Ordliste

nn Fortid 2   »   ps ماضی

82 [åttito]

Fortid 2

Fortid 2

82 [ دوه اتیا ]

82 [ دوه اتیا ]

ماضی

māzy

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Pashto Spel Meir
Måtte du ringje sjukebilen? ا-- --سو ---د---ب--ان- -ه--ږو--؟ ا__ ت___ ب___ ا_______ ت_ غ_____ ا-ا ت-س- ب-ی- ا-ب-ل-ن- ت- غ-و-ړ- -------------------------------- ایا تاسو باید امبولانس ته غږوکړ؟ 0
ā---t-so-b------b----s t--ǧ-okṟ ā__ t___ b___ ā_______ t_ ǧ____ ā-ā t-s- b-y- ā-b-l-n- t- ǧ-o-ṟ ------------------------------- āyā tāso bāyd āmbolāns ta ǧgokṟ
Måtte du ringje legen? ایا ت-سو ډ--ټ---- --ګ و-ړ؟ ا__ ت___ ډ____ ت_ ز__ و___ ا-ا ت-س- ډ-ک-ر ت- ز-ګ و-ړ- -------------------------- ایا تاسو ډاکټر ته زنګ وکړ؟ 0
ā-ā-tāso---k-r ta---g o-ṟ ā__ t___ ḏ____ t_ z__ o__ ā-ā t-s- ḏ-k-r t- z-g o-ṟ ------------------------- āyā tāso ḏākṯr ta zng okṟ
Måtte du ringje politiet? ا-ا--ا-و پ--ی-- ت--ز-----ه-؟ ا__ ت___ پ_____ ت_ ز__ و____ ا-ا ت-س- پ-ل-س- ت- ز-ګ و-ه-؟ ---------------------------- ایا تاسو پولیسو ته زنګ ووهئ؟ 0
āyā-t-so ---y-o----zng---a ā__ t___ p_____ t_ z__ o__ ā-ā t-s- p-l-s- t- z-g o-a -------------------------- āyā tāso polyso ta zng ooa
Har du nummeret? Eg hadde det i stad. ا-- -ا---د -ل-فون ----ه ---؟ م---ره-----و-. ا__ ت___ د ت_____ ش____ ل___ م_ س__ و_ و___ ا-ا ت-س- د ت-ی-و- ش-ی-ه ل-ئ- م- س-ه و- و-ه- ------------------------------------------- ایا تاسو د تلیفون شمیره لرئ؟ ما سره وس ووه. 0
āyā----o d--lyf-n -m-r------ā-s-- -s-o-a ā__ t___ d t_____ š____ l_ m_ s__ o_ o__ ā-ā t-s- d t-y-o- š-y-a l- m- s-a o- o-a ---------------------------------------- āyā tāso d tlyfon šmyra lr mā sra os ooa
Har du adressa? Eg hadde ho i stad. ا-- -ا----ت--ل--؟-م- دو--درلو-ل. ا__ ت___ پ__ ل___ م_ د__ د______ ا-ا ت-س- پ-ه ل-ئ- م- د-ی د-ل-د-. -------------------------------- ایا تاسو پته لرئ؟ ما دوی درلودل. 0
ā---t--o-p----r -ā do--d--odl ā__ t___ p__ l_ m_ d__ d_____ ā-ā t-s- p-a l- m- d-y d-l-d- ----------------------------- āyā tāso pta lr mā doy drlodl
Har du bykartet? Eg hadde det i stad. ا-ا-تا-و----ا--نق-- لرئ؟ م--ی------غه درل--. ا__ ت___ د ښ__ ن___ ل___ م_ ی____ ه__ د_____ ا-ا ت-س- د ښ-ر ن-ش- ل-ئ- م- ی-ا-ې ه-ه د-ل-د- -------------------------------------------- ایا تاسو د ښار نقشه لرئ؟ ما یوازې هغه درلود. 0
ایا -ا---د ښار--قشه---ئ---- یو--ې -غ-------. ا__ ت___ د ښ__ ن___ ل___ م_ ی____ ه__ د_____ ا-ا ت-س- د ښ-ر ن-ش- ل-ئ- م- ی-ا-ې ه-ه د-ل-د- -------------------------------------------- ایا تاسو د ښار نقشه لرئ؟ ما یوازې هغه درلود.
Kom han i tide? Han greidde ikkje å kome i tide. ای- -غه -ه --ل و-ت-ر-غ-ی--هغه-پ--خپل و-ت -ا--غ-و. ا__ ه__ پ_ خ__ و__ ر_____ ه__ پ_ خ__ و__ ر_ ن____ ا-ا ه-ه پ- خ-ل و-ت ر-غ-ی- ه-ه پ- خ-ل و-ت ر- ن-ل-. ------------------------------------------------- ایا هغه په خپل وخت راغلی؟ هغه په خپل وخت را نغلو. 0
ā-ā-a-a-pa --- --t-rāǧ-y---- -a-ǩ-l oǩt r- -ǧlo ā__ a__ p_ ǩ__ o__ r____ a__ p_ ǩ__ o__ r_ n___ ā-ā a-a p- ǩ-l o-t r-ǧ-y a-a p- ǩ-l o-t r- n-l- ----------------------------------------------- āyā aǧa pa ǩpl oǩt rāǧly aǧa pa ǩpl oǩt rā nǧlo
Fann han vegen? Han fann ikkje vegen. ا-- -غ- لار----د---ړ-؟ ه-- ---ه-ون- م-ندل-. ا__ ه__ ل___ پ___ ک___ ه__ ل___ و__ م______ ا-ا ه-ه ل-ر- پ-د- ک-ه- ه-ه ل-ر- و-ه م-ن-ل-. ------------------------------------------- ایا هغه لاره پیدا کړه؟ هغه لاره ونه موندله. 0
ا-ا ه-ه--اره-پی-- -ړ------ لار- ون--------. ا__ ه__ ل___ پ___ ک___ ه__ ل___ و__ م______ ا-ا ه-ه ل-ر- پ-د- ک-ه- ه-ه ل-ر- و-ه م-ن-ل-. ------------------------------------------- ایا هغه لاره پیدا کړه؟ هغه لاره ونه موندله.
