Ordliste

nn På flyplassen   »   bg На летището

35 [trettifem]

På flyplassen

På flyplassen

35 [трийсет и пет]

35 [triyset i pet]

На летището

[Na letishcheto]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Eg vil gjerne kjøpe billett til Aten, takk. Би- и-ка----ис-а-а-да-р-зе---ра----л-т д--А-ин-. Б__ и____ / и_____ д_ р_________ п____ д_ А_____ Б-х и-к-л / и-к-л- д- р-з-р-и-а- п-л-т д- А-и-а- ------------------------------------------------ Бих искал / искала да резервирам полет до Атина. 0
B-kh isk-l /--s--l- -- re--rvi-am -o--- -o At-n-. B___ i____ / i_____ d_ r_________ p____ d_ A_____ B-k- i-k-l / i-k-l- d- r-z-r-i-a- p-l-t d- A-i-a- ------------------------------------------------- Bikh iskal / iskala da rezerviram polet do Atina.
Er det direktefly? Пол--ъ-----ект-- ---е? П______ д_______ л_ е_ П-л-т-т д-р-к-е- л- е- ---------------------- Полетът директен ли е? 0
Po-et---d-re---- -- ye? P______ d_______ l_ y__ P-l-t-t d-r-k-e- l- y-? ----------------------- Poletyt direkten li ye?
Eg vil gjerne sitje ved vindauget, ikkje-røykar. М-ля, --н--м--то-д- пр-з-----,--епу-ач-. М____ е___ м____ д_ п_________ н________ М-л-, е-н- м-с-о д- п-о-о-е-а- н-п-ш-ч-. ---------------------------------------- Моля, едно място до прозореца, непушачи. 0
M-l-a---ed-o--ya--------r--o-e--a, n-pu-h-chi. M_____ y____ m_____ d_ p__________ n__________ M-l-a- y-d-o m-a-t- d- p-o-o-e-s-, n-p-s-a-h-. ---------------------------------------------- Molya, yedno myasto do prozoretsa, nepushachi.
Eg vil gjerne stadfeste bestillinga mi. Б-х----ал---и-кал--д--п----------зер---и-та си. Б__ и____ / и_____ д_ п_______ р___________ с__ Б-х и-к-л / и-к-л- д- п-т-ъ-д- р-з-р-а-и-т- с-. ----------------------------------------------- Бих искал / искала да потвърдя резервацията си. 0
B--- i-ka--- iskala ---p-t-yrd---re--r---siya---s-. B___ i____ / i_____ d_ p________ r_____________ s__ B-k- i-k-l / i-k-l- d- p-t-y-d-a r-z-r-a-s-y-t- s-. --------------------------------------------------- Bikh iskal / iskala da potvyrdya rezervatsiyata si.
Eg vil gjerne avbestille. Бих -с-ал-- и--ал--да-отк--а------в-ц-ят- -и. Б__ и____ / и_____ д_ о_____ р___________ с__ Б-х и-к-л / и-к-л- д- о-к-ж- р-з-р-а-и-т- с-. --------------------------------------------- Бих искал / искала да откажа резервацията си. 0
B--- i-kal-/ i-kala -a-----z-a---zer-a---y----si. B___ i____ / i_____ d_ o______ r_____________ s__ B-k- i-k-l / i-k-l- d- o-k-z-a r-z-r-a-s-y-t- s-. ------------------------------------------------- Bikh iskal / iskala da otkazha rezervatsiyata si.
Eg vil gjerne endre bestillinga mi. Бих-ис--л - -ск--а--а--р---ня -е-е-вацията-с-. Б__ и____ / и_____ д_ п______ р___________ с__ Б-х и-к-л / и-к-л- д- п-о-е-я р-з-р-а-и-т- с-. ---------------------------------------------- Бих искал / искала да променя резервацията си. 0
B--h-i-ka- / isk-l--d- --o-en-a-r----v--siy----si. B___ i____ / i_____ d_ p_______ r_____________ s__ B-k- i-k-l / i-k-l- d- p-o-e-y- r-z-r-a-s-y-t- s-. -------------------------------------------------- Bikh iskal / iskala da promenya rezervatsiyata si.
Når går neste fly til Roma? Ког--и-ли----ле--ащият---мо--т за ---? К___ и_____ с_________ с______ з_ Р___ К-г- и-л-т- с-е-в-щ-я- с-м-л-т з- Р-м- -------------------------------------- Кога излита следващият самолет за Рим? 0
K-ga -z--ta--l-dvash-hiyat -am-l-- z- -im? K___ i_____ s_____________ s______ z_ R___ K-g- i-l-t- s-e-v-s-c-i-a- s-m-l-t z- R-m- ------------------------------------------ Koga izlita sledvashchiyat samolet za Rim?
