Ordliste

nn Activities   »   ko 활동들

13 [tretten]

Activities

Activities

13 [열셋]

13 [yeolses]

활동들

[hwaldongdeul]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Kva gjer Martha? 마르타- 무--일을 해요? 마르타는 무슨 일을 해요? 마-타- 무- 일- 해-? -------------- 마르타는 무슨 일을 해요? 0
ma--utane-n-m-se---i----l -ae-o? maleutaneun museun il-eul haeyo? m-l-u-a-e-n m-s-u- i---u- h-e-o- -------------------------------- maleutaneun museun il-eul haeyo?
Ho arbeider på kontoret. 그녀는-사---서----. 그녀는 사무실에서 일해요. 그-는 사-실-서 일-요- -------------- 그녀는 사무실에서 일해요. 0
g-un------n sa--s----s---i-ha-y-. geunyeoneun samusil-eseo ilhaeyo. g-u-y-o-e-n s-m-s-l-e-e- i-h-e-o- --------------------------------- geunyeoneun samusil-eseo ilhaeyo.
Ho jobbar med datamaskina. 그---컴--로 -해-. 그녀는 컴퓨터로 일해요. 그-는 컴-터- 일-요- ------------- 그녀는 컴퓨터로 일해요. 0
g-u-y--ne---keom-y-teol- ----e-o. geunyeoneun keompyuteolo ilhaeyo. g-u-y-o-e-n k-o-p-u-e-l- i-h-e-o- --------------------------------- geunyeoneun keompyuteolo ilhaeyo.
Kvar er Martha? 마르---어디-있어-? 마르타는 어디 있어요? 마-타- 어- 있-요- ------------ 마르타는 어디 있어요? 0
male----e-- --d----s-eo--? maleutaneun eodi iss-eoyo? m-l-u-a-e-n e-d- i-s-e-y-? -------------------------- maleutaneun eodi iss-eoyo?
På kino. 영-관에-. 영화관에요. 영-관-요- ------ 영화관에요. 0
ye-n-hwag----e-o. yeonghwagwan-eyo. y-o-g-w-g-a---y-. ----------------- yeonghwagwan-eyo.
Ho ser på film. 그녀는-영화--보고 있-요. 그녀는 영화를 보고 있어요. 그-는 영-를 보- 있-요- --------------- 그녀는 영화를 보고 있어요. 0
g----eone-n y-ong-w---u- bogo -ss-eo--. geunyeoneun yeonghwaleul bogo iss-eoyo. g-u-y-o-e-n y-o-g-w-l-u- b-g- i-s-e-y-. --------------------------------------- geunyeoneun yeonghwaleul bogo iss-eoyo.
Kva gjer Peter? 피터- -슨-----요? 피터는 무슨 일을 해요? 피-는 무- 일- 해-? ------------- 피터는 무슨 일을 해요? 0
p-teo---- museu- il---l----y-? piteoneun museun il-eul haeyo? p-t-o-e-n m-s-u- i---u- h-e-o- ------------------------------ piteoneun museun il-eul haeyo?
Han studerer på universitetet. 그는 -----공부-요. 그는 대학에서 공부해요. 그- 대-에- 공-해-. ------------- 그는 대학에서 공부해요. 0
geun-u- da--ag-e--o g--gbuha-y-. geuneun daehag-eseo gongbuhaeyo. g-u-e-n d-e-a---s-o g-n-b-h-e-o- -------------------------------- geuneun daehag-eseo gongbuhaeyo.
Han studerer språk. 그는 -어를 공--요. 그는 언어를 공부해요. 그- 언-를 공-해-. ------------ 그는 언어를 공부해요. 0
geu-eun------o-eul --ng--haeyo. geuneun eon-eoleul gongbuhaeyo. g-u-e-n e-n-e-l-u- g-n-b-h-e-o- ------------------------------- geuneun eon-eoleul gongbuhaeyo.
Kvar er Peter? 피----디 ---? 피터는 어디 있어요? 피-는 어- 있-요- ----------- 피터는 어디 있어요? 0
p-----eu- --d--i---eoy-? piteoneun eodi iss-eoyo? p-t-o-e-n e-d- i-s-e-y-? ------------------------ piteoneun eodi iss-eoyo?
På kafe. 카페-요 카페예요 카-예- ---- 카페예요 0
k-pe-e-o kapeyeyo k-p-y-y- -------- kapeyeyo
Han drikk kaffi. 그--커피를 마---있-요. 그는 커피를 마시고 있어요. 그- 커-를 마-고 있-요- --------------- 그는 커피를 마시고 있어요. 0
g--n--n k--p----l-ma---o i---e-yo. geuneun keopileul masigo iss-eoyo. g-u-e-n k-o-i-e-l m-s-g- i-s-e-y-. ---------------------------------- geuneun keopileul masigo iss-eoyo.
Kvar likar dei å gå? 그들--어--가는----좋---? 그들은 어디 가는 것을 좋아해요? 그-은 어- 가- 것- 좋-해-? ------------------ 그들은 어디 가는 것을 좋아해요? 0
g-u-e---e-- ---i-gan-u- g--s-e-l---h--h---o? geudeul-eun eodi ganeun geos-eul joh-ahaeyo? g-u-e-l-e-n e-d- g-n-u- g-o---u- j-h-a-a-y-? -------------------------------------------- geudeul-eun eodi ganeun geos-eul joh-ahaeyo?
På konsert. 콘서-장-. 콘서트장요. 콘-트-요- ------ 콘서트장요. 0
konse-t-u-------. konseoteujang-yo. k-n-e-t-u-a-g-y-. ----------------- konseoteujang-yo.
Dei likar å høyre på musikk. 그-은 -악--는 ---좋-해-. 그들은 음악 듣는 것을 좋아해요. 그-은 음- 듣- 것- 좋-해-. ------------------ 그들은 음악 듣는 것을 좋아해요. 0
g-u-e-l--un eu-----de-------g--s---l --h-------. geudeul-eun eum-ag deudneun geos-eul joh-ahaeyo. g-u-e-l-e-n e-m-a- d-u-n-u- g-o---u- j-h-a-a-y-. ------------------------------------------------ geudeul-eun eum-ag deudneun geos-eul joh-ahaeyo.
Kvar likar dei ikkje å gå? 그들은 -디--- -------해요? 그들은 어디 가는 것을 안 좋아해요? 그-은 어- 가- 것- 안 좋-해-? -------------------- 그들은 어디 가는 것을 안 좋아해요? 0
ge-deu---u- -----ganeu--g-os--ul--n jo--a-aey-? geudeul-eun eodi ganeun geos-eul an joh-ahaeyo? g-u-e-l-e-n e-d- g-n-u- g-o---u- a- j-h-a-a-y-? ----------------------------------------------- geudeul-eun eodi ganeun geos-eul an joh-ahaeyo?
På diskotek. 디-코장-. 디스코장요. 디-코-요- ------ 디스코장요. 0
d-se-ko--n----. diseukojang-yo. d-s-u-o-a-g-y-. --------------- diseukojang-yo.
Dei likar ikkje å danse. 그들- 춤추는--을 - -아해-. 그들은 춤추는 것을 안 좋아해요. 그-은 춤-는 것- 안 좋-해-. ------------------ 그들은 춤추는 것을 안 좋아해요. 0
g--d--l--u--chu---u-e-- geo--eu- a--joh-a-a--o. geudeul-eun chumchuneun geos-eul an joh-ahaeyo. g-u-e-l-e-n c-u-c-u-e-n g-o---u- a- j-h-a-a-y-. ----------------------------------------------- geudeul-eun chumchuneun geos-eul an joh-ahaeyo.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kreolspråk

