Ordliste

nn Konjunksjonar 1   »   uz birikmalar 1

94 [nittifire]

Konjunksjonar 1

Konjunksjonar 1

94 [toqson tort]

birikmalar 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Uzbek Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. Y-mg-- t-xt-s-i-i--u----. Y_____ t_________ k______ Y-m-i- t-x-a-h-n- k-t-n-. ------------------------- Yomgir toxtashini kuting. 0
Vent til eg er ferdig. Is----tu---agu--h--kuting I____ t___________ k_____ I-h-m t-g-m-g-n-h- k-t-n- ------------------------- Ishim tugamaguncha kuting 0
Vent til han kjem att. U---- qayt-b k--ish--- -u----. U____ q_____ k________ k______ U-i-g q-y-i- k-l-s-i-i k-t-n-. ------------------------------ Uning qaytib kelishini kuting. 0
Eg ventar til håret mitt er tørt. So-h--r---i -u--t-shini-kut-a---n. S__________ q__________ k_________ S-c-l-r-m-i q-r-t-s-i-i k-t-a-m-n- ---------------------------------- Sochlarimni quritishini kutyapman. 0
Eg ventar til filmen er ferdig. F----tu-as-i-i-kut---n. F___ t________ k_______ F-l- t-g-s-i-i k-t-m-n- ----------------------- Film tugashini kutaman. 0
Eg ventar til lyset er grønt. Me- -ve-of----n---a--i--c-ir--- yo---gu-cha -utaman. M__ s___________ y_____ c______ y__________ k_______ M-n s-e-o-o-n-n- y-s-i- c-i-o-i y-n-a-u-c-a k-t-m-n- ---------------------------------------------------- Men svetoforning yashil chirogi yonmaguncha kutaman. 0
Når reiser du på ferie? Qa--o- -at---a -hi--s-z? Q_____ t______ c________ Q-c-o- t-t-l-a c-i-a-i-? ------------------------ Qachon tatilga chiqasiz? 0
Før sumarferien? Yo-gi ---il----i-an-i? Y____ t____ o_________ Y-z-i t-t-l o-d-d-n-i- ---------------------- Yozgi tatil oldidanmi? 0
Ja, før sumarferien begynner. H-,--ozgi ----l b-shlan-sh-d-- --d-- -a-. H__ y____ t____ b_____________ o____ h___ H-, y-z-i t-t-l b-s-l-n-s-i-a- o-d-n h-m- ----------------------------------------- Ha, yozgi tatil boshlanishidan oldin ham. 0
Reparer taket før vinteren kjem. Q--h-----lan---i-a- o--in-----i---h-----n-. Q___ b_____________ o____ t____ m__________ Q-s- b-s-l-n-s-i-a- o-d-n t-m-i m-h-a-l-n-. ------------------------------------------- Qish boshlanishidan oldin tomni mahkamlang. 0
Vask hendene før du set deg til bords. S--------i---h-a---l--- -o-in----i-y-vi-g. S_____ o_________ o____ q_________ y______ S-o-g- o-i-i-h-a- o-d-n q-l-n-i-n- y-v-n-. ------------------------------------------ Stolga otirishdan oldin qolingizni yuving. 0
Lat att glaset før du går ut. Tas-q--i-----i---hdan ----n -yn----y-pin-. T_________ c_________ o____ o_____ y______ T-s-q-r-g- c-i-i-h-a- o-d-n o-n-n- y-p-n-. ------------------------------------------ Tashqariga chiqishdan oldin oynani yoping. 0
Når kjem du heim? Qach-- u-----a-ta--z? Q_____ u___ q________ Q-c-o- u-g- q-y-a-i-? --------------------- Qachon uyga qaytasiz? 0
Etter skulen? Darsdan--------? D______ k_______ D-r-d-n k-y-n-i- ---------------- Darsdan keyinmi? 0
Ja, etter at skulen er slutt. H-- dars-t--a-anda- k---n. H__ d___ t_________ k_____ H-, d-r- t-g-g-n-a- k-y-n- -------------------------- Ha, dars tugagandan keyin. 0
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. Voqe- s-di- ----a-i------y-n - boshq-----l-y-ol--di. V____ s____ b_________ k____ u b_____ i_____ o______ V-q-a s-d-r b-l-a-i-a- k-y-n u b-s-q- i-h-a- o-m-d-. ---------------------------------------------------- Voqea sodir bolganidan keyin u boshqa ishlay olmadi. 0
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. I-hi----oqo-ga-h,-Am--ikag- -et-i. I_____ y_________ A________ k_____ I-h-n- y-q-t-a-h- A-e-i-a-a k-t-i- ---------------------------------- Ishini yoqotgach, Amerikaga ketdi. 0
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. Am-r-ka------g--id---k-y-n-b-----ket--. A________ k_________ k____ b____ k_____ A-e-i-a-a k-t-a-i-a- k-y-n b-y-b k-t-i- --------------------------------------- Amerikaga ketganidan keyin boyib ketdi. 0

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...