Ordliste

nn Fortid 3   »   ps ماضی

83 [åttitre]

Fortid 3

Fortid 3

83 [ درې اتيا ]

83 [ درې اتيا ]

ماضی

māzy

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Pashto Spel Meir
ringje ټل-فو- --ل ټ_____ ک__ ټ-ی-و- ک-ل ---------- ټلیفون کول 0
ṯl---n -ol ṯ_____ k__ ṯ-y-o- k-l ---------- ṯlyfon kol
Eg ringte. م- --یف-- و--. م_ ت_____ و___ م- ت-ی-و- و-ړ- -------------- ما تلیفون وکړ. 0
ما ----ون ---. م_ ت_____ و___ م- ت-ی-و- و-ړ- -------------- ما تلیفون وکړ.
Eg har ringt heile tida. ز---ر -خ--په -ل---- -- و-. ز_ ه_ و__ پ_ ت_____ ک_ و__ ز- ه- و-ت پ- ت-ی-و- ک- و-. -------------------------- زه هر وخت په تلیفون کې وم. 0
ز- -ر --ت پ- -ل-----ک--و-. ز_ ه_ و__ پ_ ت_____ ک_ و__ ز- ه- و-ت پ- ت-ی-و- ک- و-. -------------------------- زه هر وخت په تلیفون کې وم.
spørje پو--نه پ_____ پ-ښ-ن- ------ پوښتنه 0
پ-ښ--ه پ_____ پ-ښ-ن- ------ پوښتنه
Eg spurde. م- -پ-ښ--. م_ و______ م- و-و-ت-. ---------- ما وپوښتل. 0
ما-وپو--ل. م_ و______ م- و-و-ت-. ---------- ما وپوښتل.
Eg har alltid spurt. م- --ی-ہ -وښ--- -ړ---.. م_ ہ____ پ_____ ک__ .__ م- ہ-ی-ہ پ-ښ-ن- ک-ې .-. ----------------------- ما ہمیشہ پوښتنه کړې ... 0
m--m-š p-ǩ--- k-ê m_ m__ p_____ k__ m- m-š p-ǩ-n- k-ê ----------------- mā myš poǩtna kṟê
fortelje و-ل و__ و-ل --- ویل 0
o-l o__ o-l --- oyl
Eg fortalde. ما وویل. م_ و____ م- و-ی-. -------- ما وویل. 0
ما وویل. م_ و____ م- و-ی-. -------- ما وویل.
Eg har fortalt heile historia. ټو-ه ---- -- و-ت--و---. ټ___ ک___ م_ و___ و____ ټ-ل- ک-س- م- و-ت- و-ړ-. ----------------------- ټوله کیسه مې ورته وکړه. 0
ټ--ه-کی-ه--- -رت- ----. ټ___ ک___ م_ و___ و____ ټ-ل- ک-س- م- و-ت- و-ړ-. ----------------------- ټوله کیسه مې ورته وکړه.
lære / studere زده --ل ز__ ک__ ز-ه ک-ل ------- زده کول 0
ز-- -ول ز__ ک__ ز-ه ک-ل ------- زده کول
Eg lærte. Eg studerte. ما---- ---. م_ ز__ ک___ م- ز-ه ک-ي- ----------- ما زده کړي. 0
ما -د- -ړي. م_ ز__ ک___ م- ز-ه ک-ي- ----------- ما زده کړي.
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. م---و--ما--م-م--ل-- ----. م_ ټ__ م____ م_____ و____ م- ټ-ل م-ښ-م م-ا-ع- و-ړ-. ------------------------- ما ټول ماښام مطالعه وکړه. 0
ما-ټول-م-ښ-- م--ل-- و---. م_ ټ__ م____ م_____ و____ م- ټ-ل م-ښ-م م-ا-ع- و-ړ-. ------------------------- ما ټول ماښام مطالعه وکړه.
jobbe کار ک__ ک-ر --- کار 0
ک-ر ک__ ک-ر --- کار
Eg jobba. م- -----ړ- د-. م_ ک__ ک__ د__ م- ک-ر ک-ی د-. -------------- ما کار کړی دی. 0
ما -ار -ړ--د-. م_ ک__ ک__ د__ م- ک-ر ک-ی د-. -------------- ما کار کړی دی.
Eg har jobba heile dagen. زه ټو------ -ا--کو-. ز_ ټ___ و__ ک__ ک___ ز- ټ-ل- و-ځ ک-ر ک-م- -------------------- زه ټوله ورځ کار کوم. 0
ز- --له ور----ر--وم. ز_ ټ___ و__ ک__ ک___ ز- ټ-ل- و-ځ ک-ر ک-م- -------------------- زه ټوله ورځ کار کوم.
ete خ-ړل خ___ خ-ړ- ---- خوړل 0
ǩo-l ǩ___ ǩ-ṟ- ---- ǩoṟl
Eg åt. م--خ-ړ-- د-. م_ خ____ د__ م- خ-ړ-ې د-. ------------ ما خوړلې دي. 0
م- ----- -ي. م_ خ____ د__ م- خ-ړ-ې د-. ------------ ما خوړلې دي.
Eg har ete opp alt. م---و--خوا-- --و--. م_ ټ__ خ____ و_____ م- ټ-ل خ-ا-ه و-و-ل- ------------------- ما ټول خواړه وخوړل. 0
ما---ل خو-ړ- --و--. م_ ټ__ خ____ و_____ م- ټ-ل خ-ا-ه و-و-ل- ------------------- ما ټول خواړه وخوړل.

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!