Ordliste

nn Feelings   »   fi Tunteita

56 [femtiseks]

Feelings

Feelings

56 [viisikymmentäkuusi]

Tunteita

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Finnish Spel Meir
ha lyst t--dä ----i tehdä mieli t-h-ä m-e-i ----------- tehdä mieli 0
Vi har lyst. M-i-ä- te--e -ie-i. Meidän tekee mieli. M-i-ä- t-k-e m-e-i- ------------------- Meidän tekee mieli. 0
Vi har ikkje lyst. M----n--- -e--m-e--. Meidän ei tee mieli. M-i-ä- e- t-e m-e-i- -------------------- Meidän ei tee mieli. 0
vere redd pel-ttaa pelottaa p-l-t-a- -------- pelottaa 0
Eg er redd. M-nua --lo--a-. Minua pelottaa. M-n-a p-l-t-a-. --------------- Minua pelottaa. 0
Eg er ikkje redd. M--u- ei -el---. Minua ei pelota. M-n-a e- p-l-t-. ---------------- Minua ei pelota. 0
ha tid o--- -i-aa olla aikaa o-l- a-k-a ---------- olla aikaa 0
Han har tid. Hä-e--- -n --k--. Hänellä on aikaa. H-n-l-ä o- a-k-a- ----------------- Hänellä on aikaa. 0
Han har ikkje tid. Hänell- ---o---a-kaa. Hänellä ei ole aikaa. H-n-l-ä e- o-e a-k-a- --------------------- Hänellä ei ole aikaa. 0
keie seg ol-- t-l--ä olla tylsää o-l- t-l-ä- ----------- olla tylsää 0
Ho keiar seg. H--el---on------ä. Hänellä on tylsää. H-n-l-ä o- t-l-ä-. ------------------ Hänellä on tylsää. 0
Ho keiar seg ikkje. H--ellä-e- o-- -yl---. Hänellä ei ole tylsää. H-n-l-ä e- o-e t-l-ä-. ---------------------- Hänellä ei ole tylsää. 0
vere svolten o-la-näl-ä olla nälkä o-l- n-l-ä ---------- olla nälkä 0
Er de svoltne? O-k---e--l---älkä? Onko teillä nälkä? O-k- t-i-l- n-l-ä- ------------------ Onko teillä nälkä? 0
Er de ikkje svoltne? Ei-ö-t-ill---l- näl-ä? Eikö teillä ole nälkä? E-k- t-i-l- o-e n-l-ä- ---------------------- Eikö teillä ole nälkä? 0
vere tyrst ol-a j-no olla jano o-l- j-n- --------- olla jano 0
Dei er tyrste. He-l-- -n -a-o. Heillä on jano. H-i-l- o- j-n-. --------------- Heillä on jano. 0
Dei er ikkje tyrste. Hei-l- ei--l- jano. Heillä ei ole jano. H-i-l- e- o-e j-n-. ------------------- Heillä ei ole jano. 0

Konstruerte språk

Med språka vil vi uttrykkje det vi tenkjer og føler. Så forståing er den viktigaste oppgåva til språket. Men nokre gonger vil ikkje menneska bli forstått av alle andre. Då finn dei opp konstruerte språk. Konstruerte språk har fascinert menneske i mange tusen år. Julius Cæsar hadde til dømes sitt eige konstruerte språk. Han sende koda meldingar til alle delar av riket sitt. Fiendane hans kunne ikkje lese dei koda nyhenda. Konstruerte språk er verna kommunikasjon. Med konstruerte språk distanserer vi oss frå andre. Vi viser at vi høyrer til ei eksklusiv gruppe. Det er ulike grunnar til at vi brukar konstruerte språk. Kjærastar har til alle tider skrive løynbrev. Nokre yrkesgrupper har også alltid hatt sine eigne språk. Så finst det språk for magikarar, tjuvar og kjøpmenn. Men konstruerte språk blir oftast brukt til politiske føremål. I mest alle krigar har det vorte brukt konstruerte språk. Militæret og etteretningstenestene har eigne ekspertar på konstruerte språk. Kryptologi er vitskapen om å kode. Moderne kodar er bygde på kompliserte matematiske formlar. Dei er særs vanskelege å avkode. Liva våre ville vere utenkjelege utan konstruerte språk. Koda data blir brukt overalt i dag. Kredittkort og epostar - alt fungerer med kodar. Born synest løynspråk er spesielt spennande. Dei elskar å utveksle hemmelege meldingar med venene sine. Konstruerte språk er til og med nyttig for utviklinga deira... Dei fremjar kreativitet og språkkjensle!