Ordliste

nn På flyplassen   »   be У аэрапорце

35 [trettifem]

På flyplassen

På flyplassen

35 [трыццаць пяць]

35 [trytstsats’ pyats’]

У аэрапорце

U aeraportse

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Eg vil gjerne kjøpe billett til Aten, takk. Я х---ў----/ хац-л- ---з---а-іравац--б-л---н-------у-Аф---. Я х____ б_ / х_____ б_ з____________ б____ н_ р___ у А_____ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- з-б-а-і-а-а-ь б-л-т н- р-й- у А-і-ы- ----------------------------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы забраніраваць білет на рэйс у Афіны. 0
Y- kha-se---y / k-at---a-by--abr-nіr--ats’ bі--t-na----- u----n-. Y_ k______ b_ / k_______ b_ z_____________ b____ n_ r___ u A_____ Y- k-a-s-u b- / k-a-s-l- b- z-b-a-і-a-a-s- b-l-t n- r-y- u A-і-y- ----------------------------------------------------------------- Ya khatseu by / khatsela by zabranіravats’ bіlet na reys u Afіny.
Er det direktefly? Г--- ----а--дач-ы рэ--? Г___ б___________ р____ Г-т- б-с-а-а-а-н- р-й-? ----------------------- Гэта беспасадачны рэйс? 0
G-t- be-----dach-y--e-s? G___ b____________ r____ G-t- b-s-a-a-a-h-y r-y-? ------------------------ Geta bespasadachny reys?
Eg vil gjerne sitje ved vindauget, ikkje-røykar. Кал- -а-ка,-месца-ля--кна -----о---дл---екур-о-. К___ л_____ м____ л_ а___ ў с_____ д__ н________ К-л- л-с-а- м-с-а л- а-н- ў с-л-н- д-я н-к-р-о-. ------------------------------------------------ Калі ласка, месца ля акна ў салоне для некурцоў. 0
Kal--l-s-a--m--tsa -ya ---a-u s----e ---a n--u---ou. K___ l_____ m_____ l__ a___ u s_____ d___ n_________ K-l- l-s-a- m-s-s- l-a a-n- u s-l-n- d-y- n-k-r-s-u- ---------------------------------------------------- Kalі laska, mestsa lya akna u salone dlya nekurtsou.
Eg vil gjerne stadfeste bestillinga mi. Я-х-це- б--- ха-----бы п-----дзі-ь ---- --а--р--а--е. Я х____ б_ / х_____ б_ п__________ с___ б____________ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- п-ц-е-д-і-ь с-а- б-а-і-а-а-н-. ----------------------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы пацвердзіць сваё браніраванне. 0
Y---ha--eu----- -h-t--l- b- p---ve---іt-’ -va----a----van--. Y_ k______ b_ / k_______ b_ p____________ s___ b____________ Y- k-a-s-u b- / k-a-s-l- b- p-t-v-r-z-t-’ s-a- b-a-і-a-a-n-. ------------------------------------------------------------ Ya khatseu by / khatsela by patsverdzіts’ svae branіravanne.
Eg vil gjerne avbestille. Я---цеў б-----а--ла -ы--н-л-в--ь--------ані---анне. Я х____ б_ / х_____ б_ а________ с___ б____________ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- а-у-я-а-ь с-а- б-а-і-а-а-н-. --------------------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы ануляваць сваё браніраванне. 0
Y- k-atseu by-----a-s--a ---a--l--va-s’ s-a----a-----anne. Y_ k______ b_ / k_______ b_ a__________ s___ b____________ Y- k-a-s-u b- / k-a-s-l- b- a-u-y-v-t-’ s-a- b-a-і-a-a-n-. ---------------------------------------------------------- Ya khatseu by / khatsela by anulyavats’ svae branіravanne.
Eg vil gjerne endre bestillinga mi. Я--а--ў-бы-/ -ац-л--б----рабра-і-а-а--. Я х____ б_ / х_____ б_ п_______________ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- п-р-б-а-і-а-а-ь- --------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы перабраніраваць. 0
Y--k-ats----y - k---se-a-b---e--br--іr-v--s-. Y_ k______ b_ / k_______ b_ p________________ Y- k-a-s-u b- / k-a-s-l- b- p-r-b-a-і-a-a-s-. --------------------------------------------- Ya khatseu by / khatsela by perabranіravats’.
Når går neste fly til Roma? Кал----л--ае на-т---ы--ама-ёт у Р-м? К___ в______ н_______ с______ у Р___ К-л- в-л-т-е н-с-у-н- с-м-л-т у Р-м- ------------------------------------ Калі вылятае наступны самалёт у Рым? 0