Forsto han deg? Han kunne ikkje forstå meg. ا-ا --ه-په-ت----پو--د-?-هغ---ه -- ن- -----ه. ا__ ه__ پ_ ت___ پ______ ه__ پ_ م_ ن_ پ______ ا-ا ه-ه پ- ت-س- پ-ه-د-? ه-ه پ- م- ن- پ-ه-د-. -------------------------------------------- ایا هغه په تاسو پوهیدل? هغه په ما نه پوهیده. 0
ā---a-a p- t-s- poay---a---pa-mā--- --ay-a ā__ a__ p_ t___ p_____ a__ p_ m_ n_ p_____ ā-ā a-a p- t-s- p-a-d- a-a p- m- n- p-a-d- ------------------------------------------ āyā aǧa pa tāso poaydl aǧa pa mā na poayda
Kvifor kunne du ikkje kome i tide? و-ې-په -پ----- -ه--ې --تلای؟ و__ پ_ خ__ و__ ن_ ش_ ر______ و-ې پ- خ-ل و-ت ن- ش- ر-ت-ا-؟ ---------------------------- ولې په خپل وخت نه شې راتلای؟ 0
ولې په-------ت -ه--ې-ر---ای؟ و__ پ_ خ__ و__ ن_ ش_ ر______ و-ې پ- خ-ل و-ت ن- ش- ر-ت-ا-؟ ---------------------------- ولې په خپل وخت نه شې راتلای؟
Kvifor fann du ikkje vegen? ت--- ولې ---- و-ه -ون--؟ ت___ و__ ل___ و__ م_____ ت-س- و-ې ل-ر- و-ه م-ن-ل- ------------------------ تاسو ولې لاره ونه موندل؟ 0
ت-----ل---اره---- م---ل؟ ت___ و__ ل___ و__ م_____ ت-س- و-ې ل-ر- و-ه م-ن-ل- ------------------------ تاسو ولې لاره ونه موندل؟
Kvifor forsto du han ikkje? ت---لې--وی-----وهیږ-؟ ت_ و__ د__ ن_ پ______ ت- و-ې د-ی ن- پ-ه-ږ-؟ --------------------- ته ولې دوی نه پوهیږی؟ 0
t--olê --y n---oaygy t_ o__ d__ n_ p_____ t- o-ê d-y n- p-a-g- -------------------- ta olê doy na poaygy
Eg kom ikkje i tide fordi det ikkje gjekk buss. ز- -- خپل -خت -- -و---ات-----ه -ې--- نه -. ز_ پ_ خ__ و__ ن_ ش__ ر____ ځ__ چ_ ب_ ن_ و_ ز- پ- خ-ل و-ت ن- ش-م ر-ت-ے ځ-ه چ- ب- ن- و- ------------------------------------------ زه په خپل وخت نه شوم راتلے ځکه چې بس نه و. 0
z- p- ǩ-- o-- -- --m r-----zka-çê bs -a o z_ p_ ǩ__ o__ n_ š__ r___ d___ ç_ b_ n_ o z- p- ǩ-l o-t n- š-m r-t- d-k- ç- b- n- o ----------------------------------------- za pa ǩpl oǩt na šom rātl dzka çê bs na o
Eg fann ikkje vegen fordi eg ikkje hadde kart. ما-ل--ه و-ه -ون--- --- -ې ----قشه -- -رل-. م_ ل___ و__ م_____ ځ__ چ_ م_ ن___ ن_ ل____ م- ل-ر- و-ه م-ن-ل- ځ-ه چ- م- ن-ش- ن- ل-ل-. ------------------------------------------ ما لاره ونه موندله ځکه چې ما نقشه نه لرلا. 0
mā -ār--o-- mond---d-k- -ê ---n--a n--l--ā m_ l___ o__ m_____ d___ ç_ m_ n___ n_ l___ m- l-r- o-a m-n-l- d-k- ç- m- n-š- n- l-l- ------------------------------------------ mā lāra ona mondla dzka çê mā nkša na lrlā
Eg kunne ikkje forstå han fordi musikken var så høg. زه---- پ-ه ن- ----ځکه--ې م---ی----- تی- -. ز_ ه__ پ__ ن_ ش__ ځ__ چ_ م_____ ډ__ ت__ و_ ز- ه-ه پ-ه ن- ش-م ځ-ه چ- م-و-ی- ډ-ر ت-ز و- ------------------------------------------ زه هغه پوه نه شوم ځکه چې میوزیک ډیر تیز و. 0
z--a-a-----n- -o----k- çê m-o-yk-ḏy--t---o z_ a__ p__ n_ š__ d___ ç_ m_____ ḏ__ t__ o z- a-a p-a n- š-m d-k- ç- m-o-y- ḏ-r t-z o ------------------------------------------ za aǧa poa na šom dzka çê myozyk ḏyr tyz o
Eg måtte ta ein drosje. ز--م---ر-وم-چې -ک-ی --خلم-.-. ز_ م____ و_ چ_ ټ___ و____ .__ ز- م-ب-ر و- چ- ټ-س- و-خ-م .-. ----------------------------- زه مجبور وم چې ټکسی واخلم ... 0
za --bo---- çê-ṯ--y-o--lm z_ m____ o_ ç_ ṯ___ o____ z- m-b-r o- ç- ṯ-s- o-ǩ-m ------------------------- za mjbor om çê ṯksy oāǩlm
Eg måtte kjøpe eit kart. ما-ب-ی-----ار--ق-ه-اخیس-ې----. م_ ب___ د ښ__ ن___ ا_____ و___ م- ب-ی- د ښ-ر ن-ش- ا-ی-ت- و-ی- ------------------------------ ما باید د ښار نقشه اخیستې وای. 0
mā--āy- d -ār--kša-ā----- o-y m_ b___ d ǩ__ n___ ā_____ o__ m- b-y- d ǩ-r n-š- ā-y-t- o-y ----------------------------- mā bāyd d ǩār nkša āǩystê oāy
Eg måtte slå av radioen. م-بور----- چ---اډی--ب---کړ-. م_____ ش__ چ_ ر____ ب__ ک___ م-ب-ر- ش-م چ- ر-ډ-و ب-د ک-م- ---------------------------- مجبوره شوم چې راډیو بند کړم. 0
m-b-r--šo--çê ----- -n- --m m_____ š__ ç_ r____ b__ k__ m-b-r- š-m ç- r-ḏ-o b-d k-m --------------------------- mjbora šom çê rāḏyo bnd kṟm

