Ordliste

nn Bli kjent   »   en Getting to know others

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [three]

Getting to know others

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (UK) Spel Meir
Hei! Hi! H__ H-! --- Hi! 0
God dag! Hel-o! H_____ H-l-o- ------ Hello! 0
Korleis går det? How--re--ou? H__ a__ y___ H-w a-e y-u- ------------ How are you? 0
Kjem du frå Europa? Do you--ome--r-- -uro-e? D_ y__ c___ f___ E______ D- y-u c-m- f-o- E-r-p-? ------------------------ Do you come from Europe? 0
Kjem du frå Amerika? D- -o--co-e-f-om Am----a? D_ y__ c___ f___ A_______ D- y-u c-m- f-o- A-e-i-a- ------------------------- Do you come from America? 0
Kjem du frå Asia? D--y-u -om--fro-----a? D_ y__ c___ f___ A____ D- y-u c-m- f-o- A-i-? ---------------------- Do you come from Asia? 0
Kva hotell bur du på? In--hi-- -o-el --e y------ying? I_ w____ h____ a__ y__ s_______ I- w-i-h h-t-l a-e y-u s-a-i-g- ------------------------------- In which hotel are you staying? 0
Kor lenge har du vore her? Ho- -on- ---e y----een-her- --r? H__ l___ h___ y__ b___ h___ f___ H-w l-n- h-v- y-u b-e- h-r- f-r- -------------------------------- How long have you been here for? 0
Kor lenge skal du vere her? H-w l--g-will---u--- s-ayi--? H__ l___ w___ y__ b_ s_______ H-w l-n- w-l- y-u b- s-a-i-g- ----------------------------- How long will you be staying? 0
Likar du deg her? Do---u-l------ -e--? D_ y__ l___ i_ h____ D- y-u l-k- i- h-r-? -------------------- Do you like it here? 0
Er du på ferie her? A-- --- here -n--ac-ti--? A__ y__ h___ o_ v________ A-e y-u h-r- o- v-c-t-o-? ------------------------- Are you here on vacation? 0
Du må besøkje meg ein gong! Pl--s-----v-sit -e s--e--me! P_____ d_ v____ m_ s________ P-e-s- d- v-s-t m- s-m-t-m-! ---------------------------- Please do visit me sometime! 0
Her er adressa mi. H--e--s-my---dres-. H___ i_ m_ a_______ H-r- i- m- a-d-e-s- ------------------- Here is my address. 0
Sjåast vi i morgon? Sh--l we se- ---h -t--r t---r---? S____ w_ s__ e___ o____ t________ S-a-l w- s-e e-c- o-h-r t-m-r-o-? --------------------------------- Shall we see each other tomorrow? 0
Orsak, eg har noko anna å gjere. I-am-so-ry--b---I--l--a-y ha---p-an-. I a_ s_____ b__ I a______ h___ p_____ I a- s-r-y- b-t I a-r-a-y h-v- p-a-s- ------------------------------------- I am sorry, but I already have plans. 0
Ha det! B-e! B___ B-e- ---- Bye! 0
Vi sjåast! G--- --e! G___ b___ G-o- b-e- --------- Good bye! 0
Ha det så lenge! S-e---u-----! S__ y__ s____ S-e y-u s-o-! ------------- See you soon! 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + English (UK) (1-100) MP3 English (UK) (1-100)
Ingen video funne!

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!