Ordliste

nn Bli kjent   »   ko 서로 알아가기

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [셋]

3 [ses]

서로 알아가기

seolo al-agagi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Hei! 안녕! 안__ 안-! --- 안녕! 0
a-ny-o--! a________ a-n-e-n-! --------- annyeong!
God dag! 안녕하-요! 안_____ 안-하-요- ------ 안녕하세요! 0
a-n------a-e--! a______________ a-n-e-n-h-s-y-! --------------- annyeonghaseyo!
Korleis går det? 잘--내세요? 잘 지____ 잘 지-세-? ------- 잘 지내세요? 0
jal-jina-se-o? j__ j_________ j-l j-n-e-e-o- -------------- jal jinaeseyo?
Kjem du frå Europa? 당신- 유럽-서-오-어요? 당__ 유___ 오____ 당-은 유-에- 오-어-? -------------- 당신은 유럽에서 오셨어요? 0
d-n-s-n---- yule------- -sy-oss-e---? d__________ y__________ o____________ d-n-s-n-e-n y-l-o---s-o o-y-o-s-e-y-? ------------------------------------- dangsin-eun yuleob-eseo osyeoss-eoyo?
Kjem du frå Amerika? 당신은-미국에서--셨-요? 당__ 미___ 오____ 당-은 미-에- 오-어-? -------------- 당신은 미국에서 오셨어요? 0
da------e-- m--ug-eseo ----os---oyo? d__________ m_________ o____________ d-n-s-n-e-n m-g-g-e-e- o-y-o-s-e-y-? ------------------------------------ dangsin-eun migug-eseo osyeoss-eoyo?
Kjem du frå Asia? 당신은--시------어요? 당__ 아____ 오____ 당-은 아-아-서 오-어-? --------------- 당신은 아시아에서 오셨어요? 0
d----in-----asi--es-o ---eo---eoy-? d__________ a________ o____________ d-n-s-n-e-n a-i---s-o o-y-o-s-e-y-? ----------------------------------- dangsin-eun asia-eseo osyeoss-eoyo?
Kva hotell bur du på? 당---어---텔에---물-요? 당__ 어_ 호___ 머____ 당-은 어- 호-에- 머-러-? ----------------- 당신은 어떤 호텔에서 머물러요? 0
dangs---eun--ot--o- ---e----e- m--m---e---? d__________ e______ h_________ m___________ d-n-s-n-e-n e-t-e-n h-t-l-e-e- m-o-u-l-o-o- ------------------------------------------- dangsin-eun eotteon hotel-eseo meomulleoyo?
Kor lenge har du vore her? 당-은 -- 온 ----나----? 당__ 여_ 온 지 얼__ 됐___ 당-은 여- 온 지 얼-나 됐-요- ------------------- 당신은 여기 온 지 얼마나 됐어요? 0
dan-----eu-----gi-o--ji --lma-a --a----eo--? d__________ y____ o_ j_ e______ d___________ d-n-s-n-e-n y-o-i o- j- e-l-a-a d-a-s---o-o- -------------------------------------------- dangsin-eun yeogi on ji eolmana dwaess-eoyo?
Kor lenge skal du vere her? 당신- 얼마- 오래-----예-? 당__ 얼__ 오_ 머_ 거___ 당-은 얼-나 오- 머- 거-요- ------------------ 당신은 얼마나 오래 머물 거예요? 0
dan-s----u- eolman- o--e -e-m-l-ge--e--? d__________ e______ o___ m_____ g_______ d-n-s-n-e-n e-l-a-a o-a- m-o-u- g-o-e-o- ---------------------------------------- dangsin-eun eolmana olae meomul geoyeyo?
Likar du deg her? 이-이 -음에--어요? 이__ 마__ 들___ 이-이 마-에 들-요- ------------ 이곳이 마음에 들어요? 0
i-os-i-ma-e-m-e-deu----yo? i_____ m_______ d_________ i-o--- m---u--- d-u---o-o- -------------------------- igos-i ma-eum-e deul-eoyo?
Er du på ferie her? 이-에 휴-를----요? 이__ 휴__ 오____ 이-에 휴-를 오-어-? ------------- 이곳에 휴가를 오셨어요? 0
igos-e -y----e-- -sye-ss---yo? i_____ h________ o____________ i-o--- h-u-a-e-l o-y-o-s-e-y-? ------------------------------ igos-e hyugaleul osyeoss-eoyo?
Du må besøkje meg ein gong! 언제----한 ----하세요! 언_ 저_ 한 번 방_____ 언- 저- 한 번 방-하-요- ---------------- 언제 저를 한 번 방문하세요! 0
e--je j-o-e-l-han ---n -angmun-ase-o! e____ j______ h__ b___ b_____________ e-n-e j-o-e-l h-n b-o- b-n-m-n-a-e-o- ------------------------------------- eonje jeoleul han beon bangmunhaseyo!
Her er adressa mi. 이것- 제 주소--. 이__ 제 주____ 이-이 제 주-예-. ----------- 이것이 제 주소예요. 0
igeos------ju-oye-o. i______ j_ j________ i-e-s-i j- j-s-y-y-. -------------------- igeos-i je jusoyeyo.
Sjåast vi i morgon? 내일--로-만날--? 내_ 서_ 만____ 내- 서- 만-까-? ----------- 내일 서로 만날까요? 0
nae-- -e--- --nna-kk--o? n____ s____ m___________ n-e-l s-o-o m-n-a-k-a-o- ------------------------ naeil seolo mannalkkayo?
Orsak, eg har noko anna å gjere. 죄송해요, ----이미 -획- --요. 죄____ 하__ 이_ 계__ 있___ 죄-해-, 하-만 이- 계-이 있-요- --------------------- 죄송해요, 하지만 이미 계획이 있어요. 0
joe----ha--o, haj---n---i --eh--g-- --s-e--o. j____________ h______ i__ g________ i________ j-e-o-g-a-y-, h-j-m-n i-i g-e-o-g-i i-s-e-y-. --------------------------------------------- joesonghaeyo, hajiman imi gyehoeg-i iss-eoyo.
Ha det! 잘 --! 잘 가__ 잘 가-! ----- 잘 가요! 0
j-l---yo! j__ g____ j-l g-y-! --------- jal gayo!
Vi sjåast! 안-히----! 안__ 가___ 안-히 가-요- -------- 안녕히 가세요! 0
a--y-o--hi g-sey-! a_________ g______ a-n-e-n-h- g-s-y-! ------------------ annyeonghi gaseyo!
Ha det så lenge! 곧 만나요! 곧 만___ 곧 만-요- ------ 곧 만나요! 0
g-d----n-y-! g__ m_______ g-d m-n-a-o- ------------ god mannayo!

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Korean (1-100) MP3 Korean (1-100)
Ingen video funne!

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!