Ordliste

nn Nekting 2   »   ku Bersiva neyînî 2

65 [sekstifem]

Nekting 2

Nekting 2

65 [şêst û pênc]

Bersiva neyînî 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
Er den ringen dyr? Gu-t------ha-ye? G______ b___ y__ G-s-î-k b-h- y-? ---------------- Gustîlk biha ye? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. Na- -i-ayê wê te-ê-1-0 -uro y-. N__ b_____ w_ t___ 1__ e___ y__ N-, b-h-y- w- t-n- 1-0 e-r- y-. ------------------------------- Na, bihayê wê tenê 100 euro ye. 0
Men eg har berre femti. L-b-l---i -e- mi- --n- pê-cî h---. L_____ l_ g__ m__ t___ p____ h____ L-b-l- l- g-l m-n t-n- p-n-î h-y-. ---------------------------------- Lêbelê li gel min tenê pêncî heye. 0
Er du ferdig? T- --ad-yî? T_ a_______ T- a-a-e-î- ----------- Tu amadeyî? 0
Nei, ikkje enno. N-, hîn na. N__ h__ n__ N-, h-n n-. ----------- Na, hîn na. 0
Men eg er snart ferdig. Lêbel--ez - a--h--am-------. L_____ e_ ê a____ a____ b___ L-b-l- e- ê a-i-a a-a-e b-m- ---------------------------- Lêbelê ez ê aniha amade bim. 0
Vil du ha meir suppe? Z-d-t-r--or-- -ixw-z-? Z______ ş____ d_______ Z-d-t-r ş-r-e d-x-a-î- ---------------------- Zêdetir şorbe dixwazî? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. N-, nax-azim. N__ n________ N-, n-x-a-i-. ------------- Na, naxwazim. 0
Men eg vil ha meir is. Lê-b---e-îr-k- -î -i-wa-i-. L_ b__________ d_ d________ L- b-r-e-î-e-e d- d-x-a-i-. --------------------------- Lê berfeşîreke dî dixwazim. 0
Har du budd her lenge? Ev de-e-e ---êj-e -u-l----- -û----? E_ d_____ d____ e t_ l_ v__ r______ E- d-m-k- d-r-j e t- l- v-r r-d-n-? ----------------------------------- Ev demeke dirêj e tu li vir rûdinê? 0
Nei, berre ein månad. Na- -i-m-h-kê ve. N__ j_ m_____ v__ N-, j- m-h-k- v-. ----------------- Na, ji mehekê ve. 0
Men eg kjenner mange folk alt. L- j---i-a v---el-k -irov----as-diki-. L_ j_ n___ v_ g____ m______ n__ d_____ L- j- n-h- v- g-l-k m-r-v-n n-s d-k-m- -------------------------------------- Lê ji niha ve gelek mirovan nas dikim. 0
Køyrer du heim i morgon? Tu -ê---bê-bi-----l-? T_ y_ s___ b___ m____ T- y- s-b- b-ç- m-l-? --------------------- Tu yê sibê biçî malê? 0
Nei, ikkje før i helga. N-,--e------da---a---f-e-ê. N__ h___ z_ d_____ h_______ N-, h-r- z- d-w-y- h-f-e-ê- --------------------------- Na, herî zû dawiya hefteyê. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. Lê-------oja --kşe------erim. L_ e_ ê r___ y______ v_______ L- e- ê r-j- y-k-e-ê v-g-r-m- ----------------------------- Lê ez ê roja yekşemê vegerim. 0
Er dottera di vaksen? K-çi-a -----hîş-- --? K_____ t_ g______ y__ K-ç-k- t- g-h-ş-î y-? --------------------- Keçika te gihîştî ye? 0
Nei, ho er berre sytten. Na- temen--w--h-n -ev--- -. N__ t_____ w_ h__ h_____ e_ N-, t-m-n- w- h-n h-v-e- e- --------------------------- Na, temenê wê hîn hevdeh e. 0
Men ho har allereie ein kjærast. L--------a v- h----ê -- -ey-. L_ j_ n___ v_ h_____ w_ h____ L- j- n-h- v- h-v-l- w- h-y-. ----------------------------- Lê ji niha ve hevalê wê heye. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Kurdish (Kurmanji) (1-100)
Ingen video funne!

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!