Ordliste

nn Aktivitetar   »   pt Atividades

13 [tretten]

Aktivitetar

Aktivitetar

13 [treze]

Atividades

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
Kva gjer Martha? O-que - -ue-f-- - Ma-ta? O q__ é q__ f__ a M_____ O q-e é q-e f-z a M-r-a- ------------------------ O que é que faz a Marta? 0
Ho arbeider på kontoret. Ela--ra--lh---um -sc--t-rio. E__ t_______ n__ e__________ E-a t-a-a-h- n-m e-c-i-ó-i-. ---------------------------- Ela trabalha num escritório. 0
Ho jobbar med datamaskina. E-a -rab-l-a--o-----p-t-d--. E__ t_______ c__ c__________ E-a t-a-a-h- c-m c-m-u-a-o-. ---------------------------- Ela trabalha com computador. 0
Kvar er Martha? Onde é q-e--st- -a-t-? O___ é q__ e___ M_____ O-d- é q-e e-t- M-r-a- ---------------------- Onde é que está Marta? 0
På kino. No---n---. N_ c______ N- c-n-m-. ---------- No cinema. 0
Ho ser på film. E-a e-tá --ve- -m ---me. E__ e___ a v__ u_ f_____ E-a e-t- a v-r u- f-l-e- ------------------------ Ela está a ver um filme. 0
Kva gjer Peter? O -ue-é que--az - --dro? O q__ é q__ f__ o P_____ O q-e é q-e f-z o P-d-o- ------------------------ O que é que faz o Pedro? 0
Han studerer på universitetet. E-e---t----n- un-ve-sidad-. E__ e_____ n_ u____________ E-e e-t-d- n- u-i-e-s-d-d-. --------------------------- Ele estuda na universidade. 0
Han studerer språk. E---es-uda líng---. E__ e_____ l_______ E-e e-t-d- l-n-u-s- ------------------- Ele estuda línguas. 0
Kvar er Peter? Ond--é --e-e-tá o Pe---? O___ é q__ e___ o P_____ O-d- é q-e e-t- o P-d-o- ------------------------ Onde é que está o Pedro? 0
På kafe. N---af-. N_ c____ N- c-f-. -------- No café. 0
Han drikk kaffi. E-e --b--caf-. E__ b___ c____ E-e b-b- c-f-. -------------- Ele bebe café. 0
Kvar likar dei å gå? Ao--- ---ue---e---osta-------? A____ é q__ e___ g_____ d_ i__ A-n-e é q-e e-e- g-s-a- d- i-? ------------------------------ Aonde é que eles gostam de ir? 0
På konsert. Aos ----ertos. A__ c_________ A-s c-n-e-t-s- -------------- Aos concertos. 0
Dei likar å høyre på musikk. E-e- ---t-m--- o--i--m-sica. E___ g_____ d_ o____ m______ E-e- g-s-a- d- o-v-r m-s-c-. ---------------------------- Eles gostam de ouvir música. 0
Kvar likar dei ikkje å gå? Aon-e --qu- -l-s n---g--tam----i-? A____ é q__ e___ n__ g_____ d_ i__ A-n-e é q-e e-e- n-o g-s-a- d- i-? ---------------------------------- Aonde é que eles não gostam de ir? 0
På diskotek. À dis--teca. À d_________ À d-s-o-e-a- ------------ À discoteca. 0
Dei likar ikkje å danse. E--------g-s-a---e da-ça-. E___ n__ g_____ d_ d______ E-e- n-o g-s-a- d- d-n-a-. -------------------------- Eles não gostam de dançar. 0

Kreolspråk

Visste du at tysk blir tala i Stillehavet òg? Det stemmer faktisk! I delar av Papua Ny-Guinea og Australia pratar dei Unserdeutsch. Det er eit kreolspråk. Kreolspråk oppstår i situasjonar med språkkontakt. Det tyder når fleire ulike språk møter kvarandre. No er mange kreolspråk nesten utdøydde. Likevel pratar framleis 15 millionar menneske eit kreolspråk. Kreolspråk er alltid morsmål. Pidgin-språk er annleis. Pidgin-språk er særs forenkla språkformer. Dei tener berre til enkel kommunikasjon. Dei fleste kreolspråka oppsto i kolonitida. Difor er kreolspråk ofte avleidde av europeiske språk. Eit kjenneteikn på kreolspråk er det avgrensa ordtilfanget. Kreolspråka har òg eit eige lydsystem, dvs. fonologi. Grammatikken i kreolspråka er sterkt forenkla. Innvikla reglar blir heilt enkelt ignorerte. Kreolspråka er ein viktig del av nasjonalidentiteten. Difor finst det mykje litteratur på kreolspråk. For språkforskarar er kreolspråka spesielt interessante. Dei viser korleis språk oppstår og døyr ut. I kreolspråka kan forskarane studere språkutviklinga. Dei viser også at språka kan forandre og tilpasse seg. Fagdisiplinen for å forske på kreolspråk heiter kreolistikk. Ein av dei mest kjende setningane på kreolspråk kjem frå Jamaica. Det var Bob Marley som gjorde han verdskjend – kan du han? Det er No woman, no cry! ( = No, woman, don’t cry!)
Visste du?
Finsk er morsmål for omtrent 5 millioner mennesker. Det betegnes som et Finsk-Ugrisk språk. Det er nært knyttet til Estisk, og i veldig fjern slekt med Ungarsk. Som et uralsk språk skiller den seg sterkt fra det indo-germanske språket. Eksempel på dette er dens agglutinerende språkstruktur. Det betyr at grammatiske funksjoner er uttrykt gjennom suffiks stavelser. Dette er hvorfor lange ord oppstår, som er så typisk Finsk. Et annet kjennemerke på Finsk er dets mange vokaler. Finsk grammatikk deles opp til 15 forskjellige tilfeller. Det er viktig å skille lange og korte lyder i uttalen. Skriftlig og muntlig finsk har en merkbar forskjell fra hverandre. Dette fenomenet er mindre utbredt i andre Europeiske språk. Alt dette gjør Finsk til et vanskelig språk. Men alle regler er konsekvent holdt. Det fine med Finsk er at det er helt logisk!