Ka-- vy-yata- -----p--------et - --m? K___ v_______ n_______ s______ u R___ K-l- v-l-a-a- n-s-u-n- s-m-l-t u R-m- ------------------------------------- Kalі vylyatae nastupny samalet u Rym?
Har de to ledige plassar? Ц- ё--ь -ш------ -----д-ы--ме-цы? Ц_ ё___ я___ д__ с________ м_____ Ц- ё-ц- я-ч- д-а с-а-о-н-я м-с-ы- --------------------------------- Ці ёсць яшчэ два свабодныя месцы? 0
Ts- -ost-’--as-c-- -va -vabod---a mes---? T__ y_____ y______ d__ s_________ m______ T-і y-s-s- y-s-c-e d-a s-a-o-n-y- m-s-s-? ----------------------------------------- Tsі yosts’ yashche dva svabodnyya mestsy?
Nei, vi har berre ein ledig plass. Не, у-н-с -о--кі -дно --а-одна- ме---. Н__ у н__ т_____ а___ с________ м_____ Н-, у н-с т-л-к- а-н- с-а-о-н-е м-с-а- -------------------------------------- Не, у нас толькі адно свабоднае месца. 0
Ne- u-nas-t-l-kі-adno -v-b-dnae mes--a. N__ u n__ t_____ a___ s________ m______ N-, u n-s t-l-k- a-n- s-a-o-n-e m-s-s-. --------------------------------------- Ne, u nas tol’kі adno svabodnae mestsa.
Når landar vi? К-л---ы ------л-е-ся? К___ м_ п____________ К-л- м- п-ы-я-л-е-с-? --------------------- Калі мы прызямляемся? 0
Kalі -y-pry-----yay-ms-a? K___ m_ p________________ K-l- m- p-y-y-m-y-y-m-y-? ------------------------- Kalі my pryzyamlyayemsya?
Når er vi framme? Калі -ы бу--е---- м-сцы? К___ м_ б_____ н_ м_____ К-л- м- б-д-е- н- м-с-ы- ------------------------ Калі мы будзем на месцы? 0
Kalі ---bu-z-- n- ----s-? K___ m_ b_____ n_ m______ K-l- m- b-d-e- n- m-s-s-? ------------------------- Kalі my budzem na mestsy?
Når går det buss til sentrum? К--- а-п-а-ляе-----ў--б-- - -э--- гора-а? К___ а___________ а______ у ц____ г______ К-л- а-п-а-л-е-ц- а-т-б-с у ц-н-р г-р-д-? ----------------------------------------- Калі адпраўляецца аўтобус у цэнтр горада? 0
K-------rauly-------a a-t-b-s-- ts-n-- --r-da? K___ a_______________ a______ u t_____ g______ K-l- a-p-a-l-a-e-s-s- a-t-b-s u t-e-t- g-r-d-? ---------------------------------------------- Kalі adpraulyayetstsa autobus u tsentr gorada?
Er dette kofferten din? Гэ-----ш---мад--? Г___ В__ ч_______ Г-т- В-ш ч-м-д-н- ----------------- Гэта Ваш чамадан? 0
Ge-a-V--- c---adan? G___ V___ c________ G-t- V-s- c-a-a-a-? ------------------- Geta Vash chamadan?
Er dette veska di? Г----Ва-а-с-мка? Г___ В___ с_____ Г-т- В-ш- с-м-а- ---------------- Гэта Ваша сумка? 0
Geta V-sha------? G___ V____ s_____ G-t- V-s-a s-m-a- ----------------- Geta Vasha sumka?
Er dette bagasjen din? Гэ----а- ---аж? Г___ В__ б_____ Г-т- В-ш б-г-ж- --------------- Гэта Ваш багаж? 0
Ge-- ------agazh? G___ V___ b______ G-t- V-s- b-g-z-? ----------------- Geta Vash bagazh?
Kor mykje bagasje kan eg ta med? Кол-к- -а---у-- -а-у---яц-----а-о-? К_____ б_____ я м___ ў____ з с_____ К-л-к- б-г-ж- я м-г- ў-я-ь з с-б-й- ----------------------------------- Колькі багажу я магу ўзяць з сабой? 0
Ko-’---b-g-z-u ya-m-g----yat-- - s--oy? K_____ b______ y_ m___ u______ z s_____ K-l-k- b-g-z-u y- m-g- u-y-t-’ z s-b-y- --------------------------------------- Kol’kі bagazhu ya magu uzyats’ z saboy?
Tjue kilo. Д-аццаць кіла---м. Д_______ к________ Д-а-ц-ц- к-л-г-а-. ------------------ Дваццаць кілаграм. 0
D--t-t--ts’ -і-a---m. D__________ k________ D-a-s-s-t-’ k-l-g-a-. --------------------- Dvatstsats’ kіlagram.
Kva? Berre tjue kilo? Шт-, -олькі---а-цац- к-лагра-? Ш___ т_____ д_______ к________ Ш-о- т-л-к- д-а-ц-ц- к-л-г-а-? ------------------------------ Што, толькі дваццаць кілаграм? 0
Sh--,-to-’k- dva-st--t-’-k--agra-? S____ t_____ d__________ k________ S-t-, t-l-k- d-a-s-s-t-’ k-l-g-a-? ---------------------------------- Shto, tol’kі dvatstsats’ kіlagram?

