Ordliste

nn Bli kjent   »   el Γνωρίζω

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [τρία]

3 [tría]

Γνωρίζω

Gnōrízō

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Greek Spel Meir
Hei! Γ--α! Γ____ Γ-ι-! ----- Γεια! 0
Geia! G____ G-i-! ----- Geia!
God dag! Καλ--έρα! Κ________ Κ-λ-μ-ρ-! --------- Καλημέρα! 0
K---mé-a! K________ K-l-m-r-! --------- Kalēméra!
Korleis går det? Τι-κάνε---------κά-ε-ε; Τ_ κ______ / Τ_ κ______ Τ- κ-ν-ι-; / Τ- κ-ν-τ-; ----------------------- Τι κάνεις; / Τι κάνετε; 0
Ti ----i-- /-T---á-e-e? T_ k______ / T_ k______ T- k-n-i-? / T- k-n-t-? ----------------------- Ti káneis? / Ti kánete?
Kjem du frå Europa? Ε---- α-- τ-ν-Ευρώπ-; Ε____ α__ τ__ Ε______ Ε-σ-ε α-ό τ-ν Ε-ρ-π-; --------------------- Είστε από την Ευρώπη; 0
Eís-e--p- -ēn -u-ṓ-ē? E____ a__ t__ E______ E-s-e a-ó t-n E-r-p-? --------------------- Eíste apó tēn Eurṓpē?
Kjem du frå Amerika? Εί--ε -π- -η--Α------; Ε____ α__ τ__ Α_______ Ε-σ-ε α-ό τ-ν Α-ε-ι-ή- ---------------------- Είστε από την Αμερική; 0
E-s-e--pó-t-n-A-e-ikḗ? E____ a__ t__ A_______ E-s-e a-ó t-n A-e-i-ḗ- ---------------------- Eíste apó tēn Amerikḗ?
Kjem du frå Asia? Ε--τε από την----α; Ε____ α__ τ__ Α____ Ε-σ-ε α-ό τ-ν Α-ί-; ------------------- Είστε από την Ασία; 0
Eíste --ó -ēn A---? E____ a__ t__ A____ E-s-e a-ó t-n A-í-? ------------------- Eíste apó tēn Asía?
Kva hotell bur du på? Σε --ι----ν-δ---ί- -έ----; Σ_ π___ ξ_________ μ______ Σ- π-ι- ξ-ν-δ-χ-ί- μ-ν-τ-; -------------------------- Σε ποιο ξενοδοχείο μένετε; 0
Se poio -e--docheío m--et-? S_ p___ x__________ m______ S- p-i- x-n-d-c-e-o m-n-t-? --------------------------- Se poio xenodocheío ménete?
Kor lenge har du vore her? Π-σ-ν --ι-ό εί-τε -δ-----; Π____ κ____ ε____ ή__ ε___ Π-σ-ν κ-ι-ό ε-σ-ε ή-η ε-ώ- -------------------------- Πόσον καιρό είστε ήδη εδώ; 0
Póso- k---- --s-e ḗ-- edṓ? P____ k____ e____ ḗ__ e___ P-s-n k-i-ó e-s-e ḗ-ē e-ṓ- -------------------------- Póson kairó eíste ḗdē edṓ?
Kor lenge skal du vere her? Πό-ο-θα----νετε; Π___ θ_ μ_______ Π-σ- θ- μ-ί-ε-ε- ---------------- Πόσο θα μείνετε; 0
Pó-- tha ---ne--? P___ t__ m_______ P-s- t-a m-í-e-e- ----------------- Póso tha meínete?
Likar du deg her? Σ-ς--ρ-σ-ι ε--; Σ__ α_____ ε___ Σ-ς α-έ-ε- ε-ώ- --------------- Σας αρέσει εδώ; 0
Sas-a-és-i e-ṓ? S__ a_____ e___ S-s a-é-e- e-ṓ- --------------- Sas arései edṓ?
Er du på ferie her? Κάν----δι-κ---ς ---; Κ_____ δ_______ ε___ Κ-ν-τ- δ-α-ο-έ- ε-ώ- -------------------- Κάνετε διακοπές εδώ; 0
Kán-te-d-a-opé- --ṓ? K_____ d_______ e___ K-n-t- d-a-o-é- e-ṓ- -------------------- Kánete diakopés edṓ?
Du må besøkje meg ein gong! Π-ρ--έ-ω ε-ί-κ-ψή -ας! Π_______ ε_______ σ___ Π-ρ-μ-ν- ε-ί-κ-ψ- σ-ς- ---------------------- Περιμένω επίσκεψή σας! 0
P-r-m--ō ep--ke-s- --s! P_______ e________ s___ P-r-m-n- e-í-k-p-ḗ s-s- ----------------------- Periménō epískepsḗ sas!
Her er adressa mi. Ο-ίστε - δι--θ---ή μο-. Ο_____ η δ________ μ___ Ο-ί-τ- η δ-ε-θ-ν-ή μ-υ- ----------------------- Ορίστε η διεύθυνσή μου. 0
O--s-e - di--thyn-ḗ ---. O_____ ē d_________ m___ O-í-t- ē d-e-t-y-s- m-u- ------------------------ Oríste ē dieúthynsḗ mou.
Sjåast vi i morgon? Θα -- -ούμ- αύρι-; Θ_ τ_ π____ α_____ Θ- τ- π-ύ-ε α-ρ-ο- ------------------ Θα τα πούμε αύριο; 0
Th--t- p--m--a-ri-? T__ t_ p____ a_____ T-a t- p-ú-e a-r-o- ------------------- Tha ta poúme aúrio?
Orsak, eg har noko anna å gjere. Λ--άμαι,--χ----------νίσ-ι --τ-. Λ_______ έ__ ή__ κ________ κ____ Λ-π-μ-ι- έ-ω ή-η κ-ν-ν-σ-ι κ-τ-. -------------------------------- Λυπάμαι, έχω ήδη κανονίσει κάτι. 0
L-pám--, -c---ḗd--k-n--ís-i k-t-. L_______ é___ ḗ__ k________ k____ L-p-m-i- é-h- ḗ-ē k-n-n-s-i k-t-. --------------------------------- Lypámai, échō ḗdē kanonísei káti.
Ha det! Α-τίο! Α_____ Α-τ-ο- ------ Αντίο! 0
Ant--! A_____ A-t-o- ------ Antío!
Vi sjåast! Ε-ς τ--επα---ε--! Ε__ τ_ ε_________ Ε-ς τ- ε-α-ι-ε-ν- ----------------- Εις το επανιδείν! 0
E---to --an-d--n! E__ t_ e_________ E-s t- e-a-i-e-n- ----------------- Eis to epanideín!
Ha det så lenge! Τ- -α---έ--! Τ_ ξ________ Τ- ξ-ν-λ-μ-! ------------ Τα ξαναλέμε! 0
T--x-nal---! T_ x________ T- x-n-l-m-! ------------ Ta xanaléme!

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!