Ordliste

nn Bli kjent   »   kk Танысу

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [үш]

3 [üş]

Танысу

[Tanısw]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
Hei! С--е-! С_____ С-л-м- ------ Салем! 0
S-l-m! S_____ S-l-m- ------ Salem!
God dag! Қайыр-- күн! Қ______ к___ Қ-й-р-ы к-н- ------------ Қайырлы күн! 0
Qa-ı--- -ün! Q______ k___ Q-y-r-ı k-n- ------------ Qayırlı kün!
Korleis går det? Қ-лай--ң? /-Қалай-ыз? Қ________ / Қ________ Қ-л-й-ы-? / Қ-л-й-ы-? --------------------- Қалайсың? / Қалайсыз? 0
Qa--y-ıñ- / Qala-s--? Q________ / Q________ Q-l-y-ı-? / Q-l-y-ı-? --------------------- Qalaysıñ? / Qalaysız?
Kjem du frå Europa? Еур-падан-ыз ба? Е___________ б__ Е-р-п-д-н-ы- б-? ---------------- Еуропадансыз ба? 0
Ew-o-a---s-z b-? E___________ b__ E-r-p-d-n-ı- b-? ---------------- Ewropadansız ba?
Kjem du frå Amerika? А-ер-к-данс-- -а? А____________ б__ А-е-и-а-а-с-з б-? ----------------- Америкадансыз ба? 0
Amer--adansız -a? A____________ b__ A-e-ï-a-a-s-z b-? ----------------- Amerïkadansız ba?
Kjem du frå Asia? Ази---нсыз--а? А_________ б__ А-и-д-н-ы- б-? -------------- Азиядансыз ба? 0
A---a-an-ız ba? A__________ b__ A-ï-a-a-s-z b-? --------------- Azïyadansız ba?
Kva hotell bur du på? Қ-й --нақ ---- т---ад-ң-з? Қ__ қ____ ү___ т__________ Қ-й қ-н-қ ү-г- т-қ-а-ы-ы-? -------------------------- Қай қонақ үйге тоқтадыңыз? 0
Q-- -------y-e-to-t---ñız? Q__ q____ ü___ t__________ Q-y q-n-q ü-g- t-q-a-ı-ı-? -------------------------- Qay qonaq üyge toqtadıñız?
Kor lenge har du vore her? Ке--ең-зге қа--а б--д-? К_________ қ____ б_____ К-л-е-і-г- қ-н-а б-л-ы- ----------------------- Келгеңізге қанша болды? 0
K-l-eñ-zg- q--şa--oldı? K_________ q____ b_____ K-l-e-i-g- q-n-a b-l-ı- ----------------------- Kelgeñizge qanşa boldı?
Kor lenge skal du vere her? М--да--а--а--олас-з? М____ қ____ б_______ М-н-а қ-н-а б-л-с-з- -------------------- Мұнда қанша боласыз? 0
Mu--- -a----b--a-ı-? M____ q____ b_______ M-n-a q-n-a b-l-s-z- -------------------- Munda qanşa bolasız?
Likar du deg her? С-зге бұл --- ұ--- --? С____ б__ ж__ ұ___ м__ С-з-е б-л ж-р ұ-а- м-? ---------------------- Сізге бұл жер ұнай ма? 0
S-zg- -u- j-----a----? S____ b__ j__ u___ m__ S-z-e b-l j-r u-a- m-? ---------------------- Sizge bul jer unay ma?
Er du på ferie her? Мұнда-д-ма----- --лді--з---? М____ д________ к_______ б__ М-н-а д-м-л-с-а к-л-і-і- б-? ---------------------------- Мұнда демалысқа келдіңіз бе? 0
M-n-- -e-alısqa kel---i--b-? M____ d________ k_______ b__ M-n-a d-m-l-s-a k-l-i-i- b-? ---------------------------- Munda demalısqa keldiñiz be?
Du må besøkje meg ein gong! Ма--- қ----қ- ке-іңіз! М____ қ______ к_______ М-ғ-н қ-н-қ-а к-л-ң-з- ---------------------- Маған қонаққа келіңіз! 0
Mağan----a-q- ke--ñ--! M____ q______ k_______ M-ğ-n q-n-q-a k-l-ñ-z- ---------------------- Mağan qonaqqa keliñiz!
Her er adressa mi. М---у - ме--ң --кен-айым. М____ — м____ м__________ М-н-у — м-н-ң м-к-н-а-ы-. ------------------------- Мынау — менің мекенжайым. 0
M-n--------i---e--------. M____ — m____ m__________ M-n-w — m-n-ñ m-k-n-a-ı-. ------------------------- Mınaw — meniñ mekenjayım.
Sjåast vi i morgon? Е--е- к--де--мі- б-? Е____ к_________ б__ Е-т-ң к-з-е-е-і- б-? -------------------- Ертең кездесеміз бе? 0
Er--ñ kez--sem-z --? E____ k_________ b__ E-t-ñ k-z-e-e-i- b-? -------------------- Erteñ kezdesemiz be?
Orsak, eg har noko anna å gjere. Ө--ніш-- --а----а----жо--арым б-- ---. Ө_______ о____ б____ ж_______ б__ е___ Ө-і-і-к- о-а-, б-с-а ж-с-а-ы- б-р е-і- -------------------------------------- Өкінішке орай, басқа жоспарым бар еді. 0
Ök-n-ş-- ----,--a-q- jo-p-r-m-b----d-. Ö_______ o____ b____ j_______ b__ e___ Ö-i-i-k- o-a-, b-s-a j-s-a-ı- b-r e-i- -------------------------------------- Ökinişke oray, basqa josparım bar edi.
Ha det! Сау -о-- - Сау-б--ың-з! С__ б___ / С__ б_______ С-у б-л- / С-у б-л-ң-з- ----------------------- Сау бол! / Сау болыңыз! 0
Saw --l!-/---- -o-ıñ--! S__ b___ / S__ b_______ S-w b-l- / S-w b-l-ñ-z- ----------------------- Saw bol! / Saw bolıñız!
Vi sjåast! К-р-скен--! К__________ К-р-с-е-ш-! ----------- Көріскенше! 0
Kö-i-----e! K__________ K-r-s-e-ş-! ----------- Köriskenşe!
Ha det så lenge! Т-яу ---д- көр-ске-ш-! Т___ а____ к__________ Т-я- а-а-а к-р-с-е-ш-! ---------------------- Таяу арада көріскенше! 0
Tayaw--------öriske-şe! T____ a____ k__________ T-y-w a-a-a k-r-s-e-ş-! ----------------------- Tayaw arada köriskenşe!

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!