Ordliste

nn Fortid 1   »   zh 过去时1

81 [åttiein]

Fortid 1

Fortid 1

81[八十一]

81 [Bāshíyī]

过去时1

guòqù shí 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified] Spel Meir
skrive 写字,-写 写____ 写-,-写 ----- 写字,书写 0
x----,--hū-iě x_____ s_____ x-ě-ì- s-ū-i- ------------- xiězì, shūxiě
Han skreiv eit brev. 他-写--一封 信 。 他 写_ 一_ 信 。 他 写- 一- 信 。 ----------- 他 写了 一封 信 。 0
t- -i-l--y- fēn- x-n. t_ x____ y_ f___ x___ t- x-ě-e y- f-n- x-n- --------------------- tā xiěle yī fēng xìn.
Og ho skreiv eit kort. 她--- 一- 明---。 她 写_ 一_ 明__ 。 她 写- 一- 明-片 。 ------------- 她 写了 一个 明信片 。 0
T--x-ě-e-y- g--mín---n--à-. T_ x____ y_ g_ m___________ T- x-ě-e y- g- m-n-x-n-i-n- --------------------------- Tā xiěle yī gè míngxìnpiàn.
lese 读书,-书 读____ 读-,-书 ----- 读书,看书 0
Dús--,---n--ū D_____ k_____ D-s-ū- k-n-h- ------------- Dúshū, kànshū
Eg las eit magasin. 他-读了--- 画--。 他 读_ 一_ 画_ 。 他 读- 一- 画- 。 ------------ 他 读了 一本 画报 。 0
t- -ú-e -ī -ě--hu-b-o. t_ d___ y_ b__ h______ t- d-l- y- b-n h-à-à-. ---------------------- tā dúle yī běn huàbào.
Og ho las ei bok. 她--了 一- 书 。 她 读_ 一_ 书 。 她 读- 一- 书 。 ----------- 她 读了 一本 书 。 0
T----le y--b-- sh-. T_ d___ y_ b__ s___ T- d-l- y- b-n s-ū- ------------------- Tā dúle yī běn shū.
ta 拿,-,收-,吃,---,坐 拿_____________ 拿-取-收-,-,-,-,- -------------- 拿,取,收到,吃,用,乘,坐 0
N-,--ǔ, --ō-----, -h-, yòng, -hén---z-ò N__ q__ s___ d___ c___ y____ c_____ z__ N-, q-, s-ō- d-o- c-ī- y-n-, c-é-g- z-ò --------------------------------------- Ná, qǔ, shōu dào, chī, yòng, chéng, zuò
Han tok ein sigarett. 他 --抽 了-一- 香烟-。 他 吸__ 了 一_ 香_ 。 他 吸-抽 了 一- 香- 。 --------------- 他 吸/抽 了 一支 香烟 。 0
t- --/-ch---e -ī -h----ā-----. t_ x__ c_____ y_ z__ x________ t- x-/ c-ō-l- y- z-ī x-ā-g-ā-. ------------------------------ tā xī/ chōule yī zhī xiāngyān.
Ho tok eit stykke sjokoladekake. 她-吃了----巧克力 。 她 吃_ 一_ 巧__ 。 她 吃- 一- 巧-力 。 ------------- 她 吃了 一块 巧克力 。 0
Tā c-īle----u----i--k---. T_ c____ y_____ q________ T- c-ī-e y-k-à- q-ǎ-k-l-. ------------------------- Tā chīle yīkuài qiǎokèlì.
Han var utru, men ho var trufast. 他 对她--忠-, -是 她-对---诚-。 他 对_ 不___ 但_ 她 对_ 忠_ 。 他 对- 不-诚- 但- 她 对- 忠- 。 ---------------------- 他 对她 不忠诚, 但是 她 对他 忠诚 。 0
Tā-----tā -ù-zhōng---n-, dà---- t--d-------hō---héng. T_ d__ t_ b_ z__________ d_____ t_ d__ t_ z__________ T- d-ì t- b- z-ō-g-h-n-, d-n-h- t- d-ì t- z-ō-g-h-n-. ----------------------------------------------------- Tā duì tā bù zhōngchéng, dànshì tā duì tā zhōngchéng.
Han var lat, men ho var flittig. 他-----但是-- -劳-。 他 很__ 但_ 她 勤_ 。 他 很-, 但- 她 勤- 。 --------------- 他 很懒, 但是 她 勤劳 。 0
Tā --- -ǎn, dàns-ì----q-n--o. T_ h__ l___ d_____ t_ q______ T- h-n l-n- d-n-h- t- q-n-á-. ----------------------------- Tā hěn lǎn, dànshì tā qínláo.
Han var fattig, men ho var rik. 他-----但是 她--钱-。 他 很__ 但_ 她 有_ 。 他 很-, 但- 她 有- 。 --------------- 他 很穷, 但是 她 有钱 。 0
T---ěn qi-n-----ns-ì--- yǒu q-á-. T_ h__ q_____ d_____ t_ y__ q____ T- h-n q-ó-g- d-n-h- t- y-u q-á-. --------------------------------- Tā hěn qióng, dànshì tā yǒu qián.
Han hadde ingen pengar, berre gjeld. 他 -- -, 还---务-。 他 没_ 钱_ 还_ 债_ 。 他 没- 钱- 还- 债- 。 --------------- 他 没有 钱, 还有 债务 。 0
T- m-iy-u--ián- --- -ǒ----àiwù. T_ m_____ q____ h__ y__ z______ T- m-i-ǒ- q-á-, h-i y-u z-à-w-. ------------------------------- Tā méiyǒu qián, hái yǒu zhàiwù.
Han hadde ikkje flaks, berre uflaks. 他-没有 --气,-还-很倒- 。 他 没_ 好___ 还 很__ 。 他 没- 好-气- 还 很-霉 。 ----------------- 他 没有 好运气, 还 很倒霉 。 0
Tā m-iy-uhǎ- y-nqì- hái------ǎoméi. T_ m________ y_____ h__ h__ d______ T- m-i-ǒ-h-o y-n-ì- h-i h-n d-o-é-. ----------------------------------- Tā méiyǒuhǎo yùnqì, hái hěn dǎoméi.
Han lukkast ikkje, han berre mislukkast. 他---成功,------ 。 他 没 成__ 还 很__ 。 他 没 成-, 还 很-败 。 --------------- 他 没 成功, 还 很失败 。 0
Tā -ò------gō-g, hái h-----īb--. T_ m_ c_________ h__ h__ s______ T- m- c-é-g-ō-g- h-i h-n s-ī-à-. -------------------------------- Tā mò chénggōng, hái hěn shībài.
Han var ikkje fornøgd, men misfornøgd. 他---满意,--且 -不满足-。 他 不 满__ 而_ 很___ 。 他 不 满-, 而- 很-满- 。 ----------------- 他 不 满意, 而且 很不满足 。 0
T- bù---ny-- -rqiě-hě--bù---n--. T_ b_ m_____ é____ h__ b_ m_____ T- b- m-n-ì- é-q-ě h-n b- m-n-ú- -------------------------------- Tā bù mǎnyì, érqiě hěn bù mǎnzú.
Han var ikkje lukkeleg, men ulukkeleg. 他-不开-,-而且 --幸--。 他 不___ 而_ 很___ 。 他 不-心- 而- 很-幸- 。 ---------------- 他 不开心, 而且 很不幸福 。 0
T- -- -ā-x-----------ěn ---x--gfú. T_ b_ k______ é____ h__ b_ x______ T- b- k-i-ī-, é-q-ě h-n b- x-n-f-. ---------------------------------- Tā bù kāixīn, érqiě hěn bù xìngfú.
Han var ikkje sympatisk, men usympatisk. 他--人 没有 好感, 而- --- 。 他 让_ 没_ 好__ 而_ 惹__ 。 他 让- 没- 好-, 而- 惹-厌 。 -------------------- 他 让人 没有 好感, 而且 惹人厌 。 0
Tā --n- ré- m-i-ǒu---og-----r--ě-rě-r-n-yà-. T_ r___ r__ m_____ h______ é____ r_ r__ y___ T- r-n- r-n m-i-ǒ- h-o-ǎ-, é-q-ě r- r-n y-n- -------------------------------------------- Tā ràng rén méiyǒu hǎogǎn, érqiě rě rén yàn.

