Ordliste

nn På flyplassen   »   af By die lughawe

35 [trettifem]

På flyplassen

På flyplassen

35 [vyf en dertig]

By die lughawe

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Afrikaans Spel Meir
Eg vil gjerne kjøpe billett til Aten, takk. Ek -i- gra-g -n-v--g-n- --h--- b-----e-. E_ w__ g____ ’_ v___ n_ A_____ b________ E- w-l g-a-g ’- v-u- n- A-h-n- b-s-r-e-. ---------------------------------------- Ek wil graag ’n vlug na Athene bespreek. 0
Er det direktefly? I- -i- ’n--i-e----v---? I_ d__ ’_ d______ v____ I- d-t ’- d-r-k-e v-u-? ----------------------- Is dit ’n direkte vlug? 0
Eg vil gjerne sitje ved vindauget, ikkje-røykar. By -n-v-----r--nie-ro-k,--sse--i-f. B_ ’_ v_______ n________ a_________ B- ’- v-n-t-r- n-e-r-o-, a-s-b-i-f- ----------------------------------- By ’n venster, nie-rook, asseblief. 0
Eg vil gjerne stadfeste bestillinga mi. Ek---l-g--ag-m---espr----g-b--estig. E_ w__ g____ m_ b_________ b________ E- w-l g-a-g m- b-s-r-k-n- b-v-s-i-. ------------------------------------ Ek wil graag my bespreking bevestig. 0
Eg vil gjerne avbestille. E- wi--graag -y b-spr-ki---k-n----ee-. E_ w__ g____ m_ b_________ k__________ E- w-l g-a-g m- b-s-r-k-n- k-n-e-l-e-. -------------------------------------- Ek wil graag my bespreking kanselleer. 0
Eg vil gjerne endre bestillinga mi. E---i--graa- -y -e-pr-k--g v--a-d--. E_ w__ g____ m_ b_________ v________ E- w-l g-a-g m- b-s-r-k-n- v-r-n-e-. ------------------------------------ Ek wil graag my bespreking verander. 0
Når går neste fly til Roma? Wa--e----- -i- vo-gen-e vl-- na R-m-? W______ i_ d__ v_______ v___ n_ R____ W-n-e-r i- d-e v-l-e-d- v-u- n- R-m-? ------------------------------------- Wanneer is die volgende vlug na Rome? 0
Har de to ledige plassar? I---a----og twee-s---l-kke beski-b---? I_ d___ n__ t___ s________ b__________ I- d-a- n-g t-e- s-t-l-k-e b-s-i-b-a-? -------------------------------------- Is daar nog twee sitplekke beskikbaar? 0
Nei, vi har berre ein ledig plass. Nee--ons-h-t n---------n-s-tp----be--i----r. N___ o__ h__ n__ n__ e__ s______ b__________ N-e- o-s h-t n-g n-t e-n s-t-l-k b-s-i-b-a-. -------------------------------------------- Nee, ons het nog net een sitplek beskikbaar. 0
Når landar vi? W---eer-la-- --s? W______ l___ o___ W-n-e-r l-n- o-s- ----------------- Wanneer land ons? 0
Når er vi framme? Wan-e-r -- o-s-d-a-? W______ i_ o__ d____ W-n-e-r i- o-s d-a-? -------------------- Wanneer is ons daar? 0
Når går det buss til sentrum? W--neer ---da-r -n --- n- di---i---s---? W______ i_ d___ ’_ b__ n_ d__ m_________ W-n-e-r i- d-a- ’- b-s n- d-e m-d-e-t-d- ---------------------------------------- Wanneer is daar ’n bus na die middestad? 0
Er dette kofferten din? Is-dit-- k--fer-----s? I_ d__ u k_____ / t___ I- d-t u k-f-e- / t-s- ---------------------- Is dit u koffer / tas? 0
Er dette veska di? Is --t u -a-? I_ d__ u s___ I- d-t u s-k- ------------- Is dit u sak? 0
Er dette bagasjen din? Is-dit-u ba--sie? I_ d__ u b_______ I- d-t u b-g-s-e- ----------------- Is dit u bagasie? 0
Kor mykje bagasje kan eg ta med? H-e---l--ag-sie---- ---s-a-n-e-? H______ b______ m__ e_ s________ H-e-e-l b-g-s-e m-g e- s-a-n-e-? -------------------------------- Hoeveel bagasie mag ek saamneem? 0
Tjue kilo. Twin--g -i--s. T______ k_____ T-i-t-g k-l-s- -------------- Twintig kilos. 0
Kva? Berre tjue kilo? W----N----w-n-i- ki-os? W___ N__ t______ k_____ W-t- N-t t-i-t-g k-l-s- ----------------------- Wat? Net twintig kilos? 0

Læring endrar hjernen

Den som driv mykje med sport, formar kroppen sin. Men det er tydelegvis mogleg å forme hjernen sin òg. Det tyder at den som vil lære språk, ikkje berre treng talent. Like viktig er det å øve jamnt. Fordi å øve har god påverknad på strukturar i hjernen. Sjølvsagt er språkøyra for det meste arveleg. Trass det kan intensiv trening endre visse hjernestrukturar. Storleiken på talesenteret aukar. Nervecellene hjå folk som øver mykje, blir òg endra. Lenge trudde vi at hjernen ikkje kan endrast. Vi trudde at det vi ikkje lærte som born, kom vi aldri til å lære. Hjerneforskarar har kome til ei heilt anna slutning. Dei kan vise at hjernen vår kan endrast heile livet. Du kan seie at hjernen fungerer som ein muskel. Difor kan han halde fram å vekse til langt opp i åra. Kvart sanseinntrykk blir handsama i hjernen. Når hjernen er godt trena, handsamar han inntrykk mykje betre. Det tyder at han arbeider snøggare og meir effektivt. Dette gjeld like mykje både hjå unge og gamle. Men du treng ikkje plent studere for at hjernen skal få trening. Lesing er òg god øving. Særleg er vanskeleg litteratur bra for språksenteret vårt. Det tyder at ordtilfanget vårt veks. Vidare blir språkkjensla vår betre. Det er interessant å merke seg at ikkje berre språksenteret arbeider med språk. Motorikkområdet handsamar òg nytt stoff. Difor er det viktig å stimulere heile hjernen så ofte som råd. Altså: Tren både hjernen OG kroppen!
Visste du?
Portugisisk er et av de Romanske språkene. Det er nært beslektet med Spansk og Katalansk. Det utviklet seg fra den vulgære latinen til Romerske soldater. Europeisk Portugisisk er morsmål for om lag 10 millioner mennesker. Det er et av de store språkene i verden. Dette er på grunn av Portugals fortid som en kolonimakt. I det 15. og 16. århundre brakte sjøfolk språket til andre kontinenter. Portugisisk er fortsatt snakket i deler av Afrika og Asia. Europeisk Portugisisk blir brukt i disse kontinentene. I Brasil er det annerledes. Språket snakkes med noen spesielle funksjoner og regnes som en egen form. Men Portugisere og Brasilianere forstår hverandre helt greit. Totalt sett over hele verden er det mer enn 240 millioner mennesker som snakker Portugisisk. I tillegg er det ca. 20 Kreolske språk som er basert på Portugisisk. Portugisisk er et verdens språk.