Ordliste

nn Bli kjent   »   ps یو بل سره اشنا کیدل

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [ درې ]

3 [ درې ]

یو بل سره اشنا کیدل

[yo bl sra āšnā kydl]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Pashto Spel Meir
Hei! س--م! س____ س-ا-! ----- سلام! 0
سلا-! س____ س-ا-! ----- سلام!
God dag! و---مو---یر و__ م_ پ___ و-ځ م- پ-ی- ----------- ورځ مو پخیر 0
o--z--o p-yr o___ m_ p___ o-d- m- p-y- ------------ ordz mo pǩyr
Korleis går det? ت- څ-ګ--یا--؟ ت_ څ___ ی____ ت- څ-ګ- ی-س-؟ ------------- ته څنګه یاست؟ 0
ت--څن-----س-؟ ت_ څ___ ی____ ت- څ-ګ- ی-س-؟ ------------- ته څنګه یاست؟
Kjem du frå Europa? ا-----س-------پا-څخه --ست؟ ا__ ت___ د ا____ څ__ ی____ ا-ا ت-س- د ا-و-ا څ-ه ی-س-؟ -------------------------- ایا تاسو د اروپا څخه یاست؟ 0
ای--ت--- - اروپ- څخ---است؟ ا__ ت___ د ا____ څ__ ی____ ا-ا ت-س- د ا-و-ا څ-ه ی-س-؟ -------------------------- ایا تاسو د اروپا څخه یاست؟
Kjem du frå Amerika? ایا-ت-سو د ام-ی-ا-څخ--ی--ت؟ ا__ ت___ د ا_____ څ__ ی____ ا-ا ت-س- د ا-ر-ک- څ-ه ی-س-؟ --------------------------- ایا تاسو د امریکا څخه یاست؟ 0
ا-ا-ت----د----------ه---ست؟ ا__ ت___ د ا_____ څ__ ی____ ا-ا ت-س- د ا-ر-ک- څ-ه ی-س-؟ --------------------------- ایا تاسو د امریکا څخه یاست؟
Kjem du frå Asia? ا-- -اس----آسی- ----ی--ت؟ ا__ ت___ د آ___ څ__ ی____ ا-ا ت-س- د آ-ی- څ-ه ی-س-؟ ------------------------- ایا تاسو د آسیا څخه یاست؟ 0
ا-- ت-س- د---ی---خ---ا--؟ ا__ ت___ د آ___ څ__ ی____ ا-ا ت-س- د آ-ی- څ-ه ی-س-؟ ------------------------- ایا تاسو د آسیا څخه یاست؟
Kva hotell bur du på? ت-سوپه -وم----ل--ې -و-ې--؟ ت_____ ک__ ه___ ک_ ا______ ت-س-پ- ک-م ه-ټ- ک- ا-س-ږ-؟ -------------------------- تاسوپه کوم هوټل کې اوسېږئ؟ 0
tā---- --m-a----k- ā-s-g t_____ k__ a___ k_ ā____ t-s-p- k-m a-ṯ- k- ā-s-g ------------------------ tāsopa kom aoṯl kê āosêg
Kor lenge har du vore her? څ--ر--و-- ------ې تاس- --ت- -است؟ څ____ و__ ک___ چ_ ت___ د___ ی____ څ-م-ه و-ت ک-ږ- چ- ت-س- د-ت- ی-س-؟ --------------------------------- څومره وخت کیږی چې تاسو دلته یاست؟ 0
t-om-- --t------çê t-s---l----ā-t t_____ o__ k___ ç_ t___ d___ y___ t-o-r- o-t k-g- ç- t-s- d-t- y-s- --------------------------------- tsomra oǩt kygy çê tāso dlta yāst
Kor lenge skal du vere her? ت-سو-څوم------ ---ې-یاست؟ ت___ څ____ و__ پ___ ی____ ت-س- څ-م-ه و-ت پ-ت- ی-س-؟ ------------------------- تاسو څومره وخت پاتې یاست؟ 0
