Ordliste

nn Fortid 1   »   ps ماضی

81 [åttiein]

Fortid 1

Fortid 1

81 [ یو اتیا ]

81 [ یو اتیا ]

ماضی

māzy

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Pashto Spel Meir
skrive لیکل ل___ ل-ک- ---- لیکل 0
ل-کل ل___ ل-ک- ---- لیکل
Han skreiv eit brev. ه-ه -و ----ول-ک-. ه__ ی_ ل__ و_____ ه-ه ی- ل-ک و-ی-ه- ----------------- هغه یو لیک ولیکه. 0
ه----و ل-ک ول-ک-. ه__ ی_ ل__ و_____ ه-ه ی- ل-ک و-ی-ه- ----------------- هغه یو لیک ولیکه.
Og ho skreiv eit kort. ا- ه----و -ا-ت-ول-که. ا_ ه__ ی_ ک___ و_____ ا- ه-ې ی- ک-ر- و-ی-ه- --------------------- او هغې یو کارت ولیکه. 0
او---ې یو -ا-- -لیکه. ا_ ه__ ی_ ک___ و_____ ا- ه-ې ی- ک-ر- و-ی-ه- --------------------- او هغې یو کارت ولیکه.
lese لو-تل ل____ ل-س-ل ----- لوستل 0
ل--تل ل____ ل-س-ل ----- لوستل
Eg las eit magasin. ه-- -و- --له لو-ت-ه. ه__ ی__ م___ ل______ ه-ه ی-ه م-ل- ل-س-ل-. -------------------- هغه یوه مجله لوستله. 0
هغه--و----له-لو--له. ه__ ی__ م___ ل______ ه-ه ی-ه م-ل- ل-س-ل-. -------------------- هغه یوه مجله لوستله.
Og ho las ei bok. ا- هغ---و --ا---ل---. ا_ ه__ ی_ ک___ و_____ ا- ه-ې ی- ک-ا- و-و-ت- --------------------- او هغې یو کتاب ولوست. 0
او --ې ----ت-ب --و--. ا_ ه__ ی_ ک___ و_____ ا- ه-ې ی- ک-ا- و-و-ت- --------------------- او هغې یو کتاب ولوست.
ta و-خ-ه و____ و-خ-ه ----- واخله 0
واخ-ه و____ و-خ-ه ----- واخله
Han tok ein sigarett. سګر-ټ ي------س-. س____ ي_ و______ س-ر-ټ ي- و-خ-س-. ---------------- سګريټ يې واخيست. 0
س--يټ ي--و-خ-ست. س____ ي_ و______ س-ر-ټ ي- و-خ-س-. ---------------- سګريټ يې واخيست.
Ho tok eit stykke sjokoladekake. هغې-د چ-ک-یټ -و- ټوټ- وا---ت-ه. ه__ د چ_____ ی__ ټ___ و________ ه-ې د چ-ک-ی- ی-ه ټ-ټ- و-خ-س-ل-. ------------------------------- هغې د چاکلیټ یوه ټوټه واخیستله. 0
هغ- - چ-ک-ی- ی-- ټوټ-----ی--له. ه__ د چ_____ ی__ ټ___ و________ ه-ې د چ-ک-ی- ی-ه ټ-ټ- و-خ-س-ل-. ------------------------------- هغې د چاکلیټ یوه ټوټه واخیستله.
Han var utru, men ho var trufast. هغه-بې -ف--و- خو-هغه -فادا-ه -ه. ه__ ب_ و__ و_ خ_ ه__ و______ و__ ه-ه ب- و-ا و- خ- ه-ه و-ا-ا-ه و-. -------------------------------- هغه بې وفا وه خو هغه وفاداره وه. 0
ه-ه-ب- وفا--ه -- هغ--و--د--- وه. ه__ ب_ و__ و_ خ_ ه__ و______ و__ ه-ه ب- و-ا و- خ- ه-ه و-ا-ا-ه و-. -------------------------------- هغه بې وفا وه خو هغه وفاداره وه.
Han var lat, men ho var flittig. ه---س-ت و،--ګ- -غه بو----و-. ه__ س__ و_ م__ ه__ ب____ و__ ه-ه س-ت و- م-ر ه-ه ب-خ-ه و-. ---------------------------- هغه سست و، مګر هغه بوخته وه. 0
ه-ه -----، م-- -غه--و--- -ه. ه__ س__ و_ م__ ه__ ب____ و__ ه-ه س-ت و- م-ر ه-ه ب-خ-ه و-. ---------------------------- هغه سست و، مګر هغه بوخته وه.
Han var fattig, men ho var rik. ه-ه -ر-ب و ---ه-- ب--ی- --. ه__ غ___ و خ_ ه__ ب____ و__ ه-ه غ-ی- و خ- ه-ه ب-ا-ه و-. --------------------------- هغه غریب و خو هغه بډایه وه. 0
هغه---یب ---و---ه--ډا-ه -ه. ه__ غ___ و خ_ ه__ ب____ و__ ه-ه غ-ی- و خ- ه-ه ب-ا-ه و-. --------------------------- هغه غریب و خو هغه بډایه وه.
Han hadde ingen pengar, berre gjeld. هغ--پ--ې-نه--رل-دې---ر پ-ر-نه. ه__ پ___ ن_ د_____ م__ پ______ ه-ه پ-س- ن- د-ل-د- م-ر پ-ر-ن-. ------------------------------ هغه پیسې نه درلودې مګر پورونه. 0
هغ--پ-----ه-د-ل----م---پور--ه. ه__ پ___ ن_ د_____ م__ پ______ ه-ه پ-س- ن- د-ل-د- م-ر پ-ر-ن-. ------------------------------ هغه پیسې نه درلودې مګر پورونه.
Han hadde ikkje flaks, berre uflaks. هغ--ب-تو---ه -- بل-ہ--د-خ- -. ه__ ب____ ن_ و_ ب___ ب____ و_ ه-ه ب-ت-ر ن- و- ب-ک- ب-ب-ت و- ----------------------------- هغه بختور نه و، بلکہ بدبخت و. 0
aǧa-b---r n--o-bl--bdbǩt o a__ b____ n_ o b__ b____ o a-a b-t-r n- o b-k b-b-t o -------------------------- aǧa bǩtor na o blk bdbǩt o
Han lukkast ikkje, han berre mislukkast. هغه -ری------ --، -ګر ن-کا--ش-. ه__ ب_____ ن_ ش__ م__ ن____ ش__ ه-ه ب-ی-ل- ن- ش-، م-ر ن-ک-م ش-. ------------------------------- هغه بریالی نه شو، مګر ناکام شو. 0
هغ- -ر--لی -- -و، مګر-ن--ام-شو. ه__ ب_____ ن_ ش__ م__ ن____ ش__ ه-ه ب-ی-ل- ن- ش-، م-ر ن-ک-م ش-. ------------------------------- هغه بریالی نه شو، مګر ناکام شو.
Han var ikkje fornøgd, men misfornøgd. هغه ---ي-نه --خو-ناخوښه--. ه__ ر___ ن_ و خ_ ن_____ و_ ه-ه ر-ض- ن- و خ- ن-خ-ښ- و- -------------------------- هغه راضي نه و خو ناخوښه و. 0
ه-ه--ا-- ن--و--و---خ-ښ--و. ه__ ر___ ن_ و خ_ ن_____ و_ ه-ه ر-ض- ن- و خ- ن-خ-ښ- و- -------------------------- هغه راضي نه و خو ناخوښه و.
Han var ikkje lukkeleg, men ulukkeleg. ه-ه خوش---- ن- و-------ف- و. ه__ خ______ ن_ و_ ه__ خ__ و_ ه-ه خ-ش-ا-ه ن- و- ه-ه خ-ه و- ---------------------------- هغه خوشحاله نه و، هغه خفه و. 0
aǧ- -ošḩāla------a------ o a__ ǩ______ n_ o a__ ǩ__ o a-a ǩ-š-ā-a n- o a-a ǩ-a o -------------------------- aǧa ǩošḩāla na o aǧa ǩfa o
Han var ikkje sympatisk, men usympatisk. هغ- -ه---نه-نه-و-، -ې---ه--ه. ه__ م______ ن_ و__ ب_ ه__ و__ ه-ه م-ر-ا-ه ن- و-، ب- ه-ه و-. ----------------------------- هغه مهربانه نه وه، بې هوه وه. 0
a---m-rb-na na--a ---a-- -a a__ m______ n_ o_ b_ a__ o_ a-a m-r-ā-a n- o- b- a-a o- --------------------------- aǧa marbāna na oa bê aoa oa

