Ordliste

nn Kjensler   »   fi Tunteita

56 [femtiseks]

Kjensler

Kjensler

56 [viisikymmentäkuusi]

Tunteita

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Finnish Spel Meir
ha lyst t--d- m--li t____ m____ t-h-ä m-e-i ----------- tehdä mieli 0
Vi har lyst. M-id-n--eke- -ie--. M_____ t____ m_____ M-i-ä- t-k-e m-e-i- ------------------- Meidän tekee mieli. 0
Vi har ikkje lyst. Me-dä--e- --e m-e-i. M_____ e_ t__ m_____ M-i-ä- e- t-e m-e-i- -------------------- Meidän ei tee mieli. 0
vere redd p--o-t-a p_______ p-l-t-a- -------- pelottaa 0
Eg er redd. Min-- -elo-taa. M____ p________ M-n-a p-l-t-a-. --------------- Minua pelottaa. 0
Eg er ikkje redd. M-nua ---p-l--a. M____ e_ p______ M-n-a e- p-l-t-. ---------------- Minua ei pelota. 0
ha tid ol-a ---aa o___ a____ o-l- a-k-a ---------- olla aikaa 0
Han har tid. H-nellä o--a---a. H______ o_ a_____ H-n-l-ä o- a-k-a- ----------------- Hänellä on aikaa. 0
Han har ikkje tid. Hän---ä-e---le a--aa. H______ e_ o__ a_____ H-n-l-ä e- o-e a-k-a- --------------------- Hänellä ei ole aikaa. 0
keie seg o-----y--ää o___ t_____ o-l- t-l-ä- ----------- olla tylsää 0
Ho keiar seg. H--e-l- -n-ty--ää. H______ o_ t______ H-n-l-ä o- t-l-ä-. ------------------ Hänellä on tylsää. 0
Ho keiar seg ikkje. Häne--ä -- -----yls-ä. H______ e_ o__ t______ H-n-l-ä e- o-e t-l-ä-. ---------------------- Hänellä ei ole tylsää. 0
vere svolten olla---lkä o___ n____ o-l- n-l-ä ---------- olla nälkä 0
Er de svoltne? O-ko te---- n--k-? O___ t_____ n_____ O-k- t-i-l- n-l-ä- ------------------ Onko teillä nälkä? 0
Er de ikkje svoltne? E-k- -ei-lä-o-- nälk-? E___ t_____ o__ n_____ E-k- t-i-l- o-e n-l-ä- ---------------------- Eikö teillä ole nälkä? 0
vere tyrst o-la-ja-o o___ j___ o-l- j-n- --------- olla jano 0
Dei er tyrste. H-i-lä ----ano. H_____ o_ j____ H-i-l- o- j-n-. --------------- Heillä on jano. 0
Dei er ikkje tyrste. He-ll---- -l- j-n-. H_____ e_ o__ j____ H-i-l- e- o-e j-n-. ------------------- Heillä ei ole jano. 0

Konstruerte språk

Med språka vil vi uttrykkje det vi tenkjer og føler. Så forståing er den viktigaste oppgåva til språket. Men nokre gonger vil ikkje menneska bli forstått av alle andre. Då finn dei opp konstruerte språk. Konstruerte språk har fascinert menneske i mange tusen år. Julius Cæsar hadde til dømes sitt eige konstruerte språk. Han sende koda meldingar til alle delar av riket sitt. Fiendane hans kunne ikkje lese dei koda nyhenda. Konstruerte språk er verna kommunikasjon. Med konstruerte språk distanserer vi oss frå andre. Vi viser at vi høyrer til ei eksklusiv gruppe. Det er ulike grunnar til at vi brukar konstruerte språk. Kjærastar har til alle tider skrive løynbrev. Nokre yrkesgrupper har også alltid hatt sine eigne språk. Så finst det språk for magikarar, tjuvar og kjøpmenn. Men konstruerte språk blir oftast brukt til politiske føremål. I mest alle krigar har det vorte brukt konstruerte språk. Militæret og etteretningstenestene har eigne ekspertar på konstruerte språk. Kryptologi er vitskapen om å kode. Moderne kodar er bygde på kompliserte matematiske formlar. Dei er særs vanskelege å avkode. Liva våre ville vere utenkjelege utan konstruerte språk. Koda data blir brukt overalt i dag. Kredittkort og epostar - alt fungerer med kodar. Born synest løynspråk er spesielt spennande. Dei elskar å utveksle hemmelege meldingar med venene sine. Konstruerte språk er til og med nyttig for utviklinga deira... Dei fremjar kreativitet og språkkjensle!