Ordliste

nn Reading and writing   »   kk Reading and writing

6 [seks]

Reading and writing

Reading and writing

6 [алты]

6 [altı]

Reading and writing

[Oqw jäne jazw]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
Eg les. М-н о--м--. Мен оқимын. М-н о-и-ы-. ----------- Мен оқимын. 0
M-n---ïmı-. Men oqïmın. M-n o-ï-ı-. ----------- Men oqïmın.
Eg les ein bokstav. Ме- б-р--рі- -қи-ы-. Мен бір әріп оқимын. М-н б-р ә-і- о-и-ы-. -------------------- Мен бір әріп оқимын. 0
Men--i--äri---qï-ı-. Men bir ärip oqïmın. M-n b-r ä-i- o-ï-ı-. -------------------- Men bir ärip oqïmın.
Eg les eit ord. Мен бі- ----о-и---. Мен бір сөз оқимын. М-н б-р с-з о-и-ы-. ------------------- Мен бір сөз оқимын. 0
M-- --r-sö--oq-mın. Men bir söz oqïmın. M-n b-r s-z o-ï-ı-. ------------------- Men bir söz oqïmın.
Eg les ei setning. Ме- -ір---------қи--н. Мен бір сөйлем оқимын. М-н б-р с-й-е- о-и-ы-. ---------------------- Мен бір сөйлем оқимын. 0
M-- --r -öyle--o--m-n. Men bir söylem oqïmın. M-n b-r s-y-e- o-ï-ı-. ---------------------- Men bir söylem oqïmın.
Eg les eit brev. М-н-б-р ха- о-имын. Мен бір хат оқимын. М-н б-р х-т о-и-ы-. ------------------- Мен бір хат оқимын. 0
Men-bi- ------ï-ın. Men bir xat oqïmın. M-n b-r x-t o-ï-ı-. ------------------- Men bir xat oqïmın.
Eg les ei bok. М-- --- --т-п--қ-мы-. Мен бір кітап оқимын. М-н б-р к-т-п о-и-ы-. --------------------- Мен бір кітап оқимын. 0
Me---i--ki--p -qï-ın. Men bir kitap oqïmın. M-n b-r k-t-p o-ï-ı-. --------------------- Men bir kitap oqïmın.
Eg les. Ме- -қим--. Мен оқимын. М-н о-и-ы-. ----------- Мен оқимын. 0
M-n--q--ın. Men oqïmın. M-n o-ï-ı-. ----------- Men oqïmın.
Du les. С-н--қ----. Сен оқисың. С-н о-и-ы-. ----------- Сен оқисың. 0
S-- --ï-ıñ. Sen oqïsıñ. S-n o-ï-ı-. ----------- Sen oqïsıñ.
Han les. Ол о--д-. Ол оқиды. О- о-и-ы- --------- Ол оқиды. 0
Ol o-ï-ı. Ol oqïdı. O- o-ï-ı- --------- Ol oqïdı.
Eg skriv. Ме---а---ы-. Мен жазамын. М-н ж-з-м-н- ------------ Мен жазамын. 0
Me---aza--n. Men jazamın. M-n j-z-m-n- ------------ Men jazamın.
Eg skriv ein bokstav. Ме--бір-әрі--жаз--ы-. Мен бір әріп жазамын. М-н б-р ә-і- ж-з-м-н- --------------------- Мен бір әріп жазамын. 0
M-- bir-ä-ip j-----n. Men bir ärip jazamın. M-n b-r ä-i- j-z-m-n- --------------------- Men bir ärip jazamın.
Eg skriv eit ord. М-н -і----з-----м-н. Мен бір сөз жазамын. М-н б-р с-з ж-з-м-н- -------------------- Мен бір сөз жазамын. 0
Men bi----z------ı-. Men bir söz jazamın. M-n b-r s-z j-z-m-n- -------------------- Men bir söz jazamın.
Eg skriv ei setning. Мен --р ---лем-ж------. Мен бір сөйлем жазамын. М-н б-р с-й-е- ж-з-м-н- ----------------------- Мен бір сөйлем жазамын. 0
M---bi- sö-l-- --za---. Men bir söylem jazamın. M-n b-r s-y-e- j-z-m-n- ----------------------- Men bir söylem jazamın.
Eg skriv eit brev. М-н --р--а--ж--ам-н. Мен бір хат жазамын. М-н б-р х-т ж-з-м-н- -------------------- Мен бір хат жазамын. 0
M-n b----at-j-zamın. Men bir xat jazamın. M-n b-r x-t j-z-m-n- -------------------- Men bir xat jazamın.
Eg skriv ei bok. Ме- б-р--і-ап-жа-----. Мен бір кітап жазамын. М-н б-р к-т-п ж-з-м-н- ---------------------- Мен бір кітап жазамын. 0
Me----------------mın. Men bir kitap jazamın. M-n b-r k-t-p j-z-m-n- ---------------------- Men bir kitap jazamın.
Eg skriv. М-н -а--мын. Мен жазамын. М-н ж-з-м-н- ------------ Мен жазамын. 0
Men j-z-mı-. Men jazamın. M-n j-z-m-n- ------------ Men jazamın.
Du skriv. Сен----а---. Сен жазасың. С-н ж-з-с-ң- ------------ Сен жазасың. 0
Sen----a-ı-. Sen jazasıñ. S-n j-z-s-ñ- ------------ Sen jazasıñ.
Han skriv. О- ж--ад-. Ол жазады. О- ж-з-д-. ---------- Ол жазады. 0
Ol ja---ı. Ol jazadı. O- j-z-d-. ---------- Ol jazadı.