ت-سو څو-ر- وخ- پات- -ا-ت؟ ت___ څ____ و__ پ___ ی____ ت-س- څ-م-ه و-ت پ-ت- ی-س-؟ ------------------------- تاسو څومره وخت پاتې یاست؟
Likar du deg her? د-ته ی--خو-وې؟ د___ ی_ خ_____ د-ت- ی- خ-ښ-ې- -------------- دلته یې خوښوې؟ 0
دلته ی---وښ-ې؟ د___ ی_ خ_____ د-ت- ی- خ-ښ-ې- -------------- دلته یې خوښوې؟
Er du på ferie her? ایا ---و--ه-رخ--ۍ یا-ت؟ ا__ ت___ پ_ ر____ ی____ ا-ا ت-س- پ- ر-ص-ۍ ی-س-؟ ----------------------- ایا تاسو په رخصتۍ یاست؟ 0
ا-ا---س- -ه-رخ----ی-س-؟ ا__ ت___ پ_ ر____ ی____ ا-ا ت-س- پ- ر-ص-ۍ ی-س-؟ ----------------------- ایا تاسو په رخصتۍ یاست؟
Du må besøkje meg ein gong! یوه و---د-ت- --- --- -ی--ه---ړئ ی__ و__ د___ ز__ س__ ل____ و___ ی-ه و-ځ د-ت- ز-ا س-ه ل-د-ه و-ړ- ------------------------------- یوه ورځ دلته زما سره لیدنه وکړئ 0
y---or-z-d--a zmā s-a-l-d-----ṟ y__ o___ d___ z__ s__ l____ o__ y-a o-d- d-t- z-ā s-a l-d-a o-ṟ ------------------------------- yoa ordz dlta zmā sra lydna okṟ
Her er adressa mi. د----ا پ-- د-. د_ ز__ پ__ د__ د- ز-ا پ-ه د-. -------------- دا زما پته ده. 0
d- -mā pt- da d_ z__ p__ d_ d- z-ā p-a d- ------------- dā zmā pta da
Sjåast vi i morgon? سبا-ب--یو-بل و---؟ س__ ب_ ی_ ب_ و____ س-ا ب- ی- ب- و-ن-؟ ------------------ سبا به یو بل وینو؟ 0
s----a--- b----no s__ b_ y_ b_ o___ s-ā b- y- b- o-n- ----------------- sbā ba yo bl oyno
Orsak, eg har noko anna å gjere. بخ--ه -و-ړ-، ز- دمخه پل----- ---. ب____ غ_____ ز_ د___ پ______ ل___ ب-ښ-ه غ-ا-م- ز- د-خ- پ-ا-و-ه ل-م- --------------------------------- بخښنه غواړم، زه دمخه پلانونه لرم. 0
b-ǩ---ǧoā-- za -m-- ----o-- lrm b____ ǧ____ z_ d___ p______ l__ b-ǩ-a ǧ-ā-m z- d-ǩ- p-ā-o-a l-m ------------------------------- bǩǩna ǧoāṟm za dmǩa plānona lrm
Ha det! د----ی په ا---! د خ___ پ_ ا____ د خ-ا- پ- ا-ا-! --------------- د خدای په امان! 0
د-خد-ی-په--ما-! د خ___ پ_ ا____ د خ-ا- پ- ا-ا-! --------------- د خدای په امان!
Vi sjåast! په-مخه -و ښ-! پ_ م__ م_ ښ__ پ- م-ه م- ښ-! ------------- په مخه مو ښه! 0
پ-------و---! پ_ م__ م_ ښ__ پ- م-ه م- ښ-! ------------- په مخه مو ښه!
Ha det så lenge! د----ل--ل--پ- ---ه د ژ_ ل____ پ_ ه___ د ژ- ل-د-و پ- ه-ل- ------------------ د ژر لیدلو په هیله 0
d -r-l-dl- p--ay-a d ž_ l____ p_ a___ d ž- l-d-o p- a-l- ------------------ d žr lydlo pa ayla

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!