Ordliste

nn Bli kjent   »   ro A face cunoştinţă

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [trei]

A face cunoştinţă

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Hei! C---! C____ C-a-! ----- Ceau! 0
God dag! Bu-ă-z---! B___ z____ B-n- z-u-! ---------- Bună ziua! 0
Korleis går det? Cu--îţ- -e---? C__ î__ m_____ C-m î-i m-r-e- -------------- Cum îţi merge? 0
Kjem du frå Europa? Ven--- di- Eu----? V_____ d__ E______ V-n-ţ- d-n E-r-p-? ------------------ Veniţi din Europa? 0
Kjem du frå Amerika? V-niţi d---Ame----? V_____ d__ A_______ V-n-ţ- d-n A-e-i-a- ------------------- Veniţi din America? 0
Kjem du frå Asia? V--i-i-d-n A--a? V_____ d__ A____ V-n-ţ- d-n A-i-? ---------------- Veniţi din Asia? 0
Kva hotell bur du på? Î- c-r---o-el---c----? Î_ c___ h____ l_______ Î- c-r- h-t-l l-c-i-i- ---------------------- În care hotel locuiţi? 0
Kor lenge har du vore her? De-c-n--s--t-ţi --c-? D_ c___ s______ a____ D- c-n- s-n-e-i a-c-? --------------------- De când sunteţi aici? 0
Kor lenge skal du vere her? C-t-r---n-ţ-? C__ r________ C-t r-m-n-ţ-? ------------- Cât rămâneţi? 0
Likar du deg her? Vă-pl-c--a-c-? V_ p____ a____ V- p-a-e a-c-? -------------- Vă place aici? 0
Er du på ferie her? Vă -et-ec--i -oncediul aic-? V_ p________ c________ a____ V- p-t-e-e-i c-n-e-i-l a-c-? ---------------------------- Vă petreceţi concediul aici? 0
Du må besøkje meg ein gong! Să-m--v--i-aţi! S_ m_ v________ S- m- v-z-t-ţ-! --------------- Să mă vizitaţi! 0
Her er adressa mi. Aic--e--e -d--s- -ea. A___ e___ a_____ m___ A-c- e-t- a-r-s- m-a- --------------------- Aici este adresa mea. 0
Sjåast vi i morgon? Ne v-d-m-mâi-e? N_ v____ m_____ N- v-d-m m-i-e- --------------- Ne vedem mâine? 0
Orsak, eg har noko anna å gjere. Îmi-pa-e--ău, -a- d-j- -- -la-ur-. Î__ p___ r___ d__ d___ a_ p_______ Î-i p-r- r-u- d-r d-j- a- p-a-u-i- ---------------------------------- Îmi pare rău, dar deja am planuri. 0
Ha det! C-au! C____ C-a-! ----- Ceau! 0
Vi sjåast! La ----d---! L_ r________ L- r-v-d-r-! ------------ La revedere! 0
Ha det så lenge! P-----ân-! P_ c______ P- c-r-n-! ---------- Pe curând! 0

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!