Ordliste

nn Past tense of modal verbs 1   »   et Rõhumäärsõnade minevik 1

87 [åttisju]

Past tense of modal verbs 1

Past tense of modal verbs 1

87 [kaheksakümmend seitse]

Rõhumäärsõnade minevik 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
Vi måtte vatne blomane. M- ---im- li-l-------a. Me pidime lilli kastma. M- p-d-m- l-l-i k-s-m-. ----------------------- Me pidime lilli kastma. 0
Vi måtte rydde i leilegheita. M----d-me -o--e-i--r- -o----a-a. Me pidime korteri ära koristama. M- p-d-m- k-r-e-i ä-a k-r-s-a-a- -------------------------------- Me pidime korteri ära koristama. 0
Vi måtte ta oppvasken. M- -i--me n-ud ära--esem-. Me pidime nõud ära pesema. M- p-d-m- n-u- ä-a p-s-m-. -------------------------- Me pidime nõud ära pesema. 0
Måtte de betale rekninga? P-d-te -- a-v--är---ak--a? Pidite te arve ära maksma? P-d-t- t- a-v- ä-a m-k-m-? -------------------------- Pidite te arve ära maksma? 0
Måtte de betale inngangspengar? Pidite -e-si-se--ä------t --k-m-? Pidite te sissepääsu eest maksma? P-d-t- t- s-s-e-ä-s- e-s- m-k-m-? --------------------------------- Pidite te sissepääsu eest maksma? 0
Måtte de betale ei bot? Pidite t--tr-hv--ma-sm-? Pidite te trahvi maksma? P-d-t- t- t-a-v- m-k-m-? ------------------------ Pidite te trahvi maksma? 0
Kven måtte seie ha det? K-- p--i -a-k-m-? Kes pidi lahkuma? K-s p-d- l-h-u-a- ----------------- Kes pidi lahkuma? 0
Kven måtte gå heim tidleg? K-s-pid---a-a-ko-u-m--e--? Kes pidi vara koju minema? K-s p-d- v-r- k-j- m-n-m-? -------------------------- Kes pidi vara koju minema? 0
Kven måtte ta toget? Ke- --di ------a---n---? Kes pidi rongiga minema? K-s p-d- r-n-i-a m-n-m-? ------------------------ Kes pidi rongiga minema? 0
Vi ville ikkje bli lenge. Me-ei-t-ht-u---aua----ä---. Me ei tahtnud kauaks jääda. M- e- t-h-n-d k-u-k- j-ä-a- --------------------------- Me ei tahtnud kauaks jääda. 0
Vi ville ikkje drikke noko. Me -i ---tn-d m--a-----u-. Me ei tahtnud midagi juua. M- e- t-h-n-d m-d-g- j-u-. -------------------------- Me ei tahtnud midagi juua. 0
Vi ville ikkje forstyrre. Me-ei ---tnud-segada. Me ei tahtnud segada. M- e- t-h-n-d s-g-d-. --------------------- Me ei tahtnud segada. 0
Eg ville akkurat til å ringje. Ma ta----- vaid -el-st-da. Ma tahtsin vaid helistada. M- t-h-s-n v-i- h-l-s-a-a- -------------------------- Ma tahtsin vaid helistada. 0
Eg ville tinge ei drosje. M- t-h--in----so --ll-da. Ma tahtsin takso tellida. M- t-h-s-n t-k-o t-l-i-a- ------------------------- Ma tahtsin takso tellida. 0
Eg ville nemleg køyre heim. M----m--t----tsi- ---u --i-a. Ma nimelt tahtsin koju sõita. M- n-m-l- t-h-s-n k-j- s-i-a- ----------------------------- Ma nimelt tahtsin koju sõita. 0
Eg trudde du ville ringje kona di. Ma--õ-l--i-, e---- t-h-----o---n---ele -elist---. Ma mõtlesin, et sa tahtsid oma naisele helistada. M- m-t-e-i-, e- s- t-h-s-d o-a n-i-e-e h-l-s-a-a- ------------------------------------------------- Ma mõtlesin, et sa tahtsid oma naisele helistada. 0
Eg trudde du ville ringje opplysinga. M- -õtl--i---et-sa-ta-t-i--infon---ri-- h-----ada. Ma mõtlesin, et sa tahtsid infonumbrile helistada. M- m-t-e-i-, e- s- t-h-s-d i-f-n-m-r-l- h-l-s-a-a- -------------------------------------------------- Ma mõtlesin, et sa tahtsid infonumbrile helistada. 0
Eg trudde du ville tinge pizza. Ma -õ-le-in- -t-s---a-t-id p---a---ellida. Ma mõtlesin, et sa tahtsid pitsat tellida. M- m-t-e-i-, e- s- t-h-s-d p-t-a- t-l-i-a- ------------------------------------------ Ma mõtlesin, et sa tahtsid pitsat tellida. 0

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...