Ordliste

nn Gjere ærend   »   et Asjaajamised

51 [femtiein / ein og femti]

Gjere ærend

Gjere ærend

51 [viiskümmend üks]

Asjaajamised

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
Eg skal på biblioteket. M--t-ha-si----ama-u-o---. M_ t_______ r____________ M- t-h-k-i- r-a-a-u-o-k-. ------------------------- Ma tahaksin raamatukokku. 0
Eg skal til bokhandelen. M---ah----n-r-a--t-po--i. M_ t_______ r____________ M- t-h-k-i- r-a-a-u-o-d-. ------------------------- Ma tahaksin raamatupoodi. 0
Eg skal til kiosken. Ma---h-k-i- ----ki. M_ t_______ k______ M- t-h-k-i- k-o-k-. ------------------- Ma tahaksin kioski. 0
Eg skal låne ei bok. Ma---h-ks-n---a-a-----a--u----. M_ t_______ r_______ l_________ M- t-h-k-i- r-a-a-u- l-e-u-a-a- ------------------------------- Ma tahaksin raamatut laenutada. 0
Eg skal kjøpe ei bok. M- -ah---in------t------a. M_ t_______ r_______ o____ M- t-h-k-i- r-a-a-u- o-t-. -------------------------- Ma tahaksin raamatut osta. 0
Eg skal kjøpe ei avis. M- -a-a---- -j-le-t- ost-. M_ t_______ a_______ o____ M- t-h-k-i- a-a-e-t- o-t-. -------------------------- Ma tahaksin ajalehte osta. 0
Eg skal på biblioteket for å låne ei bok. M- ta-aksi----a-a-u-ok----i-na,-----a-m-tu-------t---. M_ t_______ r___________ m_____ e_ r_______ l_________ M- t-h-k-i- r-a-a-u-o-k- m-n-a- e- r-a-a-u- l-e-u-a-a- ------------------------------------------------------ Ma tahaksin raamatukokku minna, et raamatut laenutada. 0
Eg skal til bokhandelen for å kjøpe ei bok. Ma--a--ksi--r-a--tupoo-i-m----- -t-ra-m-t-t -st-. M_ t_______ r___________ m_____ e_ r_______ o____ M- t-h-k-i- r-a-a-u-o-d- m-n-a- e- r-a-a-u- o-t-. ------------------------------------------------- Ma tahaksin raamatupoodi minna, et raamatut osta. 0
Eg skal til kiosken for å kjøpe ei avis. Ma -a--ksi----o-k---i------t ajale-t--os--. M_ t_______ k_____ m_____ e_ a_______ o____ M- t-h-k-i- k-o-k- m-n-a- e- a-a-e-t- o-t-. ------------------------------------------- Ma tahaksin kioski minna, et ajalehte osta. 0
Eg skal til optikaren. Ma -a-a-si- p-i--ip-o-i. M_ t_______ p___________ M- t-h-k-i- p-i-l-p-o-i- ------------------------ Ma tahaksin prillipoodi. 0
Eg skal til supermarknaden. Ma t-ha-s-n ka--l-se-s-. M_ t_______ k___________ M- t-h-k-i- k-u-l-s-s-e- ------------------------ Ma tahaksin kauplusesse. 0
Eg skal til bakaren. M- ta--------agari-ri-s-. M_ t_______ p____________ M- t-h-k-i- p-g-r-ä-i-s-. ------------------------- Ma tahaksin pagariärisse. 0
Eg skal kjøpe briller. M--taha--i--pri-l- -st-. M_ t_______ p_____ o____ M- t-h-k-i- p-i-l- o-t-. ------------------------ Ma tahaksin prille osta. 0
Eg skal kjøpe frukt og grønsaker. M----h-ksi--puuv--ju-j- kö--i-i-j--o---. M_ t_______ p_______ j_ k_________ o____ M- t-h-k-i- p-u-i-j- j- k-ö-i-i-j- o-t-. ---------------------------------------- Ma tahaksin puuvilju ja köögivilju osta. 0
Eg skal kjøpe rundstykke og brød. M- -a-aks------a--s--ja --i-----t-. M_ t_______ s_______ j_ l____ o____ M- t-h-k-i- s-i-k-s- j- l-i-a o-t-. ----------------------------------- Ma tahaksin saiakesi ja leiba osta. 0
Eg skal til optikaren for å kjøpe briller. Ma-t-haksin--ril-ip-odi---n-a, e---rill----ta. M_ t_______ p__________ m_____ e_ p_____ o____ M- t-h-k-i- p-i-l-p-o-i m-n-a- e- p-i-l- o-t-. ---------------------------------------------- Ma tahaksin prillipoodi minna, et prille osta. 0
Eg skal til supermarknaden for å kjøpe frukt og grønsaker. M- -ah---in-ka-p-usesse---nn-,-et -----pu-vi-j- ja---ö-iv--j-. M_ t_______ k__________ m_____ e_ o___ p_______ j_ k__________ M- t-h-k-i- k-u-l-s-s-e m-n-a- e- o-t- p-u-i-j- j- k-ö-i-i-j-. -------------------------------------------------------------- Ma tahaksin kauplusesse minna, et osta puuvilju ja köögivilju. 0
Eg skal til bakaren for å kjøpe rundstykke og brød. M--t-ha--in-pa-ari----se-m--n-- -t--s-- ---a-----ja --i--. M_ t_______ p___________ m_____ e_ o___ s_______ j_ l_____ M- t-h-k-i- p-g-r-ä-i-s- m-n-a- e- o-t- s-i-k-s- j- l-i-a- ---------------------------------------------------------- Ma tahaksin pagariärisse minna, et osta saiakesi ja leiba. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Estonian (1-100) MP3 Estonian (1-100)
Ingen video funne!