Har de to ledige plassar? И-- ли--ще---е свобо--и-ме-т-? И__ л_ о__ д__ с_______ м_____ И-а л- о-е д-е с-о-о-н- м-с-а- ------------------------------ Има ли още две свободни места? 0
Ima--i ----h- dv--svobod-- ---t-? I__ l_ o_____ d__ s_______ m_____ I-a l- o-h-h- d-e s-o-o-n- m-s-a- --------------------------------- Ima li oshche dve svobodni mesta?
Nei, vi har berre ein ledig plass. Не--и-а-е-са----дн--мя-т- св--одн- --е. Н__ и____ с___ е___ м____ с_______ о___ Н-, и-а-е с-м- е-н- м-с-о с-о-о-н- о-е- --------------------------------------- Не, имаме само едно място свободно още. 0
Ne- -m--- --------no ----t- -v---dno --hc--. N__ i____ s___ y____ m_____ s_______ o______ N-, i-a-e s-m- y-d-o m-a-t- s-o-o-n- o-h-h-. -------------------------------------------- Ne, imame samo yedno myasto svobodno oshche.
Når landar vi? К--- щ- ---не-? К___ щ_ к______ К-г- щ- к-ц-е-? --------------- Кога ще кацнем? 0
Ko-- -hch--k---n-m? K___ s____ k_______ K-g- s-c-e k-t-n-m- ------------------- Koga shche katsnem?
Når er vi framme? Ко-а -е--м- ---? К___ щ_ с__ т___ К-г- щ- с-е т-м- ---------------- Кога ще сме там? 0
K-g- s-c-e --e----? K___ s____ s__ t___ K-g- s-c-e s-e t-m- ------------------- Koga shche sme tam?
Når går det buss til sentrum? Кога------в-обу--за --нт-р- на гр-да? К___ и__ а______ з_ ц______ н_ г_____ К-г- и-а а-т-б-с з- ц-н-ъ-а н- г-а-а- ------------------------------------- Кога има автобус за центъра на града? 0
Ko---im--a------ za-----t-ra n- --a--? K___ i__ a______ z_ t_______ n_ g_____ K-g- i-a a-t-b-s z- t-e-t-r- n- g-a-a- -------------------------------------- Koga ima avtobus za tsentyra na grada?
Er dette kofferten din? Т------ш----ку--р л--е? Т___ В_____ к____ л_ е_ Т-в- В-ш-я- к-ф-р л- е- ----------------------- Това Вашият куфар ли е? 0
T-va -a----at-kuf---l---e? T___ V_______ k____ l_ y__ T-v- V-s-i-a- k-f-r l- y-? -------------------------- Tova Vashiyat kufar li ye?
Er dette veska di? Т-в- ---а---ч-нт- -и-е? Т___ В_____ ч____ л_ е_ Т-в- В-ш-т- ч-н-а л- е- ----------------------- Това Вашата чанта ли е? 0
Tov- --sh-t--cha-t- -i-ye? T___ V______ c_____ l_ y__ T-v- V-s-a-a c-a-t- l- y-? -------------------------- Tova Vashata chanta li ye?
Er dette bagasjen din? То-а-Ваш-я-----аж--и-е? Т___ В_____ б____ л_ е_ Т-в- В-ш-я- б-г-ж л- е- ----------------------- Това Вашият багаж ли е? 0
To-- V-s-i--t -a--z--l- y-? T___ V_______ b_____ l_ y__ T-v- V-s-i-a- b-g-z- l- y-? --------------------------- Tova Vashiyat bagazh li ye?
Kor mykje bagasje kan eg ta med? К---- багаж -о-а д- -----? К____ б____ м___ д_ в_____ К-л-о б-г-ж м-г- д- в-е-а- -------------------------- Колко багаж мога да взема? 0
K--ko -a---- mog---a--z---? K____ b_____ m___ d_ v_____ K-l-o b-g-z- m-g- d- v-e-a- --------------------------- Kolko bagazh moga da vzema?
Tjue kilo. Два---- -ил-грам-. Д______ к_________ Д-а-с-т к-л-г-а-а- ------------------ Двайсет килограма. 0
Dva-se- k-l--r-m-. D______ k_________ D-a-s-t k-l-g-a-a- ------------------ Dvayset kilograma.
Kva? Berre tjue kilo? Как--,-са-о----й-ет -и----ама? К_____ с___ д______ к_________ К-к-о- с-м- д-а-с-т к-л-г-а-а- ------------------------------ Какво, само двайсет килограма? 0
Kak-o--s--o --------k-l---a-a? K_____ s___ d______ k_________ K-k-o- s-m- d-a-s-t k-l-g-a-a- ------------------------------ Kakvo, samo dvayset kilograma?

