Ordliste

nn På flyplassen   »   uz Aeroportda

35 [trettifem]

På flyplassen

På flyplassen

35 [ottiz besh]

Aeroportda

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Uzbek Spel Meir
Eg vil gjerne kjøpe billett til Aten, takk. M-- A-i---a--a-v-z -r-n-----o-ch----. M__ A______ p_____ b___ q____________ M-n A-i-a-a p-r-o- b-o- q-l-o-c-i-a-. ------------------------------------- Men Afinaga parvoz bron qilmoqchiman. 0
Er det direktefly? U -----vsiz-u-had---- pa-voz--? U t________ u________ p________ U t-x-o-s-z u-h-d-g-n p-r-o-m-? ------------------------------- U toxtovsiz uchadigan parvozmi? 0
Eg vil gjerne sitje ved vindauget, ikkje-røykar. De-a-----i -r-n-i---i--i-o-- -h-ki---y-i. D_________ o_______ i_______ c___________ D-r-z-d-g- o-i-d-q- i-t-m-s- c-e-i-m-y-i- ----------------------------------------- Derazadagi orindiq, iltimos, chekilmaydi. 0
Eg vil gjerne stadfeste bestillinga mi. Me- b--u--mamni-ma-ul-amo-c-iman. M__ b__________ m________________ M-n b-y-r-m-m-i m-q-l-a-o-c-i-a-. --------------------------------- Men buyurtmamni maqullamoqchiman. 0
Eg vil gjerne avbestille. M---ba-dlovim-i -ekor-qilmo-------. M__ b__________ b____ q____________ M-n b-n-l-v-m-i b-k-r q-l-o-c-i-a-. ----------------------------------- Men bandlovimni bekor qilmoqchiman. 0
Eg vil gjerne endre bestillinga mi. Me----n--o-i--- o-g-rti--o--h-m--. M__ b__________ o_________________ M-n b-n-l-v-m-i o-g-r-i-m-q-h-m-n- ---------------------------------- Men bandlovimni ozgartirmoqchiman. 0
Når går neste fly til Roma? Rimga-keyi--- sa-o-yo--qa--on? R____ k______ s_______ q______ R-m-a k-y-n-i s-m-l-o- q-c-o-? ------------------------------ Rimga keyingi samolyot qachon? 0
Har de to ledige plassar? Ik-ita--o--qo----i? I_____ j__ q_______ I-k-t- j-y q-l-i-i- ------------------- Ikkita joy qoldimi? 0
Nei, vi har berre ein ledig plass. Y----b---- fa--- bitt--j-- q-l--. Y___ b____ f____ b____ j__ q_____ Y-q- b-z-a f-q-t b-t-a j-y q-l-i- --------------------------------- Yoq, bizda faqat bitta joy qoldi. 0
Når landar vi? qac-on--o---iz q_____ q______ q-c-o- q-n-m-z -------------- qachon qonamiz 0
Når er vi framme? bi----c--- u-ye-dam-z b__ q_____ u y_______ b-z q-c-o- u y-r-a-i- --------------------- biz qachon u yerdamiz 0
Når går det buss til sentrum? S-a-ar m--kazi-a --t-----qa-h----o----? S_____ m________ a______ q_____ b______ S-a-a- m-r-a-i-a a-t-b-s q-c-o- b-r-d-? --------------------------------------- Shahar markaziga avtobus qachon boradi? 0
Er dette kofferten din? B---izn-ng c-a-a-oni-----i? B_ s______ c_______________ B- s-z-i-g c-a-a-o-i-g-z-i- --------------------------- Bu sizning chamadoningizmi? 0
Er dette veska di? Bu ----in- ----a-gi--i? B_ s______ s___________ B- s-z-i-g s-m-a-g-z-i- ----------------------- Bu sizning sumkangizmi? 0
Er dette bagasjen din? B- -iz-i-g---king-z--? B_ s______ y__________ B- s-z-i-g y-k-n-i-m-? ---------------------- Bu sizning yukingizmi? 0
Kor mykje bagasje kan eg ta med? O--- -ilan----ch- y-----ish---mu-ki-? O___ b____ q_____ y__ o______ m______ O-i- b-l-n q-n-h- y-k o-i-h-m m-m-i-? ------------------------------------- Ozim bilan qancha yuk olishim mumkin? 0
Tjue kilo. Yi---ma-fu--. Y______ f____ Y-g-r-a f-n-. ------------- Yigirma funt. 0
Kva? Berre tjue kilo? Ni-a--ati----i---ma-kil---am-m-? N____ a____ y______ k___________ N-m-, a-i-i y-g-r-a k-l-g-a-m-i- -------------------------------- Nima, atigi yigirma kilogrammmi? 0

Læring endrar hjernen

Den som driv mykje med sport, formar kroppen sin. Men det er tydelegvis mogleg å forme hjernen sin òg. Det tyder at den som vil lære språk, ikkje berre treng talent. Like viktig er det å øve jamnt. Fordi å øve har god påverknad på strukturar i hjernen. Sjølvsagt er språkøyra for det meste arveleg. Trass det kan intensiv trening endre visse hjernestrukturar. Storleiken på talesenteret aukar. Nervecellene hjå folk som øver mykje, blir òg endra. Lenge trudde vi at hjernen ikkje kan endrast. Vi trudde at det vi ikkje lærte som born, kom vi aldri til å lære. Hjerneforskarar har kome til ei heilt anna slutning. Dei kan vise at hjernen vår kan endrast heile livet. Du kan seie at hjernen fungerer som ein muskel. Difor kan han halde fram å vekse til langt opp i åra. Kvart sanseinntrykk blir handsama i hjernen. Når hjernen er godt trena, handsamar han inntrykk mykje betre. Det tyder at han arbeider snøggare og meir effektivt. Dette gjeld like mykje både hjå unge og gamle. Men du treng ikkje plent studere for at hjernen skal få trening. Lesing er òg god øving. Særleg er vanskeleg litteratur bra for språksenteret vårt. Det tyder at ordtilfanget vårt veks. Vidare blir språkkjensla vår betre. Det er interessant å merke seg at ikkje berre språksenteret arbeider med språk. Motorikkområdet handsamar òg nytt stoff. Difor er det viktig å stimulere heile hjernen så ofte som råd. Altså: Tren både hjernen OG kroppen!
Visste du?
Portugisisk er et av de Romanske språkene. Det er nært beslektet med Spansk og Katalansk. Det utviklet seg fra den vulgære latinen til Romerske soldater. Europeisk Portugisisk er morsmål for om lag 10 millioner mennesker. Det er et av de store språkene i verden. Dette er på grunn av Portugals fortid som en kolonimakt. I det 15. og 16. århundre brakte sjøfolk språket til andre kontinenter. Portugisisk er fortsatt snakket i deler av Afrika og Asia. Europeisk Portugisisk blir brukt i disse kontinentene. I Brasil er det annerledes. Språket snakkes med noen spesielle funksjoner og regnes som en egen form. Men Portugisere og Brasilianere forstår hverandre helt greit. Totalt sett over hele verden er det mer enn 240 millioner mennesker som snakker Portugisisk. I tillegg er det ca. 20 Kreolske språk som er basert på Portugisisk. Portugisisk er et verdens språk.