Ordliste

nn Bli kjent   »   hu Megismerkedés

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [három]

Megismerkedés

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hungarian Spel Meir
Hei! Sz-a! S____ S-i-! ----- Szia! 0
God dag! Jó-na---! J_ n_____ J- n-p-t- --------- Jó napot! 0
Korleis går det? Ho-y va-y? H___ v____ H-g- v-g-? ---------- Hogy vagy? 0
Kjem du frå Europa? Ön--------ól jö-? / ---e-r--ai? Ö_ E________ j___ / Ö_ e_______ Ö- E-r-p-b-l j-n- / Ö- e-r-p-i- ------------------------------- Ön Európából jön? / Ön európai? 0
Kjem du frå Amerika? Ö--A-e-i----l ---- - Ön a----k--? Ö_ A_________ j___ / Ö_ a________ Ö- A-e-i-á-ó- j-n- / Ö- a-e-i-a-? --------------------------------- Ön Amerikából jön? / Ön amerikai? 0
Kjem du frå Asia? Ö--Á-s-ábó- j-n? /--- ---ia-? Ö_ Á_______ j___ / Ö_ á______ Ö- Á-s-á-ó- j-n- / Ö- á-s-a-? ----------------------------- Ön Ázsiából jön? / Ön ázsiai? 0
Kva hotell bur du på? Mel-ik ho--l--- la-ik? M_____ h_______ l_____ M-l-i- h-t-l-e- l-k-k- ---------------------- Melyik hotelben lakik? 0
Kor lenge har du vore her? Mi-ta van már-i-t? M____ v__ m__ i___ M-ó-a v-n m-r i-t- ------------------ Mióta van már itt? 0
Kor lenge skal du vere her? M-d-ig--ara-? M_____ m_____ M-d-i- m-r-d- ------------- Meddig marad? 0
Likar du deg her? Te-s--- -nne- itt? T______ ö____ i___ T-t-z-k ö-n-k i-t- ------------------ Tetszik önnek itt? 0
Er du på ferie her? Ön--tt n--ral? Ö_ i__ n______ Ö- i-t n-a-a-? -------------- Ön itt nyaral? 0
Du må besøkje meg ein gong! Lá--gas-o----g --ysz-r! L_________ m__ e_______ L-t-g-s-o- m-g e-y-z-r- ----------------------- Látogasson meg egyszer! 0
Her er adressa mi. Itt ------ ---c--em. I__ v__ a_ é_ c_____ I-t v-n a- é- c-m-m- -------------------- Itt van az én címem. 0
Sjåast vi i morgon? Lá--u---g-mást ho----? L_____ e______ h______ L-t-u- e-y-á-t h-l-a-? ---------------------- Látjuk egymást holnap? 0
Orsak, eg har noko anna å gjere. S-j--l-m- már--ás--erve-----. S________ m__ m__ t_____ v___ S-j-á-o-, m-r m-s t-r-e- v-n- ----------------------------- Sajnálom, már más tervem van. 0
Ha det! S-ia- ----sz-á-!-(-i--á---!-/---ak ----sz--és--l!) S____ / V_______ (_________ / C___ e______________ S-i-! / V-s-l-t- (-i-y-z-t- / C-a- e-k-s-ö-é-n-l-) -------------------------------------------------- Szia! / Viszlát! (Vigyázat! / Csak elköszönésnél!) 0
Vi sjåast! Vi----t---ás-a! V______________ V-s-o-t-á-á-r-! --------------- Viszontlátásra! 0
Ha det så lenge! Nem--kár- ----lkozu-k! /-- -öz-li-vi---ntl--ásra! N________ t___________ / A k_____ v______________ N-m-o-á-a t-l-l-o-u-k- / A k-z-l- v-s-o-t-á-á-r-! ------------------------------------------------- Nemsokára találkozunk! / A közeli viszontlátásra! 0

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!