Ordliste

nn På diskotek   »   ro La discotecă

46 [førtiseks]

På diskotek

På diskotek

46 [patruzeci şi şase]

La discotecă

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Er det ledig her? E------b---lo-u--ac-sta? E___ l____ l____ a______ E-t- l-b-r l-c-l a-e-t-? ------------------------ Este liber locul acesta? 0
Kan eg få setje meg? Po- ---mă aş---lân-ă -um---v-as-r-? P__ s_ m_ a___ l____ d_____________ P-t s- m- a-e- l-n-ă d-m-e-v-a-t-ă- ----------------------------------- Pot să mă aşez lângă dumneavoastră? 0
Gjerne det. Cu-p---e-e. C_ p_______ C- p-ă-e-e- ----------- Cu plăcere. 0
Kva synest du om musikken? Cu---- -- p-r--m-zi--? C__ v_ s_ p___ m______ C-m v- s- p-r- m-z-c-? ---------------------- Cum vi se pare muzica? 0
Litt for høg. Un --- p--- tar-. U_ p__ p___ t____ U- p-c p-e- t-r-. ----------------- Un pic prea tare. 0
Men bandet spelar bra. D-r f-rmaţi--câ-t- -oart--b-n-. D__ f_______ c____ f_____ b____ D-r f-r-a-i- c-n-ă f-a-t- b-n-. ------------------------------- Dar formaţia cântă foarte bine. 0
Er du her ofte, eller? Su-t-ţ--ade-e------? S______ a_____ a____ S-n-e-i a-e-e- a-c-? -------------------- Sunteţi adesea aici? 0
Nei, det er fyrste gongen. Nu- --ta - -r-m--dată. N__ a___ e p____ d____ N-, a-t- e p-i-a d-t-. ---------------------- Nu, asta e prima dată. 0
Eg har aldri vore her. Nu ---m-i---st--i-i--a-- -i-i. N_ a_ m__ f___ n________ a____ N- a- m-i f-s- n-c-o-a-ă a-c-. ------------------------------ Nu am mai fost niciodată aici. 0
Dansar du? D-----i? D_______ D-n-a-i- -------- Dansaţi? 0
Kanskje seinare. Mai t-rz-u po-te. M__ t_____ p_____ M-i t-r-i- p-a-e- ----------------- Mai târziu poate. 0
Eg er ikkje så flink til å danse. Nu ş---------n-ez-aş- d- bi-e. N_ ş___ s_ d_____ a__ d_ b____ N- ş-i- s- d-n-e- a-a d- b-n-. ------------------------------ Nu ştiu să dansez aşa de bine. 0
Det er veldig lett. Es-- ---rt---im-lu. E___ f_____ s______ E-t- f-a-t- s-m-l-. ------------------- Este foarte simplu. 0
Eg skal vise deg. Vă-a---. V_ a____ V- a-ă-. -------- Vă arăt. 0
Nei, ein annan gong. N-,-m-- b-ne--l-ăd-tă. N__ m__ b___ a________ N-, m-i b-n- a-t-d-t-. ---------------------- Nu, mai bine altădată. 0
Ventar du på nokon? A-----aţ--pe --ne--? A________ p_ c______ A-t-p-a-i p- c-n-v-? -------------------- Aşteptaţi pe cineva? 0
Ja, på venen min. D-,--e-priete--- meu. D__ p_ p________ m___ D-, p- p-i-t-n-l m-u- --------------------- Da, pe prietenul meu. 0
Der kjem han! Ui----ă -in-! U___ c_ v____ U-t- c- v-n-! ------------- Uite că vine! 0

Gen påverkar språket

Kva språk vi snakkar, er avhengig av herkomsten vår. Men gena våre er òg ansvarlege for språket vårt. Det har skotske forskarar funne ut. Dei undersøkte korleis engelsk skil seg frå kinesisk. I det arbeidet fann dei ut at gen òg spelar ei rolle. Fordi gena påverkar korleis hjernen utviklar seg. Det tyder at dei formar hjernestrukturane våre. Dermed blir evna til å lære språk òg forma. Variantar av to gen avgjer dette. Når ein viss variant er sjeldan, utviklar det seg tonespråk. Tonespråk blir altså brukte av folkeslag utan desse genvariantane. I tonespråk avgjer tonehøgda kva orda tyder. Kinesisk er eit døme på tonespråk. Viss genvarianten derimot dominerer, utviklar det seg andre språk. Engelsk er ikkje eit tonespråk. Variantane av dette genet er ikkje jamnt fordelte. Det tyder at dei førekjem i ulik grad i verda. Men språk overlever berre om dei blir vidareførte. For å få til det, må borna kunne imitere språket til foreldra sine. Dei må vere i stand til å lære språket godt. Berre då vil det bli vidareført frå generasjon til generasjon. Den eldre genvarianten er den som er gunstig for tonespråk. Altså fanst det truleg fleire tonespråk før enn no. Men vi må ikkje leggje for stor vekt på genetikken. Han kan berre bidra til å forklare språkutviklinga. Men det finst ikkje eit gen for engelsk, eller eit gen for kinesisk. Alle kan lære eitkvart språk. Du treng ikkje gen til det, berre nyfikne og disiplin!
Visste du?
Thai er et medlem av Tai-Kadai språkfamilien. Det er morsmål til 20 millioner mennesker. I motsetning til de fleste vestlige språk er Thai et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra uttalen. De fleste Thailandske ord består bare av en stavelse. Et ord forandrer betydning ut i fra tonefallet der stavelse snakkes. Totalt sett deles Thai opp i fem forskjellige talemåter. Thai samfunnet var i mange århundrer under strengt organisert hierarki. Dette resulterte i at Thai fortsatt har minst fem forskjellige nivåer av talemåte i dag. Disse varier fra enkle hverdagsspråk til en veldig høflig form av talemåte. I tillegg er Thai delt inn i mange lokale dialekter. Språkets semiotiske system er en hybrid av alfabet og stavelser. Grammatikken er ikke veldig komplisert. Fordi Thai er et isolert språk, er det ingen bøyning. Lær Thai, det er virkelig et fascinerende språk!