Internasjonalismar

Globalisering stoppar ikkje ved språk. Det er tydeleg på eit auka tal internasjonalismar i språket. Internasjonalismar er ord som finst i fleire språk. Desse orda har same eller liknande tyding. Uttalen er ofte den same. Skrivemåten er oftast òg særs lik. Det er interessant korleis internasjonalismar spreier seg. Dei tek ikkje omsyn til grenser. Ikkje geografiske. Og slett ikkje språklege. Det finst ord som blir forståtte på kvart einaste kontinent. Ordet «hotell» er eit døme på det. Det finst stort sett over heile verda. Fleire internasjonalismar kjem frå vitskapen. Tekniske omgrep spreier seg òg vidt og breitt. Gamle internasjonalismar har ei felles rot. Dei er utvikla frå same ordet. For det meste er internasjonalismane lånord. Det tyder at orda heilt enkelt er vorte tekne opp i andre språk. Kulturkrinsen spelar ei viktig rolle ved ordovertakinga. Kvar sivilisasjon har sine eigne tradisjonar. Difor festar ikkje alle nye omgrep seg overalt. Kulturelle normer avgjer kva som blir ført inn i språket. Mange ting finst berre i nokre delar av verda. Andre ting breier seg snøgt og over heile verda. Men berre når ein ting spreier seg, spreier namnet på tingen seg. Akkurat det gjer internasjonalismar så spennande! Når vi utforskar språk, utforskar vi òg alltid kulturar...
Visste du?
Kinesisk er det språket med mest talende i hele verden. Men det er ikke bare ett, men flere Kinesiske språk. De alle tilhører den Sinotibetanske språkfamilien. Samlet er det ca. 1,3 milliarder mennesker som snakker Kinesisk. De fleste av dem lever i Folkerepublikken Kina og Taiwan. Det største kinesiske språket er Standard Kinesisk, også kjent som Mandarin. Som det offisielle språket i Folkerepublikken Kina, er det morsmålet til 850 millioner mennesker. Andre kinesiske språk er ofte beskrevet som dialekter. Mandarin er forstått av nesten alle kinesisktalende mennesker. Alle kineserne har et felles skriftsystem som er mellom 4000 og 5000 år gammelt. Dermed har Kinesisk lengre litterær tradisjon enn noe annet språk. Kinesiske tegn er vanskeligere enn det alfabetiske system. Grammatikken er relativt lett å lære, noe som gjør det mulig for en person å lære raskere. Og flere og flere mennesker ønsker å lære Kinesisk. Har du mot til å prøve det - Kinesisk er språket for framtiden!