Ordliste

nn Fortid 2   »   en Past tense 2

82 [åttito]

Fortid 2

Fortid 2

82 [eighty-two]

Past tense 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (UK) Spel Meir
Måtte du ringje sjukebilen? D-d--o--h----to-cal- a- am-ula-ce? D__ y__ h___ t_ c___ a_ a_________ D-d y-u h-v- t- c-l- a- a-b-l-n-e- ---------------------------------- Did you have to call an ambulance? 0
Måtte du ringje legen? Di--y-- -av- -----l- -h--d---or? D__ y__ h___ t_ c___ t__ d______ D-d y-u h-v- t- c-l- t-e d-c-o-? -------------------------------- Did you have to call the doctor? 0
Måtte du ringje politiet? Di--y-u-h-ve to--a-- --e-polic-? D__ y__ h___ t_ c___ t__ p______ D-d y-u h-v- t- c-l- t-e p-l-c-? -------------------------------- Did you have to call the police? 0
Har du nummeret? Eg hadde det i stad. Do-y-u-h-v- --- --lepho-e-number- - h-d--t-j-st--ow. D_ y__ h___ t__ t________ n______ I h__ i_ j___ n___ D- y-u h-v- t-e t-l-p-o-e n-m-e-? I h-d i- j-s- n-w- ---------------------------------------------------- Do you have the telephone number? I had it just now. 0
Har du adressa? Eg hadde ho i stad. Do--ou have --- a---es---I-h-d it just-no-. D_ y__ h___ t__ a_______ I h__ i_ j___ n___ D- y-u h-v- t-e a-d-e-s- I h-d i- j-s- n-w- ------------------------------------------- Do you have the address? I had it just now. 0
Har du bykartet? Eg hadde det i stad. D- yo- have---- c--- -a---I --- -- ju-t---w. D_ y__ h___ t__ c___ m___ I h__ i_ j___ n___ D- y-u h-v- t-e c-t- m-p- I h-d i- j-s- n-w- -------------------------------------------- Do you have the city map? I had it just now. 0
Kom han i tide? Han greidde ikkje å kome i tide. Did -- co-- on-ti-e- -e--ou-d n-t com--on ti-e. D__ h_ c___ o_ t____ H_ c____ n__ c___ o_ t____ D-d h- c-m- o- t-m-? H- c-u-d n-t c-m- o- t-m-. ----------------------------------------------- Did he come on time? He could not come on time. 0
Fann han vegen? Han fann ikkje vegen. Di--he --n--t-- way?--e cou-d-n-t----- -h--w-y. D__ h_ f___ t__ w___ H_ c____ n__ f___ t__ w___ D-d h- f-n- t-e w-y- H- c-u-d n-t f-n- t-e w-y- ----------------------------------------------- Did he find the way? He could not find the way. 0
Forsto han deg? Han kunne ikkje forstå meg. D-- he -nd-rstand-yo-- -e --u-- not-u-de-s---d --. D__ h_ u_________ y___ H_ c____ n__ u_________ m__ D-d h- u-d-r-t-n- y-u- H- c-u-d n-t u-d-r-t-n- m-. -------------------------------------------------- Did he understand you? He could not understand me. 0
Kvifor kunne du ikkje kome i tide? Why co-ld --- n-- c--- o- time? W__ c____ y__ n__ c___ o_ t____ W-y c-u-d y-u n-t c-m- o- t-m-? ------------------------------- Why could you not come on time? 0
Kvifor fann du ikkje vegen? Why -ou------ -o- -i-d -h-----? W__ c____ y__ n__ f___ t__ w___ W-y c-u-d y-u n-t f-n- t-e w-y- ------------------------------- Why could you not find the way? 0
Kvifor forsto du han ikkje? W-- c-ul- y-- no---n-----and-hi-? W__ c____ y__ n__ u_________ h___ W-y c-u-d y-u n-t u-d-r-t-n- h-m- --------------------------------- Why could you not understand him? 0
Eg kom ikkje i tide fordi det ikkje gjekk buss. I-c-u-d n---c--- on-t--e becaus- ----e-w-re-no bu---. I c____ n__ c___ o_ t___ b______ t____ w___ n_ b_____ I c-u-d n-t c-m- o- t-m- b-c-u-e t-e-e w-r- n- b-s-s- ----------------------------------------------------- I could not come on time because there were no buses. 0
Eg fann ikkje vegen fordi eg ikkje hadde kart. I -o-l- -----in---h--w-- bec-us--- h-d----c--y-m--. I c____ n__ f___ t__ w__ b______ I h__ n_ c___ m___ I c-u-d n-t f-n- t-e w-y b-c-u-e I h-d n- c-t- m-p- --------------------------------------------------- I could not find the way because I had no city map. 0
Eg kunne ikkje forstå han fordi musikken var så høg. I----ld not u--e------ --m---ca-s--the musi----s--o--oud. I c____ n__ u_________ h__ b______ t__ m____ w__ s_ l____ I c-u-d n-t u-d-r-t-n- h-m b-c-u-e t-e m-s-c w-s s- l-u-. --------------------------------------------------------- I could not understand him because the music was so loud. 0
Eg måtte ta ein drosje. I -ad -o -ake a-ta--. I h__ t_ t___ a t____ I h-d t- t-k- a t-x-. --------------------- I had to take a taxi. 0
Eg måtte kjøpe eit kart. I -ad to --y-----ty--a-. I h__ t_ b__ a c___ m___ I h-d t- b-y a c-t- m-p- ------------------------ I had to buy a city map. 0
Eg måtte slå av radioen. I-ha- -o s-it-h--ff t-e-ra---. I h__ t_ s_____ o__ t__ r_____ I h-d t- s-i-c- o-f t-e r-d-o- ------------------------------ I had to switch off the radio. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + English (UK) (1-100) MP3 English (UK) (1-100)
Ingen video funne!