Korleis born lærer å snakke rett

Så snart eit menneske er fødd, kommuniserer det med andre. Babyar skrik når dei vil noko. Når dei er eit par månader gamle, kan dei allereie seie nokre enkle ord. Når dei er to år gamle, kan dei seie setningar på om lag tre ord. Du kan ikkje påverke når born byrjar å snakke. Men du kan påverke kor godt dei lærer morsmålet sitt! For å få til det, er det nokre ting du må passe på. Det viktigaste er at barnet som skal lære, alltid er motivert. Barnet må forstå at det oppnår noko når det snakkar. For speborn er eit smil ei positiv tilbakemelding. Større born søkjer dialog med omverda si. Dei rettar seg inn mot korleis menneske rundt dei snakkar. Difor er språkkunna til foreldra og andre oppdragarar viktig. Og born må lære at språket er verdifullt! Difor bør dei alltid ha det moro. Høgtlesing viser borna kor spennande språk kan vere. Foreldre bør gjere det så mykje som mogleg med barnet sitt. Når eit barn opplever mykje, vil det snakke om det. Born som veks opp tospråklege, treng faste reglar. Dei må vite kva språk som kan brukast med kven. Slik kan dei lære å skilje mellom språka. Når borna byrjar på skule, endrar språket deira seg. Dei lærer eit nytt omgangsspråk. Då er det viktig at foreldra passar på korleis barnet deira snakkar. Studiar viser at det fyrste språket pregar hjernen for alltid. Det vi lærer som born, er med oss resten av livet. Den som lærer morsmålet sitt godt, har nytte av det seinare. Han lærer nye ting snøggare og betre - ikkje berre framandspråk...