Ordliste

nn Årstider og vêr   »   ps موسمونه او هوا

16 [seksten]

Årstider og vêr

Årstider og vêr

16 [ شپاړس ]

16 [ شپاړس ]

موسمونه او هوا

موسمونه او هوا

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Pashto Spel Meir
Dette er årstidene: د----سم-نه دي: د_ م______ د__ د- م-س-و-ه د-: -------------- دا موسمونه دي: 0
دا --سم-نه دي: د_ م______ د__ د- م-س-و-ه د-: -------------- دا موسمونه دي:
Våren, sumaren, پ---ی، ا--ی، پ_____ ا____ پ-ر-ی- ا-ړ-، ------------ پسرلی، اوړی، 0
پسر-ی----ړی، پ_____ ا____ پ-ر-ی- ا-ړ-، ------------ پسرلی، اوړی،
hausten og vinteren. مني ا- --ي. م__ ا_ ژ___ م-ي ا- ژ-ي- ----------- مني او ژمي. 0
مني-----مي. م__ ا_ ژ___ م-ي ا- ژ-ي- ----------- مني او ژمي.
Sumaren er varm. او---ګرم--ی. ا___ ګ__ د__ ا-ړ- ګ-م د-. ------------ اوړی ګرم دی. 0
او-ی-------. ا___ ګ__ د__ ا-ړ- ګ-م د-. ------------ اوړی ګرم دی.
Om sumaren skin sola. لمر د ا-ړ- پ- م--- -ې---ښان----ږی. ل__ د ا___ پ_ م___ ک_ ر_____ ک____ ل-ر د ا-ړ- پ- م-س- ک- ر-ښ-ن- ک-ږ-. ---------------------------------- لمر د اوړی په موسم کې روښانه کیږی. 0
l-r - ā--- -a m--m--- -o-ān- k--y l__ d ā___ p_ m___ k_ r_____ k___ l-r d ā-ṟ- p- m-s- k- r-ǩ-n- k-g- --------------------------------- lmr d āoṟy pa mosm kê roǩāna kygy
Om sumaren går vi gjerne på tur. په ا--ی -ې--و--خ-ښ--- -ې-ت--را----ک--. پ_ ا___ ک_ م__ خ__ ی_ چ_ ت_ ر___ و____ پ- ا-ړ- ک- م-ږ خ-ښ ی- چ- ت- ر-ت- و-ړ-. -------------------------------------- په اوړی کې موږ خوښ یو چې تګ راتګ وکړو. 0
p---oṟ---ê --- -o---o -- -- --t- ok-o p_ ā___ k_ m__ ǩ__ y_ ç_ t_ r___ o___ p- ā-ṟ- k- m-g ǩ-ǩ y- ç- t- r-t- o-ṟ- ------------------------------------- pa āoṟy kê mog ǩoǩ yo çê tg rātg okṟo
Vinteren er kald. ژمی-سا-- دی. ژ__ س___ د__ ژ-ی س-ړ- د-. ------------ ژمی ساړه دی. 0
ژم- -----دی. ژ__ س___ د__ ژ-ی س-ړ- د-. ------------ ژمی ساړه دی.
Om vinteren snør eller regnar det. پ----ي-ک------ه-----ا----کیږ-. پ_ ژ__ ک_ و____ ی_ ب____ ک____ پ- ژ-ي ک- و-و-ه ی- ب-ر-ن ک-ږ-. ------------------------------ په ژمي کې واوره یا باران کیږي. 0
په ژمي کې-----ه -- بارا----ږي. پ_ ژ__ ک_ و____ ی_ ب____ ک____ پ- ژ-ي ک- و-و-ه ی- ب-ر-ن ک-ږ-. ------------------------------ په ژمي کې واوره یا باران کیږي.
Vi likar å vere heime om vinteren. په -----ې--وږ په کو-----پا-ې-ک-دل-خو--و. پ_ ژ__ ک_ م__ پ_ ک__ ک_ پ___ ک___ خ_____ پ- ژ-ي ک- م-ږ پ- ک-ر ک- پ-ت- ک-د- خ-ښ-و- ---------------------------------------- په ژمي کې موږ په کور کې پاتې کیدل خوښوو. 0
په-ژ---ک- -وږ پ- کو--کې --ت--ک-د--خو---. پ_ ژ__ ک_ م__ پ_ ک__ ک_ پ___ ک___ خ_____ پ- ژ-ي ک- م-ږ پ- ک-ر ک- پ-ت- ک-د- خ-ښ-و- ---------------------------------------- په ژمي کې موږ په کور کې پاتې کیدل خوښوو.
Det er kaldt. ساړه --. س___ د__ س-ړ- د-. -------- ساړه ده. 0
س-ړه--ه. س___ د__ س-ړ- د-. -------- ساړه ده.
Det regnar. ب---ن و--ږ-. ب____ و_____ ب-ر-ن و-ی-ي- ------------ باران وریږي. 0
بار-- -----. ب____ و_____ ب-ر-ن و-ی-ي- ------------ باران وریږي.
Det blæs. موس--باد-----. م___ ب____ د__ م-س- ب-د-ن د-. -------------- موسم بادجن دی. 0
م-سم---د-ن--ی. م___ ب____ د__ م-س- ب-د-ن د-. -------------- موسم بادجن دی.
Det er varmt. ه-ا--رم--د-. ه__ ګ___ د__ ه-ا ګ-م- د-. ------------ هوا ګرمه ده. 0
ه-ا ګ--ه--ه. ه__ ګ___ د__ ه-ا ګ-م- د-. ------------ هوا ګرمه ده.
Det er sol. ن--د-لم- وړ-ن-ې-د-. ن_ د ل__ و_____ د__ ن- د ل-ر و-ا-ګ- د-. ------------------- نن د لمر وړانګې دی. 0
n- d lmr---ā-g--dy n_ d l__ o_____ d_ n- d l-r o-ā-g- d- ------------------ nn d lmr oṟāngê dy
Det er fint. ه-ا ډی-- ---/-ښک-ې د-. ه__ ډ___ ښ_ / ښ___ د__ ه-ا ډ-ر- ښ- / ښ-ل- د-. ---------------------- هوا ډیره ښه / ښکلې ده. 0
aoā--yra ǩ---k-ê--a a__ ḏ___ ǩ_ ǩ___ d_ a-ā ḏ-r- ǩ- ǩ-l- d- ------------------- aoā ḏyra ǩa ǩklê da
Korleis er vêret i dag? نن ورځ------څ-ګه -ی؟ ن_ و__ م___ څ___ د__ ن- و-ځ م-س- څ-ګ- د-؟ -------------------- نن ورځ موسم څنګه دی؟ 0
ن- ور----س--څ--- د-؟ ن_ و__ م___ څ___ د__ ن- و-ځ م-س- څ-ګ- د-؟ -------------------- نن ورځ موسم څنګه دی؟
Det er kaldt i dag. ن---ب---ړ- د-. ن_ س__ س__ د__ ن- س-ا س-ه د-. -------------- نن سبا سړه ده. 0
ن- -با-سړ- ده. ن_ س__ س__ د__ ن- س-ا س-ه د-. -------------- نن سبا سړه ده.
Det er varmt i dag. ن- --- --مه--ه. ن_ و__ ګ___ د__ ن- و-ځ ګ-م- د-. --------------- نن ورځ ګرمه ده. 0
ن- --ځ--رمه د-. ن_ و__ ګ___ د__ ن- و-ځ ګ-م- د-. --------------- نن ورځ ګرمه ده.

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.