Ordliste

nn giving reasons 2   »   ku giving reasons 2

76 [syttiseks]

giving reasons 2

giving reasons 2

76 [heftê û şeş]

giving reasons 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
Kvifor kom du ikkje? Tu -i b---i-ne-a--? Tu ji bo çi nehatî? T- j- b- ç- n-h-t-? ------------------- Tu ji bo çi nehatî? 0
Eg var sjuk. E- ---weş--ûm. Ez nexweş bûm. E- n-x-e- b-m- -------------- Ez nexweş bûm. 0
Eg kom ikkje fordi eg var sjuk. J- ber k- --x-e---û- -in n--ika-î e- w----. Ji ber ku nexweş bûm min nedikarî ez werim. J- b-r k- n-x-e- b-m m-n n-d-k-r- e- w-r-m- ------------------------------------------- Ji ber ku nexweş bûm min nedikarî ez werim. 0
Kvifor kom ho ikkje? Ew j--bo-çi n-h--? Ew ji bo çi nehat? E- j- b- ç- n-h-t- ------------------ Ew ji bo çi nehat? 0
Ho var trøytt. E- --st-yayî---. Ew westiyayî bû. E- w-s-i-a-î b-. ---------------- Ew westiyayî bû. 0
Ho kom ikkje fordi ho var trøytt. J--b-- -- ---ti-ayî--û--- ----t. Ji ber ku westiyayî bû ew nehat. J- b-r k- w-s-i-a-î b- e- n-h-t- -------------------------------- Ji ber ku westiyayî bû ew nehat. 0
Kvifor kom han ikkje? E- j--b--çi-ne---? Ew ji bo çi nehat? E- j- b- ç- n-h-t- ------------------ Ew ji bo çi nehat? 0
Han hadde ikkje lyst. Di---w- ne----t-. Dilê wî nexwest . D-l- w- n-x-e-t . ----------------- Dilê wî nexwest . 0
Han kom ikkje fordi han ikkje hadde lyst. J- --- -u--ilê w- nexw--t--- n-h--. Ji ber ku dilê wî nexwest ew nehat. J- b-r k- d-l- w- n-x-e-t e- n-h-t- ----------------------------------- Ji ber ku dilê wî nexwest ew nehat. 0
Kvifor kom de ikkje? H-n -- -- çi ne---in? Hûn ji bo çi nehatin? H-n j- b- ç- n-h-t-n- --------------------- Hûn ji bo çi nehatin? 0
Bilen vår er i ustand. T---mpêl- me --r----e. Tirimpêla me xirabûye. T-r-m-ê-a m- x-r-b-y-. ---------------------- Tirimpêla me xirabûye. 0
Vi kom ikkje fordi bilen vår er i ustand. J------ku t-ri--ê----- x-r-b-b-bû--m-n-ha--n. Ji ber ku tirimpêla me xirab bibû em nehatin. J- b-r k- t-r-m-ê-a m- x-r-b b-b- e- n-h-t-n- --------------------------------------------- Ji ber ku tirimpêla me xirab bibû em nehatin. 0
Kvifor kom dei ikkje? Mi--- -- -o--i n--a-in? Mirov ji bo çi nehatin? M-r-v j- b- ç- n-h-t-n- ----------------------- Mirov ji bo çi nehatin? 0
Dei rakk ikkje toget. Wa--tr-n-r---n-. Wan trên revand. W-n t-ê- r-v-n-. ---------------- Wan trên revand. 0
Dei kom ikkje fordi dei ikkje rakk toget. J- b-r -u-----t-ên-r---nd--n-n--a-in. Ji ber ku wan trên revand in nehatin. J- b-r k- w-n t-ê- r-v-n- i- n-h-t-n- ------------------------------------- Ji ber ku wan trên revand in nehatin. 0
Kvifor kom du ikkje? Tu -i-b--çi -eh-tî? Tu ji bo çi nehatî? T- j- b- ç- n-h-t-? ------------------- Tu ji bo çi nehatî? 0
Eg fekk ikkje lov. D-s-û---ha---a m-n-t-ne-b-. Destûra hatina min tine bû. D-s-û-a h-t-n- m-n t-n- b-. --------------------------- Destûra hatina min tine bû. 0
Eg kom ikkje fordi eg ikkje fekk lov. J--be---- des-û-a hat-na mi-----e-b- e--n--a---. Ji ber ku destûra hatina min tine bû ez nehatim. J- b-r k- d-s-û-a h-t-n- m-n t-n- b- e- n-h-t-m- ------------------------------------------------ Ji ber ku destûra hatina min tine bû ez nehatim. 0

Dei innfødde språka i Amerika

I Amerika blir det tala mange forskjellige språk. Engelsk er det viktigaste språket i Nord-Amerika. I Sør-Amerika dominerer spansk og portugisisk. Alle desse språka kom til Amerika frå Europa. Før kolonialiseringa vart det tala andre språk der. Desse språka er kjende som dei innfødde språka i Amerika. Til i dag har dei ikkje vorte utforska skikkeleg. Mangfaldet i språka er enormt. Vi reknar med at det finst over 60 språkfamiliar i Nord-Amerika. I Sør-Amerika kan det til og med vere så mange som 150. I tillegg finst det mange isolerte språk. Alle desse språka er særs ulike. Dei har berre nokre få sams strukturar. Difor er det vanskeleg å klassifisere dei. At dei er så ulike, har med den amerikanske historia å gjere. Amerika vart kolonisert i fleire omgangar. Dei fyrste menneska kom til Amerika for over 10.000 år sidan. Kvar folkesetnad tok med språket sitt til kontinentet. Dei innfødde språka er mest like dei asiatiske språka. Situasjonen til dei innfødde amerikanske språka er ikkje lik overalt. I Sør-Amerika er indianerspråka framleis i bruk. Språk som guaraní eller quechua har millionar av aktive språkbrukarar. I Nord-Amerika, derimot, er mange språk nærast utdøydde. Kulturen til dei nord-amerikanske indianarane vart lenge undertrykt. Difor gjekk språka deira tapt. Men dei siste tiåra har interessa for språka stige. Det finst mange program som vil pleie og ta vare på språka. Så det kan hende dei har ei framtid likevel...