Ordliste

nn Gjere ærend   »   ku Danûstandin

51 [femtiein / ein og femti]

Gjere ærend

Gjere ærend

51 [pêncî û yek]

Danûstandin

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
Eg skal på biblioteket. Ez--i--a-im biçi-e pirt-kx-----. E_ d_______ b_____ p____________ E- d-x-a-i- b-ç-m- p-r-û-x-n-y-. -------------------------------- Ez dixwazim biçime pirtûkxaneyê. 0
Eg skal til bokhandelen. E- d--w---m-biçi---p----k---oş-. E_ d_______ b_____ p____________ E- d-x-a-i- b-ç-m- p-r-û-f-r-ş-. -------------------------------- Ez dixwazim biçime pirtûkfiroşî. 0
Eg skal til kiosken. Ez-d-xwazim-biç--e bu--y-. E_ d_______ b_____ b______ E- d-x-a-i- b-ç-m- b-f-y-. -------------------------- Ez dixwazim biçime bufeyê. 0
Eg skal låne ei bok. Ez d--w---m p-rt----ê ---- ---i-. E_ d_______ p________ k___ b_____ E- d-x-a-i- p-r-û-e-ê k-r- b-k-m- --------------------------------- Ez dixwazim pirtûkekê kirê bikim. 0
Eg skal kjøpe ei bok. Ez-dixw---m p-r----k- ---ir--. E_ d_______ p________ b_______ E- d-x-a-i- p-r-û-e-ê b-k-r-m- ------------------------------ Ez dixwazim pirtûkekê bikirim. 0
Eg skal kjøpe ei avis. E- -----z-- r-jn--eye-- -i-iri-. E_ d_______ r__________ b_______ E- d-x-a-i- r-j-a-e-e-ê b-k-r-m- -------------------------------- Ez dixwazim rojnameyekê bikirim. 0
Eg skal på biblioteket for å låne ei bok. Ez----bo-kir----i-- pi--ûk----dixw-z-m --çim--------a---ê. E_ j_ b_ k_________ p________ d_______ b____ p____________ E- j- b- k-r-k-r-n- p-r-û-e-ê d-x-a-i- b-ç-m p-r-û-x-n-y-. ---------------------------------------------------------- Ez ji bo kirêkirina pirtûkekê dixwazim biçim pirtûkxaneyê. 0
Eg skal til bokhandelen for å kjøpe ei bok. E- j---o ---î-a--irtûk--- -ix-a----b-ç-me--irt-----oşê. E_ j_ b_ k_____ p________ d_______ b_____ p____________ E- j- b- k-r-n- p-r-û-e-ê d-x-a-i- b-ç-m- p-r-û-f-r-ş-. ------------------------------------------------------- Ez ji bo kirîna pirtûkekê dixwazim biçime pirtûkfiroşê. 0
Eg skal til kiosken for å kjøpe ei avis. E- j-----kirîn- r-j-am--e-ê d-x-azi--biç--- bu-ey-. E_ j_ b_ k_____ r__________ d_______ b_____ b______ E- j- b- k-r-n- r-j-a-e-e-ê d-x-a-i- b-ç-m- b-f-y-. --------------------------------------------------- Ez ji bo kirîna rojnameyekê dixwazim biçime bufeyê. 0
Eg skal til optikaren. E--di----i- -iç-m-b-rçav----r-şî. E_ d_______ b____ b______ f______ E- d-x-a-i- b-ç-m b-r-a-k f-r-ş-. --------------------------------- Ez dixwazim biçim berçavk firoşî. 0
Eg skal til supermarknaden. Ez d-xw-zi- -iç--- m-rke-ê. E_ d_______ b_____ m_______ E- d-x-a-i- b-ç-m- m-r-e-ê- --------------------------- Ez dixwazim biçime marketê. 0
Eg skal til bakaren. Ez--ix------bi-i-e--irin-. E_ d_______ b_____ f______ E- d-x-a-i- b-ç-m- f-r-n-. -------------------------- Ez dixwazim biçime firinê. 0
Eg skal kjøpe briller. Ez -i-wa--m --rça-ke-- b--ir-m. E_ d_______ b_________ b_______ E- d-x-a-i- b-r-a-k-k- b-k-r-m- ------------------------------- Ez dixwazim berçavkekê bikirim. 0
Eg skal kjøpe frukt og grønsaker. E- d---a-im ---î û sewz--b-k--i-. E_ d_______ f___ û s____ b_______ E- d-x-a-i- f-k- û s-w-e b-k-r-m- --------------------------------- Ez dixwazim fêkî û sewze bikirim. 0
Eg skal kjøpe rundstykke og brød. E--di-w---m-nanê-sa-de------ n-----k--i-. E_ d_______ n___ s________ û n__ b_______ E- d-x-a-i- n-n- s-n-e-î-ê û n-n b-k-r-m- ----------------------------------------- Ez dixwazim nanê sandewîçê û nên bikirim. 0
Eg skal til optikaren for å kjøpe briller. Ez--i b- ki---a---rç---- -i-wa-i---i--m- ber-a-kfir-şê. E_ j_ b_ k_____ b_______ d_______ b_____ b_____________ E- j- b- k-r-n- b-r-a-k- d-x-a-i- b-ç-m- b-r-a-k-i-o-ê- ------------------------------------------------------- Ez ji bo kirîna berçavkê dixwazim biçime berçavkfiroşê. 0
Eg skal til supermarknaden for å kjøpe frukt og grønsaker. J- -- ki-----fê-î ---e-ze----dix-azim-bi--m--m-r----. J_ b_ k_____ f___ û z_______ d_______ b_____ m_______ J- b- k-r-n- f-k- û z-w-e-a- d-x-a-i- b-ç-m- m-r-e-ê- ----------------------------------------------------- Ji bo kirîna fêkî û zewzeyan dixwazim biçime marketê. 0
Eg skal til bakaren for å kjøpe rundstykke og brød. J- -o kirîn--nan--sandew-ç- û n-- -----z------i--fi-in-. J_ b_ k_____ n___ s________ û n__ d_______ b____ f______ J- b- k-r-n- n-n- s-n-e-î-ê û n-n d-x-a-i- b-ç-m f-r-n-. -------------------------------------------------------- Ji bo kirîna nanê sandewîçê û nan dixwazim biçim firinê. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Kurdish (Kurmanji) (1-100)
Ingen video funne!