Læring endrar hjernen

Den som driv mykje med sport, formar kroppen sin. Men det er tydelegvis mogleg å forme hjernen sin òg. Det tyder at den som vil lære språk, ikkje berre treng talent. Like viktig er det å øve jamnt. Fordi å øve har god påverknad på strukturar i hjernen. Sjølvsagt er språkøyra for det meste arveleg. Trass det kan intensiv trening endre visse hjernestrukturar. Storleiken på talesenteret aukar. Nervecellene hjå folk som øver mykje, blir òg endra. Lenge trudde vi at hjernen ikkje kan endrast. Vi trudde at det vi ikkje lærte som born, kom vi aldri til å lære. Hjerneforskarar har kome til ei heilt anna slutning. Dei kan vise at hjernen vår kan endrast heile livet. Du kan seie at hjernen fungerer som ein muskel. Difor kan han halde fram å vekse til langt opp i åra. Kvart sanseinntrykk blir handsama i hjernen. Når hjernen er godt trena, handsamar han inntrykk mykje betre. Det tyder at han arbeider snøggare og meir effektivt. Dette gjeld like mykje både hjå unge og gamle. Men du treng ikkje plent studere for at hjernen skal få trening. Lesing er òg god øving. Særleg er vanskeleg litteratur bra for språksenteret vårt. Det tyder at ordtilfanget vårt veks. Vidare blir språkkjensla vår betre. Det er interessant å merke seg at ikkje berre språksenteret arbeider med språk. Motorikkområdet handsamar òg nytt stoff. Difor er det viktig å stimulere heile hjernen så ofte som råd. Altså: Tren både hjernen OG kroppen!
Visste du?
Portugisisk er et av de Romanske språkene. Det er nært beslektet med Spansk og Katalansk. Det utviklet seg fra den vulgære latinen til Romerske soldater. Europeisk Portugisisk er morsmål for om lag 10 millioner mennesker. Det er et av de store språkene i verden. Dette er på grunn av Portugals fortid som en kolonimakt. I det 15. og 16. århundre brakte sjøfolk språket til andre kontinenter. Portugisisk er fortsatt snakket i deler av Afrika og Asia. Europeisk Portugisisk blir brukt i disse kontinentene. I Brasil er det annerledes. Språket snakkes med noen spesielle funksjoner og regnes som en egen form. Men Portugisere og Brasilianere forstår hverandre helt greit. Totalt sett over hele verden er det mer enn 240 millioner mennesker som snakker Portugisisk. I tillegg er det ca. 20 Kreolske språk som er basert på Portugisisk. Portugisisk er et verdens språk.