Korleis born lærer å snakke rett

Så snart eit menneske er fødd, kommuniserer det med andre. Babyar skrik når dei vil noko. Når dei er eit par månader gamle, kan dei allereie seie nokre enkle ord. Når dei er to år gamle, kan dei seie setningar på om lag tre ord. Du kan ikkje påverke når born byrjar å snakke. Men du kan påverke kor godt dei lærer morsmålet sitt! For å få til det, er det nokre ting du må passe på. Det viktigaste er at barnet som skal lære, alltid er motivert. Barnet må forstå at det oppnår noko når det snakkar. For speborn er eit smil ei positiv tilbakemelding. Større born søkjer dialog med omverda si. Dei rettar seg inn mot korleis menneske rundt dei snakkar. Difor er språkkunna til foreldra og andre oppdragarar viktig. Og born må lære at språket er verdifullt! Difor bør dei alltid ha det moro. Høgtlesing viser borna kor spennande språk kan vere. Foreldre bør gjere det så mykje som mogleg med barnet sitt. Når eit barn opplever mykje, vil det snakke om det. Born som veks opp tospråklege, treng faste reglar. Dei må vite kva språk som kan brukast med kven. Slik kan dei lære å skilje mellom språka. Når borna byrjar på skule, endrar språket deira seg. Dei lærer eit nytt omgangsspråk. Då er det viktig at foreldra passar på korleis barnet deira snakkar. Studiar viser at det fyrste språket pregar hjernen for alltid. Det vi lærer som born, er med oss resten av livet. Den som lærer morsmålet sitt godt, har nytte av det seinare. Han lærer nye ting snøggare og betre - ikkje berre framandspråk...