Ordliste

nn Fortid 3   »   ko 과거형 3

83 [åttitre]

Fortid 3

Fortid 3

83 [여든셋]

83 [yeodeunses]

과거형 3

[gwageohyeong 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
ringje 전화-요 전___ 전-해- ---- 전화해요 0
je-nh-ahae-o j___________ j-o-h-a-a-y- ------------ jeonhwahaeyo
Eg ringte. 저는 --했--. 저_ 전_____ 저- 전-했-요- --------- 저는 전화했어요. 0
je-neun-j-on--aha----eo--. j______ j_________________ j-o-e-n j-o-h-a-a-s---o-o- -------------------------- jeoneun jeonhwahaess-eoyo.
Eg har ringt heile tida. 저는 -- 전화--요. 저_ 계_ 전_____ 저- 계- 전-했-요- ------------ 저는 계속 전화했어요. 0
j-o-eun gy-so- --o-hw--ae-s--o--. j______ g_____ j_________________ j-o-e-n g-e-o- j-o-h-a-a-s---o-o- --------------------------------- jeoneun gyesog jeonhwahaess-eoyo.
spørje 물--요 물___ 물-봐- ---- 물어봐요 0
m------w-yo m__________ m-l-e-b-a-o ----------- mul-eobwayo
Eg spurde. 저- -어--요. 저_ 물_____ 저- 물-봤-요- --------- 저는 물어봤어요. 0
jeon---------o--a-s--oy-. j______ m________________ j-o-e-n m-l-e-b-a-s-e-y-. ------------------------- jeoneun mul-eobwass-eoyo.
Eg har alltid spurt. 저는-항- 물-봤--. 저_ 항_ 물_____ 저- 항- 물-봤-요- ------------ 저는 항상 물어봤어요. 0
j-o-eu--h-ng-a-g--u--eo-was--e-y-. j______ h_______ m________________ j-o-e-n h-n-s-n- m-l-e-b-a-s-e-y-. ---------------------------------- jeoneun hangsang mul-eobwass-eoyo.
fortelje 얘기-요 얘___ 얘-해- ---- 얘기해요 0
yae--ha--o y_________ y-e-i-a-y- ---------- yaegihaeyo
Eg fortalde. 저는--기했-요. 저_ 얘_____ 저- 얘-했-요- --------- 저는 얘기했어요. 0
je---u- -a--ih--ss-e-yo. j______ y_______________ j-o-e-n y-e-i-a-s---o-o- ------------------------ jeoneun yaegihaess-eoyo.
Eg har fortalt heile historia. 저는-모든-이야기를 --했-요. 저_ 모_ 이___ 얘_____ 저- 모- 이-기- 얘-했-요- ----------------- 저는 모든 이야기를 얘기했어요. 0
je-n-un-----un-i-----eu--yae-iha--s--oy-. j______ m_____ i________ y_______________ j-o-e-n m-d-u- i-a-i-e-l y-e-i-a-s---o-o- ----------------------------------------- jeoneun modeun iyagileul yaegihaess-eoyo.
lære / studere 공부-요 공___ 공-해- ---- 공부해요 0
go-----a--o g__________ g-n-b-h-e-o ----------- gongbuhaeyo
Eg lærte. Eg studerte. 저- 공부했어요. 저_ 공_____ 저- 공-했-요- --------- 저는 공부했어요. 0
j-o-e----on-buh-e---eoyo. j______ g________________ j-o-e-n g-n-b-h-e-s-e-y-. ------------------------- jeoneun gongbuhaess-eoyo.
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. 저는 -녁 내내-공부했-요. 저_ 저_ 내_ 공_____ 저- 저- 내- 공-했-요- --------------- 저는 저녁 내내 공부했어요. 0
j-o---- --onyeog----na--go------es--eoy-. j______ j_______ n_____ g________________ j-o-e-n j-o-y-o- n-e-a- g-n-b-h-e-s-e-y-. ----------------------------------------- jeoneun jeonyeog naenae gongbuhaess-eoyo.
jobbe 일해요 일__ 일-요 --- 일해요 0
i--a-yo i______ i-h-e-o ------- ilhaeyo
Eg jobba. 저- ---요. 저_ 일____ 저- 일-어-. -------- 저는 일했어요. 0
j-o------lhae-s-e--o. j______ i____________ j-o-e-n i-h-e-s-e-y-. --------------------- jeoneun ilhaess-eoyo.
Eg har jobba heile dagen. 저- 하루종일 -했-요. 저_ 하___ 일____ 저- 하-종- 일-어-. ------------- 저는 하루종일 일했어요. 0
je-ne---ha-uj--g-----l--e-s-----. j______ h__________ i____________ j-o-e-n h-l-j-n---l i-h-e-s-e-y-. --------------------------------- jeoneun halujong-il ilhaess-eoyo.
ete 먹어요 먹__ 먹-요 --- 먹어요 0
meo---oyo m________ m-o---o-o --------- meog-eoyo
Eg åt. 저는-먹--요. 저_ 먹____ 저- 먹-어-. -------- 저는 먹었어요. 0
je-ne-- m--g----s-e-y-. j______ m______________ j-o-e-n m-o---o-s-e-y-. ----------------------- jeoneun meog-eoss-eoyo.
Eg har ete opp alt. 저는-모든 음---먹---. 저_ 모_ 음__ 먹____ 저- 모- 음-을 먹-어-. --------------- 저는 모든 음식을 먹었어요. 0
j--n----m-deun e------eul ---g----s-e---. j______ m_____ e_________ m______________ j-o-e-n m-d-u- e-m-i---u- m-o---o-s-e-y-. ----------------------------------------- jeoneun modeun eumsig-eul meog-eoss-eoyo.

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!