Ordliste

nn Fortid 3   »   ka წარსული 3

83 [åttitre]

Fortid 3

Fortid 3

83 [ოთხმოცდასამი]

83 [otkhmotsdasami]

წარსული 3

[ts'arsuli 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
ringje ტ---ფ---- და---ვა ტ________ დ______ ტ-ლ-ფ-ნ-ე დ-რ-კ-ა ----------------- ტელეფონზე დარეკვა 0
t'--ep---e ---ek--a t_________ d_______ t-e-e-o-z- d-r-k-v- ------------------- t'eleponze darek'va
Eg ringte. დ--რ---. დ_______ დ-ვ-ე-ე- -------- დავრეკე. 0
da-re-'e. d________ d-v-e-'-. --------- davrek'e.
Eg har ringt heile tida. ს-- -ელე-ონზე-ვლ-პ-რა-ო--ი. ს__ ტ________ ვ____________ ს-ლ ტ-ლ-ფ-ნ-ე ვ-ა-ა-ა-ო-დ-. --------------------------- სულ ტელეფონზე ვლაპარაკობდი. 0
s-l t-ele---ze -l-p-a--k'obd-. s__ t_________ v______________ s-l t-e-e-o-z- v-a-'-r-k-o-d-. ------------------------------ sul t'eleponze vlap'arak'obdi.
spørje შ-----ვა შ_______ შ-კ-თ-ვ- -------- შეკითხვა 0
s--k-itk--a s__________ s-e-'-t-h-a ----------- shek'itkhva
Eg spurde. ვ------. ვ_______ ვ-კ-თ-ე- -------- ვიკითხე. 0
v---i-khe. v_________ v-k-i-k-e- ---------- vik'itkhe.
Eg har alltid spurt. სუ- -კ---უ-ობ--. ს__ ვ___________ ს-ლ ვ-ი-ხ-ლ-ბ-ი- ---------------- სულ ვკითხულობდი. 0
s-l v-'i--h--ob-i. s__ v_____________ s-l v-'-t-h-l-b-i- ------------------ sul vk'itkhulobdi.
fortelje თხრ--ა თ_____ თ-რ-ბ- ------ თხრობა 0
tkhro-a t______ t-h-o-a ------- tkhroba
Eg fortalde. მოვყ---. მ_______ მ-ვ-ე-ი- -------- მოვყევი. 0
m-vqevi. m_______ m-v-e-i- -------- movqevi.
Eg har fortalt heile historia. სულ-ვყ-ე-ოდი. ს__ ვ________ ს-ლ ვ-ვ-ბ-დ-. ------------- სულ ვყვებოდი. 0
s-l v-v--o--. s__ v________ s-l v-v-b-d-. ------------- sul vqvebodi.
lære / studere ს--ვ-ა ს_____ ს-ა-ლ- ------ სწავლა 0
s-s-av-a s_______ s-s-a-l- -------- sts'avla
Eg lærte. Eg studerte. ვი--ავლ-. ვ________ ვ-ს-ა-ლ-. --------- ვისწავლე. 0
v--ts'a--e. v__________ v-s-s-a-l-. ----------- vists'avle.
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. მთ--ი-ს-ღამო ვ-----ო-დი. მ____ ს_____ ვ__________ მ-ე-ი ს-ღ-მ- ვ-წ-ვ-ო-დ-. ------------------------ მთელი საღამო ვსწავლობდი. 0
mte-i ----amo-v-t-'a-l--di. m____ s______ v____________ m-e-i s-g-a-o v-t-'-v-o-d-. --------------------------- mteli saghamo vsts'avlobdi.
jobbe მუ-ა-ბა მ______ მ-შ-ო-ა ------- მუშაობა 0
m-s-a--a m_______ m-s-a-b- -------- mushaoba
Eg jobba. ვ-მ-შ-ვე. ვ________ ვ-მ-შ-ვ-. --------- ვიმუშავე. 0
vim-sh--e. v_________ v-m-s-a-e- ---------- vimushave.
Eg har jobba heile dagen. მთე-ი -ღე--იმუშ--ე. მ____ დ__ ვ________ მ-ე-ი დ-ე ვ-მ-შ-ვ-. ------------------- მთელი დღე ვიმუშავე. 0
mteli---he -imus----. m____ d___ v_________ m-e-i d-h- v-m-s-a-e- --------------------- mteli dghe vimushave.
ete ჭ--ა ჭ___ ჭ-მ- ---- ჭამა 0
c--ama c_____ c-'-m- ------ ch'ama
Eg åt. ვჭამ-. ვ_____ ვ-ა-ე- ------ ვჭამე. 0
v--'-me. v_______ v-h-a-e- -------- vch'ame.
Eg har ete opp alt. ს-ჭ---ი -------ჭა-ე. ს______ ს__ შ_______ ს-ჭ-ე-ი ს-ლ შ-ვ-ა-ე- -------------------- საჭმელი სულ შევჭამე. 0
sac---e-i --l---evch'---. s________ s__ s__________ s-c-'-e-i s-l s-e-c-'-m-. ------------------------- sach'meli sul shevch'ame.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Georgian (1-100) MP3 Georgian (1-100)
Ingen video funne!

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!