Ordliste

nn Spørje etter vegen   »   et Tee küsimine

40 [førti]

Spørje etter vegen

Spørje etter vegen

40 [nelikümmend]

Tee küsimine

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
Orsak! Va-a-d--e! V_________ V-b-n-a-e- ---------- Vabandage! 0
Kan du hjelpe meg? S---- -- m----a--ata? S____ t_ m___ a______ S-a-e t- m-n- a-d-t-? --------------------- Saate te mind aidata? 0
Finst det ein god restaurant her? K-- on--ii- --a---sto-an? K__ o_ s___ h__ r________ K-s o- s-i- h-a r-s-o-a-? ------------------------- Kus on siin hea restoran? 0
Gå til vensre ved hjørnet. M-n-- v--akule -mb-r--urga. M____ v_______ ü____ n_____ M-n-e v-s-k-l- ü-b-r n-r-a- --------------------------- Minge vasakule ümber nurga. 0
Så går du eit stykke rett fram. Mi-g- --e-ä-e---ei-- -a-d otse. M____ s_______ v____ m___ o____ M-n-e s-e-ä-e- v-i-i m-a- o-s-. ------------------------------- Minge seejärel veidi maad otse. 0
Så går du hundre meter til høgre. Mi--e-s-----a-------rit p-rem---. M____ s___ s___ m______ p________ M-n-e s-i- s-d- m-e-r-t p-r-m-l-. --------------------------------- Minge siis sada meetrit paremale. 0
Du kan ta bussen òg. Te võit---a --s-i-a -i-na. T_ v____ k_ b______ m_____ T- v-i-e k- b-s-i-a m-n-a- -------------------------- Te võite ka bussiga minna. 0
Du kan ta trikken òg. T---õ---------am--ga m-nn-. T_ v____ k_ t_______ m_____ T- v-i-e k- t-a-m-g- m-n-a- --------------------------- Te võite ka trammiga minna. 0
Du kan berre køyre etter meg. T--võ--e-ka--i-u----el-s--t-. T_ v____ k_ m___ j____ s_____ T- v-i-e k- m-n- j-r-l s-i-a- ----------------------------- Te võite ka minu järel sõita. 0
Korleis kjem eg til fotballbanen? K-idas s--n-m--jal-p---ist--di-n-le? K_____ s___ m_ j____________________ K-i-a- s-a- m- j-l-p-l-i-t-a-i-n-l-? ------------------------------------ Kuidas saan ma jalgpallistaadionile? 0
Gå over brua. Ületa---si-d! Ü______ s____ Ü-e-a-e s-l-! ------------- Ületage sild! 0
Køyr gjennom tunellen. S-i-----ä-- -u-n--i! S_____ l___ t_______ S-i-k- l-b- t-n-e-i- -------------------- Sõitke läbi tunneli! 0
Køyr til du kjem til det tredje lyskrysset. S--tke----m-------orini. S_____ k_______ f_______ S-i-k- k-l-a-d- f-o-i-i- ------------------------ Sõitke kolmanda foorini. 0
Så tek du fyrste vegen til høgre. P-ör--------äre--e-im---l----n--a-e-p---m-l. P______ s_______ e________ t_______ p_______ P-ö-a-e s-e-ä-e- e-i-e-e-e t-n-v-l- p-r-m-l- -------------------------------------------- Pöörake seejärel esimesele tänavale paremal. 0
Så tek du rett fram i neste krysset. Sõ--------s otse ül----r--is- -----i--. S_____ s___ o___ ü__ j_______ r________ S-i-k- s-i- o-s- ü-e j-r-m-s- r-s-m-k-. --------------------------------------- Sõitke siis otse üle järgmise ristmiku. 0
Orsak, korleis kjem eg til flyplassen? V---nd---- ---das ma---ua----nn-j----? V_________ k_____ m_ j____ l__________ V-b-n-a-e- k-i-a- m- j-u-n l-n-u-a-m-? -------------------------------------- Vabandage, kuidas ma jõuan lennujaama? 0
Det beste er å ta T-banen. P-r-m-o-eks---u---- --trooga---hek---e. P____ o_____ k__ t_ m_______ l_________ P-r-m o-e-s- k-i t- m-t-o-g- l-h-k-i-e- --------------------------------------- Parem oleks, kui te metrooga läheksite. 0
Berre ta banen til endestasjonen. Sõ--ke--iht-a-- lõpp---m-n-. S_____ l_______ l___________ S-i-k- l-h-s-l- l-p-j-a-a-i- ---------------------------- Sõitke lihtsalt lõppjaamani. 0

Dyrespråk

Når vi vil uttrykkje oss, brukar vi språket vårt. Dyr har òg eit eige språk. Og dei brukar det akkurat som vi menneske. Det tyder at dei pratar med kvarandre for å utveksle opplysingar. I prinsippet meistrar kvar dyreart eit bestemt språk. Til og med termittar kommuniserer med kvarandre. Når dei er i fare, slår dei kroppane sine mot bakken. Slik åtvarar dei kvarandre. Andre dyreartar pip når fiendar nærmar seg. Bier pratar med kvarandre når dei dansar. Dermed viser dei andre bier kor det finst mat. Kvalar lagar lydar som kan høyrast 5000 kilometer unna. Dei kommuniserer med kvarandre med spesielle songar. Hjå elefantane finst det òg forskjellige akustiske signal. Men menneska kan ikkje høyre dei. Dei fleste dyrespråka er særs kompliserte. Dei inneheld ein kombinasjon av ulike teikn. Dei brukar akustiske, kjemiske og optiske signal. Dessutan brukar dyra ulike rørsler. Til no har menneska lært språket til husdyra sine. Vi skjønar når hundar er glade. Og vi forstår når kattar vil vere åleine. Men hundar og kattar pratar heilt ulike språk. Fleire teikn er til og med heilt motsette. Vi trudde lenge at desse to dyra rett og slett ikkje likte kvarandre. Men dei berre misforstår kvarandre. Det førte til problem mellom hundar og kattar. Så dyra kjempar òg mot misforståingar...
Visste du?
Serbisk er morsmål for omtrent 12 millioner mennesker. De fleste av disse bor i Serbia og andre land i Sørøst-Europa. Serbisk er et Sør-slavisk språk. Det er nært beslektet med Kroatisk og Bosnisk. Grammatikken og ordforrådet er svært likt. Det er ingen problemer for Serbere, Kroatere og Bosniere å snakke sammen. Det Serbiske alfabetet har 30 bokstaver. Hver og en bokstav har sin unike uttalelse. Det er paralleller til tradisjonelle tonespråk. For eksempel i Kinesisk endrer ord mening ut i fra tonefallet. Noe av det samme gjelder Serbisk. Men I dette tilfellet er det bare på tonehøyden av aksent stavelser som spiller en rolle. Den svært bøyelige språkkulturen er et kjennetegn på Serbisk. Dette vil si at substantiver, verb, adjektiv og pronomen alltid blir bøyd. Hvis du er interessert i grammatiske strukturer, bør du definitivt lære deg Serbisk!