Minoritetsspråk i Europa

I Europa blir det tala mange ulike språk. Dei fleste av dei er indoeuropeiske språk. I tillegg til dei store nasjonalspråka, finst det mange mindre språk. Dei er minoritetsspråk. Minoritetsspråka skil seg frå dei offisielle språka. Men dei er ikkje dialektar. Dei er ikkje innvandrarspråk heller. Minoritetsspråk er alltid etnisk bestemte. Det tyder at dei er språka til visse folkegrupper. I Europa finst det minoritetsspråk i nesten alle land. Det tyder om lag 40 språk innan EU. Nokre minoritetsspråk blir berre tala i eitt land. Mellom dei høyrer til dømes sorbisk i Tyskland. Romani har derimot språkbrukarar i mange europeiske land. Minoritetsspråk har ein spesiell status. Fordi dei blir berre brukte av ei relativt lita gruppe. Desse gruppene har ikkje råd til å byggje eigne skular. Det er også vanskeleg for dei å gje ut eigen litteratur. Difor er mange minoritetsspråk utryddingstruga. EU vil ta vare på minoritetsspråka. Fordi kvart språk er ein viktig del av kulturen eller identiteten. Nokre nasjonar har ingen stat, og finst berre som minoritet. Ulike program og prosjekt skal fremje språka deira. Slik vil dei ta vare på kulturen til mindre etniske grupper. Trass dette vil nokre minoritetsspråk snart døy ut. Mellom desse er livisk, som blir brukt i eit område i Latvia. Berre om lag 20 menneske har livisk som morsmål. Dermed er livisk eit av dei minste språka i Europa...
Visste du?
Urdu er et av de Indoiranske språkene. Det snakkes i Pakistan og noen få Indiske stater. Urdu er morsmål for omtrent 60 millioner mennesker. Det er nasjonalspråket i Pakistan. Det regnes som et av de 22 offisielle språkene i India. Urdu er nært beslektet med Hindi. Begge språkene er i utgangspunktet bare to sosiolekter av Hindustani. Hindustani oppstå fra forskjellige språk i det Nordlige India i starten av det 13. århundre. I dag anses Urdu og Hindi som to uavhengige språk. Talende av disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Tegnsystemet er det som er forskjellig i de to. Urdu er skrevet med en versjon av Persisk-Arabiske alfabet, men det er ikke Hindi. Urdu er veldig fremtredende som et litterært språk. Det er ofte brukt i store film produksjoner. Lær Urdu - det er nøkkelen til kulturen i Sør-Asia!