Ordliste

nn trenge - ville   »   et vajama – tahtma

69 [sekstini]

trenge - ville

trenge - ville

69 [kuuskümmend üheksa]

vajama – tahtma

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
Eg treng ei seng. M-l o---aj----odi-. M__ o_ v___ v______ M-l o- v-j- v-o-i-. ------------------- Mul on vaja voodit. 0
Eg vil sove. Ma -a-a--ma-ada. M_ t____ m______ M- t-h-n m-g-d-. ---------------- Ma tahan magada. 0
Finst det ei seng her? Ka- si---on vo---t? K__ s___ o_ v______ K-s s-i- o- v-o-i-? ------------------- Kas siin on voodit? 0
Eg treng ei lampe. Mul on v-ja--a-pi. M__ o_ v___ l_____ M-l o- v-j- l-m-i- ------------------ Mul on vaja lampi. 0
Eg vil lese. M-----a- luged-. M_ t____ l______ M- t-h-n l-g-d-. ---------------- Ma tahan lugeda. 0
Finst det ei lampe her? K-- ---- -- --mpi? K__ s___ o_ l_____ K-s s-i- o- l-m-i- ------------------ Kas siin on lampi? 0
Eg treng ein telefon. Mul -n-v-ja t-l--on-. M__ o_ v___ t________ M-l o- v-j- t-l-f-n-. --------------------- Mul on vaja telefoni. 0
Eg vil ringje. Ma -a----helis--d-. M_ t____ h_________ M- t-h-n h-l-s-a-a- ------------------- Ma tahan helistada. 0
Finst det ein telefon her? Ka--s-i- -n-te-e---i? K__ s___ o_ t________ K-s s-i- o- t-l-f-n-? --------------------- Kas siin on telefoni? 0
Eg treng eit kamera. M-l-o- va-a fot-ka-m---t. M__ o_ v___ f____________ M-l o- v-j- f-t-k-a-e-a-. ------------------------- Mul on vaja fotokaamerat. 0
Eg vil ta bilete. Ma ta-an pildi--ada. M_ t____ p__________ M- t-h-n p-l-i-t-d-. -------------------- Ma tahan pildistada. 0
Finst det eit kamera her? K-s--i-- -n----oka--e--t? K__ s___ o_ f____________ K-s s-i- o- f-t-k-a-e-a-? ------------------------- Kas siin on fotokaamerat? 0
Eg treng ei datamaskin. Mu- on-vaj- a-vu---. M__ o_ v___ a_______ M-l o- v-j- a-v-t-t- -------------------- Mul on vaja arvutit. 0
Eg vil sende ein epost. Ma -a--n-m-i-i-sa-t-. M_ t____ m____ s_____ M- t-h-n m-i-i s-a-a- --------------------- Ma tahan meili saata. 0
Finst det ei datamaskin her? Kas -iin----a---t--? K__ s___ o_ a_______ K-s s-i- o- a-v-t-t- -------------------- Kas siin on arvutit? 0
Eg treng ein penn. M----n -a-- ------a-. M__ o_ v___ p________ M-l o- v-j- p-s-a-a-. --------------------- Mul on vaja pastakat. 0
Eg vil skrive noko. M--ta-an midagi-k-rju-ada. M_ t____ m_____ k_________ M- t-h-n m-d-g- k-r-u-a-a- -------------------------- Ma tahan midagi kirjutada. 0
Finst det eit ark og ein penn her? K---sii- -n-p--e--leht- ja-p--t--at? K__ s___ o_ p__________ j_ p________ K-s s-i- o- p-b-r-l-h-e j- p-s-a-a-? ------------------------------------ Kas siin on paberilehte ja pastakat? 0

Maskinomsetjingar

Den som vil ha omsett ein tekst, må oftast betale mykje pengar. Profesjonelle tolkar eller omsetjarar er dyre. Trass dette er det viktigare enn før å forstå andre språk. Dette problemet vil informatikarar og data-språkforskarar løyse. Dei har lenge arbeidd med å utvikle omsetjingsverkty. I dag finst det mange slike program. Dei maskinelle omsetjingane er oftast ikkje særleg gode. Men programmerarane har ikkje skulda for det! Språk er særs komplekse strukturar. Datamaskiner, derimot, er basert på enkle matematiske prinsipp. Difor kan dei ikkje alltid handtere språk rett. Eit omsetjingsprogram må lære eit språk fullstendig. Difor må ekspertar lære det tusenvis av ord og reglar. Det er i praksis umogleg. Det er lettare å setje ei datamaskin til å rekne. Ho er god til det! Ei datamaskin kan rekne ut kva kombinasjonar som er vanlege. Ho kan til dømes kjenne att kva ord som oftast står ved sidan av kvarandre. Difor må maskina ha tekstar på ulike språk. Slik lærer ho kva som er typisk for ulike språk. Denne statistiske metoden gjer dei automatiske omsetjingane betre. Likevel kan ikkje datamaskiner erstatte menneske. Inga datamaskin kan imitere ein menneskehjerne når det gjeld språk. Omsetjarar og tolkar vil dermed ha arbeid i lange tider framover! I framtida kan datamaskinene omsetje enkle tekstar. Song, poesi og litteratur, derimot, treng eit levande element. Dei treng den menneskelege kjensla for språk. Og det er bra...