Ordliste

nn Bli kjent   »   bg Запознанство

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [три]

3 [tri]

Запознанство

Zapoznanstvo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Hei! З----е-- - -дра-ей--! З_______ / З_________ З-р-в-й- / З-р-в-й-е- --------------------- Здравей! / Здравейте! 0
Zd---e---- Z----e-te! Z_______ / Z_________ Z-r-v-y- / Z-r-v-y-e- --------------------- Zdravey! / Zdraveyte!
God dag! Доб-р-ден! Д____ д___ Д-б-р д-н- ---------- Добър ден! 0
D--y- -e-! D____ d___ D-b-r d-n- ---------- Dobyr den!
Korleis går det? К-к си? К__ с__ К-к с-? ------- Как си? 0
K-- s-? K__ s__ K-k s-? ------- Kak si?
Kjem du frå Europa? От--вроп--л- с--? О_ Е_____ л_ с___ О- Е-р-п- л- с-е- ----------------- От Европа ли сте? 0
O--Ye-r-pa--i ste? O_ Y______ l_ s___ O- Y-v-o-a l- s-e- ------------------ Ot Yevropa li ste?
Kjem du frå Amerika? О--А--р--- -и ---? О_ А______ л_ с___ О- А-е-и-а л- с-е- ------------------ От Америка ли сте? 0
O--Ame--k---i-s--? O_ A______ l_ s___ O- A-e-i-a l- s-e- ------------------ Ot Amerika li ste?
Kjem du frå Asia? От-Аз------с--? О_ А___ л_ с___ О- А-и- л- с-е- --------------- От Азия ли сте? 0
O--Az--a--i-ste? O_ A____ l_ s___ O- A-i-a l- s-e- ---------------- Ot Aziya li ste?
Kva hotell bur du på? В-ко---о--л-с-- -----нали? В к__ х____ с__ о_________ В к-й х-т-л с-е о-с-д-а-и- -------------------------- В кой хотел сте отседнали? 0
V-k-- k----l -t- -ts------? V k__ k_____ s__ o_________ V k-y k-o-e- s-e o-s-d-a-i- --------------------------- V koy khotel ste otsednali?
Kor lenge har du vore her? Ко-ко ---г- -те---к? К____ д____ с__ т___ К-л-о д-л-о с-е т-к- -------------------- Колко дълго сте тук? 0
Kolk--d--go ste -uk? K____ d____ s__ t___ K-l-o d-l-o s-e t-k- -------------------- Kolko dylgo ste tuk?
Kor lenge skal du vere her? Кол-о вр--е -е ос---е--? К____ в____ щ_ о________ К-л-о в-е-е щ- о-т-н-т-? ------------------------ Колко време ще останете? 0
Ko-ko-v-----s-che-ostane-e? K____ v____ s____ o________ K-l-o v-e-e s-c-e o-t-n-t-? --------------------------- Kolko vreme shche ostanete?
Likar du deg her? Х--ес---л--Ви -у-? Х______ л_ В_ т___ Х-р-с-а л- В- т-к- ------------------ Харесва ли Ви тук? 0
Kh---s-- ---V-----? K_______ l_ V_ t___ K-a-e-v- l- V- t-k- ------------------- Kharesva li Vi tuk?
Er du på ferie her? Ви--на-почи--а-----те----? В__ н_ п______ л_ с__ т___ В-е н- п-ч-в-а л- с-е т-к- -------------------------- Вие на почивка ли сте тук? 0
Vi- na p-chi-ka l---te-tu-? V__ n_ p_______ l_ s__ t___ V-e n- p-c-i-k- l- s-e t-k- --------------------------- Vie na pochivka li ste tuk?
Du må besøkje meg ein gong! Ел--е -и на--о-т-! Е____ м_ н_ г_____ Е-а-е м- н- г-с-и- ------------------ Елате ми на гости! 0
E------i na----t-! E____ m_ n_ g_____ E-a-e m- n- g-s-i- ------------------ Elate mi na gosti!
Her er adressa mi. Е-о -дре-а---. Е__ а_____ м__ Е-о а-р-с- м-. -------------- Ето адреса ми. 0
E-o ad---a m-. E__ a_____ m__ E-o a-r-s- m-. -------------- Eto adresa mi.
Sjåast vi i morgon? Щ--с--в-д-- ли-утре? Щ_ с_ в____ л_ у____ Щ- с- в-д-м л- у-р-? -------------------- Ще се видим ли утре? 0
S-c-e--e----im li ----? S____ s_ v____ l_ u____ S-c-e s- v-d-m l- u-r-? ----------------------- Shche se vidim li utre?
Orsak, eg har noko anna å gjere. С--а--------ече-им-- --щ--пре----. С_________ в___ и___ н___ п_______ С-ж-л-в-м- в-ч- и-а- н-щ- п-е-в-д- ---------------------------------- Съжалявам, вече имам нещо предвид. 0
S--ha----am- -e-he--m-m--es-c-o p---vi-. S___________ v____ i___ n______ p_______ S-z-a-y-v-m- v-c-e i-a- n-s-c-o p-e-v-d- ---------------------------------------- Syzhalyavam, veche imam neshcho predvid.
Ha det! Ч-о! Ч___ Ч-о- ---- Чао! 0
Chao! C____ C-a-! ----- Chao!
Vi sjåast! До-и--а--! Д_________ Д-в-ж-а-е- ---------- Довиждане! 0
D--------e! D__________ D-v-z-d-n-! ----------- Dovizhdane!
Ha det så lenge! Д- -к---! Д_ с_____ Д- с-о-о- --------- До скоро! 0
Do--kor-! D_ s_____ D- s-o-o- --------- Do skoro!

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!