Ordliste

nn Past tense 2   »   it Passato 2

82 [åttito]

Past tense 2

Past tense 2

82 [ottantadue]

Passato 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Måtte du ringje sjukebilen? H-i dovut--c-i-ma-e l-am-u-----? Hai dovuto chiamare l’ambulanza? H-i d-v-t- c-i-m-r- l-a-b-l-n-a- -------------------------------- Hai dovuto chiamare l’ambulanza? 0
Måtte du ringje legen? Hai -o---------ma----- m-d-c-? Hai dovuto chiamare il medico? H-i d-v-t- c-i-m-r- i- m-d-c-? ------------------------------ Hai dovuto chiamare il medico? 0
Måtte du ringje politiet? Ha- d-v--o---iama---la -----i-? Hai dovuto chiamare la polizia? H-i d-v-t- c-i-m-r- l- p-l-z-a- ------------------------------- Hai dovuto chiamare la polizia? 0
Har du nummeret? Eg hadde det i stad. Ha il-n--er- -i --le-on-? -n----e-to -a -e ----e-o. Ha il numero di telefono? Un momento fa ce l’avevo. H- i- n-m-r- d- t-l-f-n-? U- m-m-n-o f- c- l-a-e-o- --------------------------------------------------- Ha il numero di telefono? Un momento fa ce l’avevo. 0
Har du adressa? Eg hadde ho i stad. Ha l’i--i-----?--n-m--e-t- fa-ce---a----. Ha l’indirizzo? Un momento fa ce l’avevo. H- l-i-d-r-z-o- U- m-m-n-o f- c- l-a-e-o- ----------------------------------------- Ha l’indirizzo? Un momento fa ce l’avevo. 0
Har du bykartet? Eg hadde det i stad. H------i---a------ ci--à?--n ---------a -- l’ave-o. Ha la pianta della città? Un momento fa ce l’avevo. H- l- p-a-t- d-l-a c-t-à- U- m-m-n-o f- c- l-a-e-o- --------------------------------------------------- Ha la pianta della città? Un momento fa ce l’avevo. 0
Kom han i tide? Han greidde ikkje å kome i tide. È st--o ---tu-le- -on-è-r--s-ito-a----s--e--u-tu-l-. È stato puntuale? Non è riuscito ad essere puntuale. È s-a-o p-n-u-l-? N-n è r-u-c-t- a- e-s-r- p-n-u-l-. ---------------------------------------------------- È stato puntuale? Non è riuscito ad essere puntuale. 0
Fann han vegen? Han fann ikkje vegen. Ha trova----a-s-rada?-Non--i---i-- a -r---re-l--str-da. Ha trovato la strada? Non riusciva a trovare la strada. H- t-o-a-o l- s-r-d-? N-n r-u-c-v- a t-o-a-e l- s-r-d-. ------------------------------------------------------- Ha trovato la strada? Non riusciva a trovare la strada. 0
Forsto han deg? Han kunne ikkje forstå meg. Ti-capiv-- -o--r-us-iv- a-cap-r--. Ti capiva? Non riusciva a capirmi. T- c-p-v-? N-n r-u-c-v- a c-p-r-i- ---------------------------------- Ti capiva? Non riusciva a capirmi. 0
Kvifor kunne du ikkje kome i tide? Perch---o--s-i----s--t---d-arriv-r--p--t--lm--t-? Perché non sei riuscito ad arrivare puntualmente? P-r-h- n-n s-i r-u-c-t- a- a-r-v-r- p-n-u-l-e-t-? ------------------------------------------------- Perché non sei riuscito ad arrivare puntualmente? 0
Kvifor fann du ikkje vegen? Per--- n-n-r-usc--i-a--ro-a-e l----r--a? Perché non riuscivi a trovare la strada? P-r-h- n-n r-u-c-v- a t-o-a-e l- s-r-d-? ---------------------------------------- Perché non riuscivi a trovare la strada? 0
Kvifor forsto du han ikkje? P----- non ---sc--i-a c-p-r-o? Perché non riuscivi a capirlo? P-r-h- n-n r-u-c-v- a c-p-r-o- ------------------------------ Perché non riuscivi a capirlo? 0
Eg kom ikkje i tide fordi det ikkje gjekk buss. Non-s--o-r-u----o ad-arri-a-e ---tu--m--te,--er-----’-u--b----on -en-v-. Non sono riuscito ad arrivare puntualmente, perché l’autobus non veniva. N-n s-n- r-u-c-t- a- a-r-v-r- p-n-u-l-e-t-, p-r-h- l-a-t-b-s n-n v-n-v-. ------------------------------------------------------------------------ Non sono riuscito ad arrivare puntualmente, perché l’autobus non veniva. 0
Eg fann ikkje vegen fordi eg ikkje hadde kart. N-n----o -i-sc--- - tr-var---a -t--d-, -er-hé n-n ----- l- p---ta---lla c----. Non sono riuscito a trovare la strada, perché non avevo la pianta della città. N-n s-n- r-u-c-t- a t-o-a-e l- s-r-d-, p-r-h- n-n a-e-o l- p-a-t- d-l-a c-t-à- ------------------------------------------------------------------------------ Non sono riuscito a trovare la strada, perché non avevo la pianta della città. 0
Eg kunne ikkje forstå han fordi musikken var så høg. N-n-s-n- -i-s---o a -ap-r-o,-p-rché--- --sica e---tro--- --t-. Non sono riuscito a capirlo, perché la musica era troppo alta. N-n s-n- r-u-c-t- a c-p-r-o- p-r-h- l- m-s-c- e-a t-o-p- a-t-. -------------------------------------------------------------- Non sono riuscito a capirlo, perché la musica era troppo alta. 0
Eg måtte ta ein drosje. H---o-u-o--r---er- un --ssì. Ho dovuto prendere un tassì. H- d-v-t- p-e-d-r- u- t-s-ì- ---------------------------- Ho dovuto prendere un tassì. 0
Eg måtte kjøpe eit kart. Ho-d---to---m-------n- pia-ta ----a--it--. Ho dovuto comprare una pianta della città. H- d-v-t- c-m-r-r- u-a p-a-t- d-l-a c-t-à- ------------------------------------------ Ho dovuto comprare una pianta della città. 0
Eg måtte slå av radioen. Ho----u-- sp-gn--- la--a-i-. Ho dovuto spegnere la radio. H- d-v-t- s-e-n-r- l- r-d-o- ---------------------------- Ho dovuto spegnere la radio. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Lær framandspråk betre i utlandet!