Minoritetsspråk i Europa

I Europa blir det tala mange ulike språk. Dei fleste av dei er indoeuropeiske språk. I tillegg til dei store nasjonalspråka, finst det mange mindre språk. Dei er minoritetsspråk. Minoritetsspråka skil seg frå dei offisielle språka. Men dei er ikkje dialektar. Dei er ikkje innvandrarspråk heller. Minoritetsspråk er alltid etnisk bestemte. Det tyder at dei er språka til visse folkegrupper. I Europa finst det minoritetsspråk i nesten alle land. Det tyder om lag 40 språk innan EU. Nokre minoritetsspråk blir berre tala i eitt land. Mellom dei høyrer til dømes sorbisk i Tyskland. Romani har derimot språkbrukarar i mange europeiske land. Minoritetsspråk har ein spesiell status. Fordi dei blir berre brukte av ei relativt lita gruppe. Desse gruppene har ikkje råd til å byggje eigne skular. Det er også vanskeleg for dei å gje ut eigen litteratur. Difor er mange minoritetsspråk utryddingstruga. EU vil ta vare på minoritetsspråka. Fordi kvart språk er ein viktig del av kulturen eller identiteten. Nokre nasjonar har ingen stat, og finst berre som minoritet. Ulike program og prosjekt skal fremje språka deira. Slik vil dei ta vare på kulturen til mindre etniske grupper. Trass dette vil nokre minoritetsspråk snart døy ut. Mellom desse er livisk, som blir brukt i eit område i Latvia. Berre om lag 20 menneske har livisk som morsmål. Dermed er livisk eit av dei minste språka i Europa...
Visste du?
Urdu er et av de Indoiranske språkene. Det snakkes i Pakistan og noen få Indiske stater. Urdu er morsmål for omtrent 60 millioner mennesker. Det er nasjonalspråket i Pakistan. Det regnes som et av de 22 offisielle språkene i India. Urdu er nært beslektet med Hindi. Begge språkene er i utgangspunktet bare to sosiolekter av Hindustani. Hindustani oppstå fra forskjellige språk i det Nordlige India i starten av det 13. århundre. I dag anses Urdu og Hindi som to uavhengige språk. Talende av disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Tegnsystemet er det som er forskjellig i de to. Urdu er skrevet med en versjon av Persisk-Arabiske alfabet, men det er ikke Hindi. Urdu er veldig fremtredende som et litterært språk. Det er ofte brukt i store film produksjoner. Lær Urdu - det er nøkkelen til kulturen i Sør-Asia!