У Вас есть карта города? Она у меня только что была.
Kom han i tide? Han greidde ikkje å kome i tide.
Ал-өз у-аг--да к-лдиб-- А- -- ---гы--а ке---а--ан жок.
А_ ө_ у_______ к_______ А_ ө_ у_______ к___ а____ ж___
А- ө- у-а-ы-д- к-л-и-и- А- ө- у-а-ы-д- к-л- а-г-н ж-к-
------------------------------------------------------
Ал өз убагында келдиби? Ал өз убагында келе алган жок. 0 Al -z ---gın-- k-l-ib-- Al -z ubag-nda k----al-a--j-k.A_ ö_ u_______ k_______ A_ ö_ u_______ k___ a____ j___A- ö- u-a-ı-d- k-l-i-i- A- ö- u-a-ı-d- k-l- a-g-n j-k-------------------------------------------------------Al öz ubagında keldibi? Al öz ubagında kele algan jok.
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Kom han i tide? Han greidde ikkje å kome i tide.
Ал өз убагында келдиби? Ал өз убагында келе алган жок.
Al öz ubagında keldibi? Al öz ubagında kele algan jok.
А---е-и----ү--үбү? Ал --ни-тү-ү-----га-----.
А_ с___ т_________ А_ м___ т_____ а____ ж___
А- с-н- т-ш-н-ү-ү- А- м-н- т-ш-н- а-г-н ж-к-
--------------------------------------------
Ал сени түшүндүбү? Ал мени түшүнө алган жок. 0 Al s-----ü---dü--? ------i -ü---ö a--------.A_ s___ t_________ A_ m___ t_____ a____ j___A- s-n- t-ş-n-ü-ü- A- m-n- t-ş-n- a-g-n j-k---------------------------------------------Al seni tüşündübü? Al meni tüşünö algan jok.
Vaksne lærer ikkje språk like fort som born.
Hjernen deira er fullt utvikla.
Difor kan han ikkje så lett lage nye nettverk lenger.
Men du kan framleis lære eit språk særs godt som vaksen!
Då må du reise til landet der språket blir brukt.
Eit framandspråk lærer du mykje meir effektivt i utlandet.
Det veit ein kvar som nokon gong har reist på språkferie.
I den naturlege omgjevnaden lærer du språket mykje snøggare.
Ein ny studie har akkurat gjort ei interessant oppdaging.
Han viser at du lærer nye språk på ein annan måte i utlandet!
Hjernen kan handsame det nye språket på same måte som morsmålet.
Forskarar har lenge trudd at det var forskjellige læringsprosessar.
Eit eksperiment ser ut til å stadfeste det.
Ei gruppe forsøkspersonar måtte lære eit oppfunne språk.
Ein del av forsøkspersonane hadde vanleg undervising.
Den andre delen lærte i ein simulert utlands-situasjon.
Forsøkspersonane måtte orientere seg i eit framandt miljø.
Alle menneska dei hadde kontakt med, prata det nye språket.
Forsøkspersonane i denne gruppa var altså ikkje vanlege språkstudentar.
Dei høyrde til eit framandt samfunn av språkbrukarar.
Slik vart dei raskt tvungne til å hjelpe seg med det nye språket.
Etter ei tid vart forsøkspersonane testa.
Båe gruppene viste like god kjennskap til det nye språket.
Men hjernane deira handsama framandspråket annleis!
Dei som hadde lært i ‘utlandet’, hadde slåande hjerneaktivitet.
Hjernen handsama framandspråk-grammatikken som morsmålsgrammatikken.
Dei same mekanismane som hjå morsmålsbrukarar vart funne.
Ein språkferie er den finaste og mest effektive måten å lære på!