Læring endrar hjernen

Den som driv mykje med sport, formar kroppen sin. Men det er tydelegvis mogleg å forme hjernen sin òg. Det tyder at den som vil lære språk, ikkje berre treng talent. Like viktig er det å øve jamnt. Fordi å øve har god påverknad på strukturar i hjernen. Sjølvsagt er språkøyra for det meste arveleg. Trass det kan intensiv trening endre visse hjernestrukturar. Storleiken på talesenteret aukar. Nervecellene hjå folk som øver mykje, blir òg endra. Lenge trudde vi at hjernen ikkje kan endrast. Vi trudde at det vi ikkje lærte som born, kom vi aldri til å lære. Hjerneforskarar har kome til ei heilt anna slutning. Dei kan vise at hjernen vår kan endrast heile livet. Du kan seie at hjernen fungerer som ein muskel. Difor kan han halde fram å vekse til langt opp i åra. Kvart sanseinntrykk blir handsama i hjernen. Når hjernen er godt trena, handsamar han inntrykk mykje betre. Det tyder at han arbeider snøggare og meir effektivt. Dette gjeld like mykje både hjå unge og gamle. Men du treng ikkje plent studere for at hjernen skal få trening. Lesing er òg god øving. Særleg er vanskeleg litteratur bra for språksenteret vårt. Det tyder at ordtilfanget vårt veks. Vidare blir språkkjensla vår betre. Det er interessant å merke seg at ikkje berre språksenteret arbeider med språk. Motorikkområdet handsamar òg nytt stoff. Difor er det viktig å stimulere heile hjernen så ofte som råd. Altså: Tren både hjernen OG kroppen!
Visste du?
Portugisisk er et av de Romanske språkene. Det er nært beslektet med Spansk og Katalansk. Det utviklet seg fra den vulgære latinen til Romerske soldater. Europeisk Portugisisk er morsmål for om lag 10 millioner mennesker. Det er et av de store språkene i verden. Dette er på grunn av Portugals fortid som en kolonimakt. I det 15. og 16. århundre brakte sjøfolk språket til andre kontinenter. Portugisisk er fortsatt snakket i deler av Afrika og Asia. Europeisk Portugisisk blir brukt i disse kontinentene. I Brasil er det annerledes. Språket snakkes med noen spesielle funksjoner og regnes som en egen form. Men Portugisere og Brasilianere forstår hverandre helt greit. Totalt sett over hele verden er det mer enn 240 millioner mennesker som snakker Portugisisk. I tillegg er det ca. 20 Kreolske språk som er basert på Portugisisk. Portugisisk er et verdens språk.