-וא מצא את הד--- ה-א-ל- -----היה---צ-א את-ה--ך-
___ מ__ א_ ה____ ה__ ל_ י___ ה__ ל____ א_ ה_____
-ו- מ-א א- ה-ר-? ה-א ל- י-ו- ה-ה ל-צ-א א- ה-ר-.-
-------------------------------------------------
הוא מצא את הדרך? הוא לא יכול היה למצוא את הדרך. 0 h--ma-s---t ha----kh?-hu lo y-kho------h limtso et --d----h.h_ m____ e_ h________ h_ l_ y_____ h____ l_____ e_ h________h- m-t-a e- h-d-r-k-? h- l- y-k-o- h-y-h l-m-s- e- h-d-r-k-.------------------------------------------------------------hu matsa et haderekh? hu lo yakhol hayah limtso et haderekh.
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Fann han vegen? Han fann ikkje vegen.
הוא מצא את הדרך? הוא לא יכול היה למצוא את הדרך.
hu matsa et haderekh? hu lo yakhol hayah limtso et haderekh.
Я не мог / не могла придти вовремя, потому что автобусы не ходили.
Eg fann ikkje vegen fordi eg ikkje hadde kart.
לא-י-ו-ת- למצוא-את הדרך-כי-לא-היית---י-מ-ה-
__ י_____ ל____ א_ ה___ כ_ ל_ ה____ ל_ מ____
-א י-ו-ת- ל-צ-א א- ה-ר- כ- ל- ה-י-ה ל- מ-ה-
---------------------------------------------
לא יכולתי למצוא את הדרך כי לא הייתה לי מפה. 0 l--y-k----- li---o-et-h-d-r----ki lo--a-ta- li -a-ah.l_ y_______ l_____ e_ h_______ k_ l_ h_____ l_ m_____l- y-k-o-t- l-m-s- e- h-d-r-k- k- l- h-y-a- l- m-p-h------------------------------------------------------lo yakholti limtso et haderekh ki lo haytah li mapah.
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Eg fann ikkje vegen fordi eg ikkje hadde kart.
לא יכולתי למצוא את הדרך כי לא הייתה לי מפה.
lo yakholti limtso et haderekh ki lo haytah li mapah.
Vaksne lærer ikkje språk like fort som born.
Hjernen deira er fullt utvikla.
Difor kan han ikkje så lett lage nye nettverk lenger.
Men du kan framleis lære eit språk særs godt som vaksen!
Då må du reise til landet der språket blir brukt.
Eit framandspråk lærer du mykje meir effektivt i utlandet.
Det veit ein kvar som nokon gong har reist på språkferie.
I den naturlege omgjevnaden lærer du språket mykje snøggare.
Ein ny studie har akkurat gjort ei interessant oppdaging.
Han viser at du lærer nye språk på ein annan måte i utlandet!
Hjernen kan handsame det nye språket på same måte som morsmålet.
Forskarar har lenge trudd at det var forskjellige læringsprosessar.
Eit eksperiment ser ut til å stadfeste det.
Ei gruppe forsøkspersonar måtte lære eit oppfunne språk.
Ein del av forsøkspersonane hadde vanleg undervising.
Den andre delen lærte i ein simulert utlands-situasjon.
Forsøkspersonane måtte orientere seg i eit framandt miljø.
Alle menneska dei hadde kontakt med, prata det nye språket.
Forsøkspersonane i denne gruppa var altså ikkje vanlege språkstudentar.
Dei høyrde til eit framandt samfunn av språkbrukarar.
Slik vart dei raskt tvungne til å hjelpe seg med det nye språket.
Etter ei tid vart forsøkspersonane testa.
Båe gruppene viste like god kjennskap til det nye språket.
Men hjernane deira handsama framandspråket annleis!
Dei som hadde lært i ‘utlandet’, hadde slåande hjerneaktivitet.
Hjernen handsama framandspråk-grammatikken som morsmålsgrammatikken.
Dei same mekanismane som hjå morsmålsbrukarar vart funne.
Ein språkferie er den finaste og mest effektive måten å lære på!