Ordliste

nn Stille spørsmål 2   »   pt Fazer perguntas 2

63 [sekstitre]

Stille spørsmål 2

Stille spørsmål 2

63 [sessenta e três]

Fazer perguntas 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
Eg har ein hobby. Eu----ho--m pas---e-p-. E_ t____ u_ p__________ E- t-n-o u- p-s-a-e-p-. ----------------------- Eu tenho um passatempo. 0
Eg spelar tennis. Eu-jog--t-n--. E_ j___ t_____ E- j-g- t-n-s- -------------- Eu jogo tênis. 0
Kvar er det ein tennisbane? On-e-é q----- um -am-- d- t-n-s? O___ é q__ h_ u_ c____ d_ t_____ O-d- é q-e h- u- c-m-o d- t-n-s- -------------------------------- Onde é que há um campo de tênis? 0
Har du ein hobby? Te-s ---um pass-te---? T___ a____ p__________ T-n- a-g-m p-s-a-e-p-? ---------------------- Tens algum passatempo? 0
Eg spelar fotball. E- -ogo f-t--o-. E_ j___ f_______ E- j-g- f-t-b-l- ---------------- Eu jogo futebol. 0
Kvar er det ein fotballbane? On-e----ue -- um --mpo-d--fu---ol? O___ é q__ h_ u_ c____ d_ f_______ O-d- é q-e h- u- c-m-o d- f-t-b-l- ---------------------------------- Onde é que há um campo de futebol? 0
Armen min verker. D---me - braç-. D_____ o b_____ D-i-m- o b-a-o- --------------- Dói-me o braço. 0
Foten og handa mi verker òg. T--bé--m- --e----pé - ---ã-. T_____ m_ d___ o p_ e a m___ T-m-é- m- d-e- o p- e a m-o- ---------------------------- Também me doem o pé e a mão. 0
Kvar er det ein dokter? O--e-é -u- h--u- --dico? O___ é q__ h_ u_ m______ O-d- é q-e h- u- m-d-c-? ------------------------ Onde é que há um médico? 0
Eg har ein bil. E- t-n-- -- c-r--. E_ t____ u_ c_____ E- t-n-o u- c-r-o- ------------------ Eu tenho um carro. 0
Eg har ein motorsykkel òg. Tamb---t-nho--ma mo-a. T_____ t____ u__ m____ T-m-é- t-n-o u-a m-t-. ---------------------- Também tenho uma mota. 0
Kvar er det parkeringsplass? Onde-é--ue -á--m p-r--e--- e---ci--am-nto? O___ é q__ h_ u_ p_____ d_ e______________ O-d- é q-e h- u- p-r-u- d- e-t-c-o-a-e-t-? ------------------------------------------ Onde é que há um parque de estacionamento? 0
Eg har ein genser. Eu-ten----m-pulô---. E_ t____ u_ p_______ E- t-n-o u- p-l-v-r- -------------------- Eu tenho um pulôver. 0
Eg har ei jakke og ei dongeribukse òg. Ta-bém te-h--um -----o---um---c-lç----e ga---. T_____ t____ u_ c_____ e u___ c_____ d_ g_____ T-m-é- t-n-o u- c-s-c- e u-a- c-l-a- d- g-n-a- ---------------------------------------------- Também tenho um casaco e umas calças de ganga. 0
Kvar er vaskemaskina? O--- é-que---t- --------- d- --v-r? O___ é q__ e___ a m______ d_ l_____ O-d- é q-e e-t- a m-q-i-a d- l-v-r- ----------------------------------- Onde é que está a máquina de lavar? 0
Eg har ein tallerk. E---e-ho-u--p-ato. E_ t____ u_ p_____ E- t-n-o u- p-a-o- ------------------ Eu tenho um prato. 0
Eg har ein kniv, ein gaffel og ei skei. Eu--enh- u-a-f--a--um-ga-fo e-----co--er. E_ t____ u__ f____ u_ g____ e u__ c______ E- t-n-o u-a f-c-, u- g-r-o e u-a c-l-e-. ----------------------------------------- Eu tenho uma faca, um garfo e uma colher. 0
Kvar er salt og pepar? Ond--- que e-t-- ---a--e - -i--n-a? O___ é q__ e____ o s__ e a p_______ O-d- é q-e e-t-o o s-l e a p-m-n-a- ----------------------------------- Onde é que estão o sal e a pimenta? 0

Kroppen reagerer på språk!

Vi handsamar språk i hjernen. Når vil høyrer eller les, er hjernen aktiv. Det kan vi måle på ulike måtar. Men det er ikkje berre hjernen som reagerer på språklege stimuli. Nye studiar viser at språket aktiverer kroppen vår. Kroppen vår arbeider når han høyrer eller les visse ord. Det er fyrst og fremst ord som skildrar kroppsreaksjonar. Ordet ‘smile’ er eit godt døme på det. Når vi les ordet, rører vi på smilemusklane. Negative ord kan òg ha ein målbar effekt. Eit døme er ordet ‘smerte’. Kroppen vår viser ein smertereaksjon når vil les dette ordet. Du kan seie at vi imiterer det vi les eller høyrer. Di meir levande språket er, di meir tydelegare reagerer vi på det. Ei presis skildring fører til ein sterk reaksjon. Kroppsaktiviteten vart målt i ein studie. Forsøkspersonane fekk sjå ulike ord. Det var positive og negative ord. Mimikken til forsøkspersonane endra seg under testen. Rørslene til munnen og panna endra seg. Det viser at språket har ein sterk verknad på oss. Ord er meir enn eit kommunikasjonsmiddel. Hjernen vår omset språk til kroppsspråk. Nøyaktig korleis det fungerer, er ikkje forska på enno. Det kan hende funna i studien vil få konsekvensar. Medisinarar drøftar korleis dei best skal behandle pasientar. Fordi mange sjuke menneske må ha lang behandling. Og då blir det prata mykje...