Lær framandspråk betre i utlandet!

Vaksne lærer ikkje språk like fort som born. Hjernen deira er fullt utvikla. Difor kan han ikkje så lett lage nye nettverk lenger. Men du kan framleis lære eit språk særs godt som vaksen! Då må du reise til landet der språket blir brukt. Eit framandspråk lærer du mykje meir effektivt i utlandet. Det veit ein kvar som nokon gong har reist på språkferie. I den naturlege omgjevnaden lærer du språket mykje snøggare. Ein ny studie har akkurat gjort ei interessant oppdaging. Han viser at du lærer nye språk på ein annan måte i utlandet! Hjernen kan handsame det nye språket på same måte som morsmålet. Forskarar har lenge trudd at det var forskjellige læringsprosessar. Eit eksperiment ser ut til å stadfeste det. Ei gruppe forsøkspersonar måtte lære eit oppfunne språk. Ein del av forsøkspersonane hadde vanleg undervising. Den andre delen lærte i ein simulert utlands-situasjon. Forsøkspersonane måtte orientere seg i eit framandt miljø. Alle menneska dei hadde kontakt med, prata det nye språket. Forsøkspersonane i denne gruppa var altså ikkje vanlege språkstudentar. Dei høyrde til eit framandt samfunn av språkbrukarar. Slik vart dei raskt tvungne til å hjelpe seg med det nye språket. Etter ei tid vart forsøkspersonane testa. Båe gruppene viste like god kjennskap til det nye språket. Men hjernane deira handsama framandspråket annleis! Dei som hadde lært i ‘utlandet’, hadde slåande hjerneaktivitet. Hjernen handsama framandspråk-grammatikken som morsmålsgrammatikken. Dei same mekanismane som hjå morsmålsbrukarar vart funne. Ein språkferie er den finaste og mest effektive måten å lære på!