Vaksne lærer ikkje språk like fort som born. Hjernen deira er fullt utvikla. Difor kan han ikkje så lett lage nye nettverk lenger. Men du kan framleis lære eit språk særs godt som vaksen! Då må du reise til landet der språket blir brukt. Eit framandspråk lærer du mykje meir effektivt i utlandet. Det veit ein kvar som nokon gong har reist på språkferie. I den naturlege omgjevnaden lærer du språket mykje snøggare. Ein ny studie har akkurat gjort ei interessant oppdaging. Han viser at du lærer nye språk på ein annan måte i utlandet! Hjernen kan handsame det nye språket på same måte som morsmålet. Forskarar har lenge trudd at det var forskjellige læringsprosessar. Eit eksperiment ser ut til å stadfeste det. Ei gruppe forsøkspersonar måtte lære eit oppfunne språk. Ein del av forsøkspersonane hadde vanleg undervising. Den andre delen lærte i ein simulert utlands-situasjon. Forsøkspersonane måtte orientere seg i eit framandt miljø. Alle menneska dei hadde kontakt med, prata det nye språket. Forsøkspersonane i denne gruppa var altså ikkje vanlege språkstudentar. Dei høyrde til eit framandt samfunn av språkbrukarar. Slik vart dei raskt tvungne til å hjelpe seg med det nye språket. Etter ei tid vart forsøkspersonane testa. Båe gruppene viste like god kjennskap til det nye språket. Men hjernane deira handsama framandspråket annleis! Dei som hadde lært i ‘utlandet’, hadde slåande hjerneaktivitet. Hjernen handsama framandspråk-grammatikken som morsmålsgrammatikken. Dei same mekanismane som hjå morsmålsbrukarar vart funne. Ein språkferie er den finaste og mest effektive måten å lære på!