Ordliste

nn Asking questions 1   »   ku Asking questions 1

62 [sekstito]

Asking questions 1

Asking questions 1

62[şêst û du]

Asking questions 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
lære F-rbûn Fêrbûn F-r-û- ------ Fêrbûn 0
Lærer elevane mykje? Xw--dak-r-gel-kî --r---bin? Xwendakar gelekî fêr dibin? X-e-d-k-r g-l-k- f-r d-b-n- --------------------------- Xwendakar gelekî fêr dibin? 0
Nei, dei lærer lite. Na- kêm--ê---i--n. Na, kêm fêr dibin. N-, k-m f-r d-b-n- ------------------ Na, kêm fêr dibin. 0
spørje p----n pirsîn p-r-î- ------ pirsîn 0
Spør du ofte læraren? H-n -i--û-t-m pir- ji -a--st- --------? Hûn tim û tim pirs ji mamoste dipirsin? H-n t-m û t-m p-r- j- m-m-s-e d-p-r-i-? --------------------------------------- Hûn tim û tim pirs ji mamoste dipirsin? 0
Nei, eg spør han ikkje ofte. N------ --ti--nap-r-i-. Na, tim û tim napirsim. N-, t-m û t-m n-p-r-i-. ----------------------- Na, tim û tim napirsim. 0
svare b----v-ndin bersivandin b-r-i-a-d-n ----------- bersivandin 0
Svar, er du snill. Ji-k-rema --e-r- b---ivê---d--. Ji kerema xwe re bersivê bidin. J- k-r-m- x-e r- b-r-i-ê b-d-n- ------------------------------- Ji kerema xwe re bersivê bidin. 0
Eg svarar. Be-s-- d-d-m. Bersiv didim. B-r-i- d-d-m- ------------- Bersiv didim. 0
jobbe X-bitî-. Xebitîn. X-b-t-n- -------- Xebitîn. 0
jobbar han no? Ani-a -- dixeb---? Aniha ew dixebite? A-i-a e- d-x-b-t-? ------------------ Aniha ew dixebite? 0
Ja, han held på å jobbe. Be-ê--a-iha--i--bit-. Belê, aniha dixebite. B-l-, a-i-a d-x-b-t-. --------------------- Belê, aniha dixebite. 0
kome hatin hatin h-t-n ----- hatin 0
Kjem de? Hû- --n? Hûn tên? H-n t-n- -------- Hûn tên? 0
Ja, vi kjem snart. B-l-, bilez---n. Belê, bilez tên. B-l-, b-l-z t-n- ---------------- Belê, bilez tên. 0
bu rû-i-tin rûniştin r-n-ş-i- -------- rûniştin 0
Bur du i Berlin? Hû---i-B-rl----rûd--ên? Hûn li Berlînê rûdinên? H-n l- B-r-î-ê r-d-n-n- ----------------------- Hûn li Berlînê rûdinên? 0
Ja, eg bur i Berlin. Bel-- -z--i-B--l-n- rû---êm. Belê, ez li Berlînê rûdinêm. B-l-, e- l- B-r-î-ê r-d-n-m- ---------------------------- Belê, ez li Berlînê rûdinêm. 0

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!