Ordlista

sv motivera något 2   »   nn giving reasons 2

76 [sjuttiosex]

motivera något 2

motivera något 2

76 [syttiseks]

giving reasons 2

Välj hur du vill se översättningen:   
svenska nynorsk Spela Mer
Varför kom du inte? K---o- kom d- i--je? Kvifor kom du ikkje? K-i-o- k-m d- i-k-e- -------------------- Kvifor kom du ikkje? 0
Jag var sjuk. Eg-va--sju-. Eg var sjuk. E- v-r s-u-. ------------ Eg var sjuk. 0
Jag kom inte, för jag var sjuk. Eg---- ik-j---o----eg-va- -j-k. Eg kom ikkje fordi eg var sjuk. E- k-m i-k-e f-r-i e- v-r s-u-. ------------------------------- Eg kom ikkje fordi eg var sjuk. 0
Varför kom hon inte? K-ifor k-m--o ---je? Kvifor kom ho ikkje? K-i-o- k-m h- i-k-e- -------------------- Kvifor kom ho ikkje? 0
Hon var trött. Ho-var----y-t. Ho var trøytt. H- v-r t-ø-t-. -------------- Ho var trøytt. 0
Hon kom inte, för hon var trött. H--k---ik-je--ordi ho --- trøy--. Ho kom ikkje fordi ho var trøytt. H- k-m i-k-e f-r-i h- v-r t-ø-t-. --------------------------------- Ho kom ikkje fordi ho var trøytt. 0
Varför kom han inte? Kv-f---ko- ha----kje? Kvifor kom han ikkje? K-i-o- k-m h-n i-k-e- --------------------- Kvifor kom han ikkje? 0
Han hade ingen lust. Ha- h-d-e----j- l-s-. Han hadde ikkje lyst. H-n h-d-e i-k-e l-s-. --------------------- Han hadde ikkje lyst. 0
Han kom inte, eftersom han inte hade lust. H-n k---ik-j- for-i-ha---k-j-----de-l-s-. Han kom ikkje fordi han ikkje hadde lyst. H-n k-m i-k-e f-r-i h-n i-k-e h-d-e l-s-. ----------------------------------------- Han kom ikkje fordi han ikkje hadde lyst. 0
Varför kom ni inte? Kvif-----m--e-i----? Kvifor kom de ikkje? K-i-o- k-m d- i-k-e- -------------------- Kvifor kom de ikkje? 0
Vår bil är trasig. B---n---r e--- -s-a--. Bilen vår er i ustand. B-l-n v-r e- i u-t-n-. ---------------------- Bilen vår er i ustand. 0
Vi kom inte, eftersom vår bil är trasig. V---o---k--e-for-i-b-l-n v---er---u--a-d. Vi kom ikkje fordi bilen vår er i ustand. V- k-m i-k-e f-r-i b-l-n v-r e- i u-t-n-. ----------------------------------------- Vi kom ikkje fordi bilen vår er i ustand. 0
Varför kom inte människorna? Kvi--r-----d---i--je? Kvifor kom dei ikkje? K-i-o- k-m d-i i-k-e- --------------------- Kvifor kom dei ikkje? 0
De missade tåget. Dei-rakk-i---- tog--. Dei rakk ikkje toget. D-i r-k- i-k-e t-g-t- --------------------- Dei rakk ikkje toget. 0
De kom inte, för de missade tåget. D-i---m--k-je --r-i de--i--j---a-k-toge-. Dei kom ikkje fordi dei ikkje rakk toget. D-i k-m i-k-e f-r-i d-i i-k-e r-k- t-g-t- ----------------------------------------- Dei kom ikkje fordi dei ikkje rakk toget. 0
Varför kom du inte? K--for---m d--i-kj-? Kvifor kom du ikkje? K-i-o- k-m d- i-k-e- -------------------- Kvifor kom du ikkje? 0
Jag fick inte. E---e-- ikk-e--o-. Eg fekk ikkje lov. E- f-k- i-k-e l-v- ------------------ Eg fekk ikkje lov. 0
Jag kom inte, för att jag inte fick. E- -om-ikk-- ---d------kkje-f-k- -ov. Eg kom ikkje fordi eg ikkje fekk lov. E- k-m i-k-e f-r-i e- i-k-e f-k- l-v- ------------------------------------- Eg kom ikkje fordi eg ikkje fekk lov. 0

De inhemska språken i Amerika

Det talas många olika språk i Amerika. Engelska är huvudspråket i Nordamerika. Spanska och portugisiska dominerar i Sydamerika. Alla dessa språk kom till Amerika från Europa. Före koloniseringen talades andra språk där. Dessa språk är kända som inhemska språk i Amerika. Fram till idag har de inte utforskats på allvar. Variationen av dessa språk är enorm. Det beräknas att det finns ungefär 60 språkfamiljer i Nordamerika. I Sydamerika kan det till och med vara så många som 150. Dessutom finns där många isolerade språk. Alla dessa språk är mycket olika. De uppvisar endast ett fåtal gemensamma strukturer. Det är därför svårt att klassificera språken. Skälet till skillnaderna ligger i Amerikas historia. Amerika koloniserades i flera etapper. De första människorna kom till Amerika för mer än 10.000 år sedan. Varje population tog med sitt eget språk till kontinenten. De inhemska språken liknar mest de asiatiska språken. Situationen för Amerikas forntida språk är inte likadan överallt. Många indianspråk används fortfarande i Sydamerika. Språk som Guarani eller Quechua har miljontals människor som talar språket. Däremot är många språk i Nordamerika nästan utrotade. Indianernas kultur i Nordamerika förtrycktes länge. I processen förlorades deras språk. Men intresset för dem har ökat under de senaste decennierna. Det finns många program som syftar till att vårda och skydda språken. Så de kanske har en framtid trots allt…