Ordliste

nn På flyplassen   »   it All’aeroporto

35 [trettifem]

På flyplassen

På flyplassen

35 [trentacinque]

All’aeroporto

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg vil gjerne kjøpe billett til Aten, takk. Vo-re- -re--ta-- un v--- --r --ene. V_____ p________ u_ v___ p__ A_____ V-r-e- p-e-o-a-e u- v-l- p-r A-e-e- ----------------------------------- Vorrei prenotare un volo per Atene. 0
Er det direktefly? È ---vol---i---to? È u_ v___ d_______ È u- v-l- d-r-t-o- ------------------ È un volo diretto? 0
Eg vil gjerne sitje ved vindauget, ikkje-røykar. Pe- favore--n -osto ---i---al-f---s-ri--, n-- f-ma--r-. P__ f_____ u_ p____ v_____ a_ f__________ n__ f________ P-r f-v-r- u- p-s-o v-c-n- a- f-n-s-r-n-, n-n f-m-t-r-. ------------------------------------------------------- Per favore un posto vicino al finestrino, non fumatori. 0
Eg vil gjerne stadfeste bestillinga mi. V-rre- co-------e-----i- -------z-o-e. V_____ c_________ l_ m__ p____________ V-r-e- c-n-e-m-r- l- m-a p-e-o-a-i-n-. -------------------------------------- Vorrei confermare la mia prenotazione. 0
Eg vil gjerne avbestille. Vo-----annul---- ----ia p-enot-z--ne. V_____ a________ l_ m__ p____________ V-r-e- a-n-l-a-e l- m-a p-e-o-a-i-n-. ------------------------------------- Vorrei annullare la mia prenotazione. 0
Eg vil gjerne endre bestillinga mi. V-rrei-c-mbi----l--mi- ---no------e. V_____ c_______ l_ m__ p____________ V-r-e- c-m-i-r- l- m-a p-e-o-a-i-n-. ------------------------------------ Vorrei cambiare la mia prenotazione. 0
Når går neste fly til Roma? Quando -art---l---o-si-- a---- --r-----? Q_____ p____ i_ p_______ a____ p__ R____ Q-a-d- p-r-e i- p-o-s-m- a-r-o p-r R-m-? ---------------------------------------- Quando parte il prossimo aereo per Roma? 0
Har de to ledige plassar? C--s-no --cor--d-- -osti -i-er-? C_ s___ a_____ d__ p____ l______ C- s-n- a-c-r- d-e p-s-i l-b-r-? -------------------------------- Ci sono ancora due posti liberi? 0
Nei, vi har berre ein ledig plass. No,----i--o--ol- -n -os---l-be--. N__ a______ s___ u_ p____ l______ N-, a-b-a-o s-l- u- p-s-o l-b-r-. --------------------------------- No, abbiamo solo un posto libero. 0
Når landar vi? Q-an-- --terr----? Q_____ a__________ Q-a-d- a-t-r-i-m-? ------------------ Quando atterriamo? 0
Når er vi framme? Qua-do --r-v--m-? Q_____ a_________ Q-a-d- a-r-v-a-o- ----------------- Quando arriviamo? 0
Når går det buss til sentrum? Q---do ---te-l’-ut--us-per -l-c-ntro? Q_____ p____ l________ p__ i_ c______ Q-a-d- p-r-e l-a-t-b-s p-r i- c-n-r-? ------------------------------------- Quando parte l’autobus per il centro? 0
Er dette kofferten din? È------u-sta ------a? È S__ q_____ v_______ È S-a q-e-t- v-l-g-a- --------------------- È Sua questa valigia? 0
Er dette veska di? È Su-----s-a-b--sa? È S__ q_____ b_____ È S-a q-e-t- b-r-a- ------------------- È Sua questa borsa? 0
Er dette bagasjen din? È--u--q-es-o -a-a-l--? È S__ q_____ b________ È S-o q-e-t- b-g-g-i-? ---------------------- È Suo questo bagaglio? 0
Kor mykje bagasje kan eg ta med? Q-anto -a--glio-po-so-po-ta-e? Q_____ b_______ p____ p_______ Q-a-t- b-g-g-i- p-s-o p-r-a-e- ------------------------------ Quanto bagaglio posso portare? 0
Tjue kilo. V--t--chi-i. V____ c_____ V-n-i c-i-i- ------------ Venti chili. 0
Kva? Berre tjue kilo? C--e- sol---en-i---il-? C____ s___ v____ c_____ C-m-, s-l- v-n-i c-i-i- ----------------------- Come, solo venti chili? 0

Læring endrar hjernen

Den som driv mykje med sport, formar kroppen sin. Men det er tydelegvis mogleg å forme hjernen sin òg. Det tyder at den som vil lære språk, ikkje berre treng talent. Like viktig er det å øve jamnt. Fordi å øve har god påverknad på strukturar i hjernen. Sjølvsagt er språkøyra for det meste arveleg. Trass det kan intensiv trening endre visse hjernestrukturar. Storleiken på talesenteret aukar. Nervecellene hjå folk som øver mykje, blir òg endra. Lenge trudde vi at hjernen ikkje kan endrast. Vi trudde at det vi ikkje lærte som born, kom vi aldri til å lære. Hjerneforskarar har kome til ei heilt anna slutning. Dei kan vise at hjernen vår kan endrast heile livet. Du kan seie at hjernen fungerer som ein muskel. Difor kan han halde fram å vekse til langt opp i åra. Kvart sanseinntrykk blir handsama i hjernen. Når hjernen er godt trena, handsamar han inntrykk mykje betre. Det tyder at han arbeider snøggare og meir effektivt. Dette gjeld like mykje både hjå unge og gamle. Men du treng ikkje plent studere for at hjernen skal få trening. Lesing er òg god øving. Særleg er vanskeleg litteratur bra for språksenteret vårt. Det tyder at ordtilfanget vårt veks. Vidare blir språkkjensla vår betre. Det er interessant å merke seg at ikkje berre språksenteret arbeider med språk. Motorikkområdet handsamar òg nytt stoff. Difor er det viktig å stimulere heile hjernen så ofte som råd. Altså: Tren både hjernen OG kroppen!
Visste du?
Portugisisk er et av de Romanske språkene. Det er nært beslektet med Spansk og Katalansk. Det utviklet seg fra den vulgære latinen til Romerske soldater. Europeisk Portugisisk er morsmål for om lag 10 millioner mennesker. Det er et av de store språkene i verden. Dette er på grunn av Portugals fortid som en kolonimakt. I det 15. og 16. århundre brakte sjøfolk språket til andre kontinenter. Portugisisk er fortsatt snakket i deler av Afrika og Asia. Europeisk Portugisisk blir brukt i disse kontinentene. I Brasil er det annerledes. Språket snakkes med noen spesielle funksjoner og regnes som en egen form. Men Portugisere og Brasilianere forstår hverandre helt greit. Totalt sett over hele verden er det mer enn 240 millioner mennesker som snakker Portugisisk. I tillegg er det ca. 20 Kreolske språk som er basert på Portugisisk. Portugisisk er et verdens språk.