Visste du at tysk blir tala i Stillehavet òg? Det stemmer faktisk! I delar av Papua Ny-Guinea og Australia pratar dei Unserdeutsch. Det er eit kreolspråk. Kreolspråk oppstår i situasjonar med språkkontakt. Det tyder når fleire ulike språk møter kvarandre. No er mange kreolspråk nesten utdøydde. Likevel pratar framleis 15 millionar menneske eit kreolspråk. Kreolspråk er alltid morsmål. Pidgin-språk er annleis. Pidgin-språk er særs forenkla språkformer. Dei tener berre til enkel kommunikasjon. Dei fleste kreolspråka oppsto i kolonitida. Difor er kreolspråk ofte avleidde av europeiske språk. Eit kjenneteikn på kreolspråk er det avgrensa ordtilfanget. Kreolspråka har òg eit eige lydsystem, dvs. fonologi. Grammatikken i kreolspråka er sterkt forenkla. Innvikla reglar blir heilt enkelt ignorerte. Kreolspråka er ein viktig del av nasjonalidentiteten. Difor finst det mykje litteratur på kreolspråk. For språkforskarar er kreolspråka spesielt interessante. Dei viser korleis språk oppstår og døyr ut. I kreolspråka kan forskarane studere språkutviklinga. Dei viser også at språka kan forandre og tilpasse seg. Fagdisiplinen for å forske på kreolspråk heiter kreolistikk. Ein av dei mest kjende setningane på kreolspråk kjem frå Jamaica. Det var Bob Marley som gjorde han verdskjend – kan du han? Det er No woman, no cry! ( = No, woman, don’t cry!)
Visste du?
Finsk er morsmål for omtrent 5 millioner mennesker. Det betegnes som et Finsk-Ugrisk språk. Det er nært knyttet til Estisk, og i veldig fjern slekt med Ungarsk. Som et uralsk språk skiller den seg sterkt fra det indo-germanske språket. Eksempel på dette er dens agglutinerende språkstruktur. Det betyr at grammatiske funksjoner er uttrykt gjennom suffiks stavelser. Dette er hvorfor lange ord oppstår, som er så typisk Finsk. Et annet kjennemerke på Finsk er dets mange vokaler. Finsk grammatikk deles opp til 15 forskjellige tilfeller. Det er viktig å skille lange og korte lyder i uttalen. Skriftlig og muntlig finsk har en merkbar forskjell fra hverandre. Dette fenomenet er mindre utbredt i andre Europeiske språk. Alt dette gjør Finsk til et vanskelig språk. Men alle regler er konsekvent holdt. Det fine med Finsk er at det er helt logisk!