Lær framandspråk betre i utlandet!

Vaksne lærer ikkje språk like fort som born. Hjernen deira er fullt utvikla. Difor kan han ikkje så lett lage nye nettverk lenger. Men du kan framleis lære eit språk særs godt som vaksen! Då må du reise til landet der språket blir brukt. Eit framandspråk lærer du mykje meir effektivt i utlandet. Det veit ein kvar som nokon gong har reist på språkferie. I den naturlege omgjevnaden lærer du språket mykje snøggare. Ein ny studie har akkurat gjort ei interessant oppdaging. Han viser at du lærer nye språk på ein annan måte i utlandet! Hjernen kan handsame det nye språket på same måte som morsmålet. Forskarar har lenge trudd at det var forskjellige læringsprosessar. Eit eksperiment ser ut til å stadfeste det. Ei gruppe forsøkspersonar måtte lære eit oppfunne språk. Ein del av forsøkspersonane hadde vanleg undervising. Den andre delen lærte i ein simulert utlands-situasjon. Forsøkspersonane måtte orientere seg i eit framandt miljø. Alle menneska dei hadde kontakt med, prata det nye språket. Forsøkspersonane i denne gruppa var altså ikkje vanlege språkstudentar. Dei høyrde til eit framandt samfunn av språkbrukarar. Slik vart dei raskt tvungne til å hjelpe seg med det nye språket. Etter ei tid vart forsøkspersonane testa. Båe gruppene viste like god kjennskap til det nye språket. Men hjernane deira handsama framandspråket annleis! Dei som hadde lært i ‘utlandet’, hadde slåande hjerneaktivitet. Hjernen handsama framandspråk-grammatikken som morsmålsgrammatikken. Dei same mekanismane som hjå morsmålsbrukarar vart funne. Ein språkferie er den finaste og mest effektive måten å lære på!