Ordliste

nn På flyplassen   »   ro La aeroport

35 [trettifem]

På flyplassen

På flyplassen

35 [treizeci şi cinci]

La aeroport

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Eg vil gjerne kjøpe billett til Aten, takk. V------ă---z--- un--------r- Ate-a. V____ s_ r_____ u_ z___ s___ A_____ V-e-u s- r-z-r- u- z-o- s-r- A-e-a- ----------------------------------- Vreau să rezerv un zbor spre Atena. 0
Er det direktefly? Est---n---o---ire-t? E___ u_ z___ d______ E-t- u- z-o- d-r-c-? -------------------- Este un zbor direct? 0
Eg vil gjerne sitje ved vindauget, ikkje-røykar. Vă--og-u- --c l- g--m, -e--măt-r-. V_ r__ u_ l__ l_ g____ n__________ V- r-g u- l-c l- g-a-, n-f-m-t-r-. ---------------------------------- Vă rog un loc la geam, nefumători. 0
Eg vil gjerne stadfeste bestillinga mi. Vre-- -ă -o--i-m -ez----r-a-mea. V____ s_ c______ r_________ m___ V-e-u s- c-n-i-m r-z-r-a-e- m-a- -------------------------------- Vreau să confirm rezervarea mea. 0
Eg vil gjerne avbestille. Vreau----an-lez -e-e-v-r-a ---. V____ s_ a_____ r_________ m___ V-e-u s- a-u-e- r-z-r-a-e- m-a- ------------------------------- Vreau să anulez rezervarea mea. 0
Eg vil gjerne endre bestillinga mi. Vr-au-să-sch-mb--e-e---r-a--ea. V____ s_ s_____ r_________ m___ V-e-u s- s-h-m- r-z-r-a-e- m-a- ------------------------------- Vreau să schimb rezervarea mea. 0
Når går neste fly til Roma? Câ-d-plea-- -rmăt--u--avion spr- R-m-? C___ p_____ u________ a____ s___ R____ C-n- p-e-c- u-m-t-r-l a-i-n s-r- R-m-? -------------------------------------- Când pleacă următorul avion spre Roma? 0
Har de to ledige plassar? M---s-nt--ou--lo-ur--------? M__ s___ d___ l_____ l______ M-i s-n- d-u- l-c-r- l-b-r-? ---------------------------- Mai sunt două locuri libere? 0
Nei, vi har berre ein ledig plass. N-, --i----m ---a--u- l-c l-b--. N__ m__ a___ n____ u_ l__ l_____ N-, m-i a-e- n-m-i u- l-c l-b-r- -------------------------------- Nu, mai avem numai un loc liber. 0
Når landar vi? C-n- ate--zăm? C___ a________ C-n- a-e-i-ă-? -------------- Când aterizăm? 0
Når er vi framme? Când--j-----? C___ a_______ C-n- a-u-g-m- ------------- Când ajungem? 0
Når går det buss til sentrum? C--------că-u---utobu---p------tru-ora---u-? C___ p_____ u_ a______ s___ c_____ o________ C-n- p-e-c- u- a-t-b-z s-r- c-n-r- o-a-u-u-? -------------------------------------------- Când pleacă un autobuz spre centru oraşului? 0
Er dette kofferten din? A-es-a---te--ea-a-ta--l ----ea---st-ă? A_____ e___ g__________ d_____________ A-e-t- e-t- g-a-a-t-n-l d-m-e-v-a-t-ă- -------------------------------------- Acesta este geamantanul dumneavoastră? 0
Er dette veska di? Ac-st--e--e-g-a-ta--umne-----tr-? A_____ e___ g_____ d_____________ A-e-t- e-t- g-a-t- d-m-e-v-a-t-ă- --------------------------------- Acesta este geanta dumneavoastră? 0
Er dette bagasjen din? A---ta es-e --gaju--du-neav-astră? A_____ e___ b______ d_____________ A-e-t- e-t- b-g-j-l d-m-e-v-a-t-ă- ---------------------------------- Acesta este bagajul dumneavoastră? 0
Kor mykje bagasje kan eg ta med? C-- b-gaj -o---ua ---m--e? C__ b____ p__ l__ c_ m____ C-t b-g-j p-t l-a c- m-n-? -------------------------- Cât bagaj pot lua cu mine? 0
Tjue kilo. Douăze-- ----------me. D_______ d_ k_________ D-u-z-c- d- k-l-g-a-e- ---------------------- Douăzeci de kilograme. 0
Kva? Berre tjue kilo? Ce,-n---i--o--z-ci--- --logr--e? C__ n____ d_______ d_ k_________ C-, n-m-i d-u-z-c- d- k-l-g-a-e- -------------------------------- Ce, numai douăzeci de kilograme? 0

Læring endrar hjernen

Den som driv mykje med sport, formar kroppen sin. Men det er tydelegvis mogleg å forme hjernen sin òg. Det tyder at den som vil lære språk, ikkje berre treng talent. Like viktig er det å øve jamnt. Fordi å øve har god påverknad på strukturar i hjernen. Sjølvsagt er språkøyra for det meste arveleg. Trass det kan intensiv trening endre visse hjernestrukturar. Storleiken på talesenteret aukar. Nervecellene hjå folk som øver mykje, blir òg endra. Lenge trudde vi at hjernen ikkje kan endrast. Vi trudde at det vi ikkje lærte som born, kom vi aldri til å lære. Hjerneforskarar har kome til ei heilt anna slutning. Dei kan vise at hjernen vår kan endrast heile livet. Du kan seie at hjernen fungerer som ein muskel. Difor kan han halde fram å vekse til langt opp i åra. Kvart sanseinntrykk blir handsama i hjernen. Når hjernen er godt trena, handsamar han inntrykk mykje betre. Det tyder at han arbeider snøggare og meir effektivt. Dette gjeld like mykje både hjå unge og gamle. Men du treng ikkje plent studere for at hjernen skal få trening. Lesing er òg god øving. Særleg er vanskeleg litteratur bra for språksenteret vårt. Det tyder at ordtilfanget vårt veks. Vidare blir språkkjensla vår betre. Det er interessant å merke seg at ikkje berre språksenteret arbeider med språk. Motorikkområdet handsamar òg nytt stoff. Difor er det viktig å stimulere heile hjernen så ofte som råd. Altså: Tren både hjernen OG kroppen!
Visste du?
Portugisisk er et av de Romanske språkene. Det er nært beslektet med Spansk og Katalansk. Det utviklet seg fra den vulgære latinen til Romerske soldater. Europeisk Portugisisk er morsmål for om lag 10 millioner mennesker. Det er et av de store språkene i verden. Dette er på grunn av Portugals fortid som en kolonimakt. I det 15. og 16. århundre brakte sjøfolk språket til andre kontinenter. Portugisisk er fortsatt snakket i deler av Afrika og Asia. Europeisk Portugisisk blir brukt i disse kontinentene. I Brasil er det annerledes. Språket snakkes med noen spesielle funksjoner og regnes som en egen form. Men Portugisere og Brasilianere forstår hverandre helt greit. Totalt sett over hele verden er det mer enn 240 millioner mennesker som snakker Portugisisk. I tillegg er det ca. 20 Kreolske språk som er basert på Portugisisk. Portugisisk er et verdens språk.