____ a________ M-n j-q-ı b-l-y a-m-y-ı-. ------------------------- Men jaqsı bïley almaymın.
Det er veldig lett. Бұл ө-----а-. Б__ ө__ о____ Б-л ө-е о-а-. ------------- Бұл өте оңай. 0
B-l ö-e oña-. B__ ö__ o____ B-l ö-e o-a-. ------------- Bul öte oñay.
Eg skal vise deg. М-- -із-е --рс-т---н. М__ с____ к__________ М-н с-з-е к-р-е-е-і-. --------------------- Мен сізге көрсетемін. 0
M-n----ge -örsete--n. M__ s____ k__________ M-n s-z-e k-r-e-e-i-. --------------------- Men sizge körsetemin.
Nei, ein annan gong. Ж-----ас-а--і----лы. Ж___ б____ б__ ж____ Ж-қ- б-с-а б-р ж-л-. -------------------- Жоқ, басқа бір жолы. 0
J--, -asqa -ir ---ı. J___ b____ b__ j____ J-q- b-s-a b-r j-l-. -------------------- Joq, basqa bir jolı.
Ventar du på nokon? Б--е--- --т-п---ы-с-- -а? Б______ к____ о______ б__ Б-р-у-і к-т-п о-ы-с-з б-? ------------------------- Біреуді күтіп отырсыз ба? 0
Bi-e-d- ---ip--t-rs----a? B______ k____ o______ b__ B-r-w-i k-t-p o-ı-s-z b-? ------------------------- Birewdi kütip otırsız ba?
Ja, på venen min. Иә, д-сы--ы. И__ д_______ И-, д-с-м-ы- ------------ Иә, досымды. 0
Ï-----sımd-. Ï__ d_______ Ï-, d-s-m-ı- ------------ Ïä, dosımdı.
Der kjem han! М-не---і-де к-лді. М___ ө__ д_ к_____ М-н- ө-і д- к-л-і- ------------------ Міне өзі де келді. 0
Mine -z- -e ke-d-. M___ ö__ d_ k_____ M-n- ö-i d- k-l-i- ------------------ Mine özi de keldi.

Gen påverkar språket

Kva språk vi snakkar, er avhengig av herkomsten vår. Men gena våre er òg ansvarlege for språket vårt. Det har skotske forskarar funne ut. Dei undersøkte korleis engelsk skil seg frå kinesisk. I det arbeidet fann dei ut at gen òg spelar ei rolle. Fordi gena påverkar korleis hjernen utviklar seg. Det tyder at dei formar hjernestrukturane våre. Dermed blir evna til å lære språk òg forma. Variantar av to gen avgjer dette. Når ein viss variant er sjeldan, utviklar det seg tonespråk. Tonespråk blir altså brukte av folkeslag utan desse genvariantane. I tonespråk avgjer tonehøgda kva orda tyder. Kinesisk er eit døme på tonespråk. Viss genvarianten derimot dominerer, utviklar det seg andre språk. Engelsk er ikkje eit tonespråk. Variantane av dette genet er ikkje jamnt fordelte. Det tyder at dei førekjem i ulik grad i verda. Men språk overlever berre om dei blir vidareførte. For å få til det, må borna kunne imitere språket til foreldra sine. Dei må vere i stand til å lære språket godt. Berre då vil det bli vidareført frå generasjon til generasjon. Den eldre genvarianten er den som er gunstig for tonespråk. Altså fanst det truleg fleire tonespråk før enn no. Men vi må ikkje leggje for stor vekt på genetikken. Han kan berre bidra til å forklare språkutviklinga. Men det finst ikkje eit gen for engelsk, eller eit gen for kinesisk. Alle kan lære eitkvart språk. Du treng ikkje gen til det, berre nyfikne og disiplin!
Visste du?
Thai er et medlem av Tai-Kadai språkfamilien. Det er morsmål til 20 millioner mennesker. I motsetning til de fleste vestlige språk er Thai et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra uttalen. De fleste Thailandske ord består bare av en stavelse. Et ord forandrer betydning ut i fra tonefallet der stavelse snakkes. Totalt sett deles Thai opp i fem forskjellige talemåter. Thai samfunnet var i mange århundrer under strengt organisert hierarki. Dette resulterte i at Thai fortsatt har minst fem forskjellige nivåer av talemåte i dag. Disse varier fra enkle hverdagsspråk til en veldig høflig form av talemåte. I tillegg er Thai delt inn i mange lokale dialekter. Språkets semiotiske system er en hybrid av alfabet og stavelser. Grammatikken er ikke veldig komplisert. Fordi Thai er et isolert språk, er det ingen bøyning. Lær Thai, det er virkelig et fascinerende språk!