Ordliste

nn Reading and writing   »   fi Lukea ja kirjoittaa

6 [seks]

Reading and writing

Reading and writing

6 [kuusi]

Lukea ja kirjoittaa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Finnish Spel Meir
Eg les. Mi-ä --en. Minä luen. M-n- l-e-. ---------- Minä luen. 0
Eg les ein bokstav. Min- l-e-----en-ki--aimen. Minä luen yhden kirjaimen. M-n- l-e- y-d-n k-r-a-m-n- -------------------------- Minä luen yhden kirjaimen. 0
Eg les eit ord. Minä----- -hd-n--ana-. Minä luen yhden sanan. M-n- l-e- y-d-n s-n-n- ---------------------- Minä luen yhden sanan. 0
Eg les ei setning. Mi---lu-n yh-en l---e-n. Minä luen yhden lauseen. M-n- l-e- y-d-n l-u-e-n- ------------------------ Minä luen yhden lauseen. 0
Eg les eit brev. M-nä--u-n-y-den---r-een. Minä luen yhden kirjeen. M-n- l-e- y-d-n k-r-e-n- ------------------------ Minä luen yhden kirjeen. 0
Eg les ei bok. M--ä-l-e--k-r-aa. Minä luen kirjaa. M-n- l-e- k-r-a-. ----------------- Minä luen kirjaa. 0
Eg les. Mi-- ---n. Minä luen. M-n- l-e-. ---------- Minä luen. 0
Du les. Si---luet. Sinä luet. S-n- l-e-. ---------- Sinä luet. 0
Han les. H-----k--. Hän lukee. H-n l-k-e- ---------- Hän lukee. 0
Eg skriv. Mi-ä ki-j--t-n. Minä kirjoitan. M-n- k-r-o-t-n- --------------- Minä kirjoitan. 0
Eg skriv ein bokstav. Min- k--j--tan-yh--- k-r--imen. Minä kirjoitan yhden kirjaimen. M-n- k-r-o-t-n y-d-n k-r-a-m-n- ------------------------------- Minä kirjoitan yhden kirjaimen. 0
Eg skriv eit ord. Mi-- k--j--t----hde--sa--n. Minä kirjoitan yhden sanan. M-n- k-r-o-t-n y-d-n s-n-n- --------------------------- Minä kirjoitan yhden sanan. 0
Eg skriv ei setning. Min- k-rj---an yhd-----u-een. Minä kirjoitan yhden lauseen. M-n- k-r-o-t-n y-d-n l-u-e-n- ----------------------------- Minä kirjoitan yhden lauseen. 0
Eg skriv eit brev. M----k---oita----de--------n. Minä kirjoitan yhden kirjeen. M-n- k-r-o-t-n y-d-n k-r-e-n- ----------------------------- Minä kirjoitan yhden kirjeen. 0
Eg skriv ei bok. M-----i-jo--an-y-de--k-rj--. Minä kirjoitan yhden kirjan. M-n- k-r-o-t-n y-d-n k-r-a-. ---------------------------- Minä kirjoitan yhden kirjan. 0
Eg skriv. M-nä kir-o--an. Minä kirjoitan. M-n- k-r-o-t-n- --------------- Minä kirjoitan. 0
Du skriv. S--ä----j-i---. Sinä kirjoitat. S-n- k-r-o-t-t- --------------- Sinä kirjoitat. 0
Han skriv. Hän k---o-t--a. Hän kirjoittaa. H-n k-r-o-t-a-. --------------- Hän kirjoittaa. 0

Internasjonalismar

Globalisering stoppar ikkje ved språk. Det er tydeleg på eit auka tal internasjonalismar i språket. Internasjonalismar er ord som finst i fleire språk. Desse orda har same eller liknande tyding. Uttalen er ofte den same. Skrivemåten er oftast òg særs lik. Det er interessant korleis internasjonalismar spreier seg. Dei tek ikkje omsyn til grenser. Ikkje geografiske. Og slett ikkje språklege. Det finst ord som blir forståtte på kvart einaste kontinent. Ordet «hotell» er eit døme på det. Det finst stort sett over heile verda. Fleire internasjonalismar kjem frå vitskapen. Tekniske omgrep spreier seg òg vidt og breitt. Gamle internasjonalismar har ei felles rot. Dei er utvikla frå same ordet. For det meste er internasjonalismane lånord. Det tyder at orda heilt enkelt er vorte tekne opp i andre språk. Kulturkrinsen spelar ei viktig rolle ved ordovertakinga. Kvar sivilisasjon har sine eigne tradisjonar. Difor festar ikkje alle nye omgrep seg overalt. Kulturelle normer avgjer kva som blir ført inn i språket. Mange ting finst berre i nokre delar av verda. Andre ting breier seg snøgt og over heile verda. Men berre når ein ting spreier seg, spreier namnet på tingen seg. Akkurat det gjer internasjonalismar så spennande! Når vi utforskar språk, utforskar vi òg alltid kulturar...
Visste du?
Kinesisk er det språket med mest talende i hele verden. Men det er ikke bare ett, men flere Kinesiske språk. De alle tilhører den Sinotibetanske språkfamilien. Samlet er det ca. 1,3 milliarder mennesker som snakker Kinesisk. De fleste av dem lever i Folkerepublikken Kina og Taiwan. Det største kinesiske språket er Standard Kinesisk, også kjent som Mandarin. Som det offisielle språket i Folkerepublikken Kina, er det morsmålet til 850 millioner mennesker. Andre kinesiske språk er ofte beskrevet som dialekter. Mandarin er forstått av nesten alle kinesisktalende mennesker. Alle kineserne har et felles skriftsystem som er mellom 4000 og 5000 år gammelt. Dermed har Kinesisk lengre litterær tradisjon enn noe annet språk. Kinesiske tegn er vanskeligere enn det alfabetiske system. Grammatikken er relativt lett å lære, noe som gjør det mulig for en person å lære raskere. Og flere og flere mennesker ønsker å lære Kinesisk. Har du mot til å prøve det - Kinesisk er språket for framtiden!