Ordliste

nn Lese og skrive   »   it Leggere e scrivere

6 [seks]

Lese og skrive

Lese og skrive

6 [sei]

Leggere e scrivere

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg les. I---e-go. I_ l_____ I- l-g-o- --------- Io leggo. 0
Eg les ein bokstav. I---egg- un---e---ra. I_ l____ u__ l_______ I- l-g-o u-a l-t-e-a- --------------------- Io leggo una lettera. 0
Eg les eit ord. I--l--g- -na -ar---. I_ l____ u__ p______ I- l-g-o u-a p-r-l-. -------------------- Io leggo una parola. 0
Eg les ei setning. I--------una --a-e. I_ l____ u__ f_____ I- l-g-o u-a f-a-e- ------------------- Io leggo una frase. 0
Eg les eit brev. I--le-go u----e-tera. I_ l____ u__ l_______ I- l-g-o u-a l-t-e-a- --------------------- Io leggo una lettera. 0
Eg les ei bok. Io leggo-u- li-r-. I_ l____ u_ l_____ I- l-g-o u- l-b-o- ------------------ Io leggo un libro. 0
Eg les. I--l-g--. I_ l_____ I- l-g-o- --------- Io leggo. 0
Du les. Tu le---. T_ l_____ T- l-g-i- --------- Tu leggi. 0
Han les. L-i-l-g-e. L__ l_____ L-i l-g-e- ---------- Lui legge. 0
Eg skriv. Io -c---o. I_ s______ I- s-r-v-. ---------- Io scrivo. 0
Eg skriv ein bokstav. I--s-riv- -na--et-e---(dell’-l-----o-. I_ s_____ u__ l______ (_______________ I- s-r-v- u-a l-t-e-a (-e-l-a-f-b-t-)- -------------------------------------- Io scrivo una lettera (dell’alfabeto). 0
Eg skriv eit ord. Io--cri-o -na-parola. I_ s_____ u__ p______ I- s-r-v- u-a p-r-l-. --------------------- Io scrivo una parola. 0
Eg skriv ei setning. Io-scrivo una-f---e. I_ s_____ u__ f_____ I- s-r-v- u-a f-a-e- -------------------- Io scrivo una frase. 0
Eg skriv eit brev. Io -crivo un- -ett-r-. I_ s_____ u__ l_______ I- s-r-v- u-a l-t-e-a- ---------------------- Io scrivo una lettera. 0
Eg skriv ei bok. I--s---vo u- l--ro. I_ s_____ u_ l_____ I- s-r-v- u- l-b-o- ------------------- Io scrivo un libro. 0
Eg skriv. I--s-ri--. I_ s______ I- s-r-v-. ---------- Io scrivo. 0
Du skriv. T--s--ivi. T_ s______ T- s-r-v-. ---------- Tu scrivi. 0
Han skriv. Lui -c--ve. L__ s______ L-i s-r-v-. ----------- Lui scrive. 0

Internasjonalismar

Globalisering stoppar ikkje ved språk. Det er tydeleg på eit auka tal internasjonalismar i språket. Internasjonalismar er ord som finst i fleire språk. Desse orda har same eller liknande tyding. Uttalen er ofte den same. Skrivemåten er oftast òg særs lik. Det er interessant korleis internasjonalismar spreier seg. Dei tek ikkje omsyn til grenser. Ikkje geografiske. Og slett ikkje språklege. Det finst ord som blir forståtte på kvart einaste kontinent. Ordet «hotell» er eit døme på det. Det finst stort sett over heile verda. Fleire internasjonalismar kjem frå vitskapen. Tekniske omgrep spreier seg òg vidt og breitt. Gamle internasjonalismar har ei felles rot. Dei er utvikla frå same ordet. For det meste er internasjonalismane lånord. Det tyder at orda heilt enkelt er vorte tekne opp i andre språk. Kulturkrinsen spelar ei viktig rolle ved ordovertakinga. Kvar sivilisasjon har sine eigne tradisjonar. Difor festar ikkje alle nye omgrep seg overalt. Kulturelle normer avgjer kva som blir ført inn i språket. Mange ting finst berre i nokre delar av verda. Andre ting breier seg snøgt og over heile verda. Men berre når ein ting spreier seg, spreier namnet på tingen seg. Akkurat det gjer internasjonalismar så spennande! Når vi utforskar språk, utforskar vi òg alltid kulturar...
Visste du?
Kinesisk er det språket med mest talende i hele verden. Men det er ikke bare ett, men flere Kinesiske språk. De alle tilhører den Sinotibetanske språkfamilien. Samlet er det ca. 1,3 milliarder mennesker som snakker Kinesisk. De fleste av dem lever i Folkerepublikken Kina og Taiwan. Det største kinesiske språket er Standard Kinesisk, også kjent som Mandarin. Som det offisielle språket i Folkerepublikken Kina, er det morsmålet til 850 millioner mennesker. Andre kinesiske språk er ofte beskrevet som dialekter. Mandarin er forstått av nesten alle kinesisktalende mennesker. Alle kineserne har et felles skriftsystem som er mellom 4000 og 5000 år gammelt. Dermed har Kinesisk lengre litterær tradisjon enn noe annet språk. Kinesiske tegn er vanskeligere enn det alfabetiske system. Grammatikken er relativt lett å lære, noe som gjør det mulig for en person å lære raskere. Og flere og flere mennesker ønsker å lære Kinesisk. Har du mot til å prøve det - Kinesisk er språket for framtiden!