Ordliste

nn Personar   »   ad ЦIыфхэр

1 [ein]

Personar

Personar

1 [зы]

1 [zy]

ЦIыфхэр

[CIyfhjer]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Adyghe Spel Meir
eg -э с_ с- -- сэ 0
sje s__ s-e --- sje
eg og du сэ-рэ---рэ с____ о___ с-р-э о-р- ---------- сэррэ оррэ 0
sje-r-- or--e s______ o____ s-e-r-e o-r-e ------------- sjerrje orrje
vi to т-----Iо т_ т____ т- т-т-о -------- тэ титIо 0
t-e tit-o t__ t____ t-e t-t-o --------- tje titIo
han ар (-ъ----ыгъ) а_ (__________ а- (-ъ-л-ф-г-) -------------- ар (хъулъфыгъ) 0
a- --ulf--) a_ (_______ a- (-u-f-g- ----------- ar (hulfyg)
han og ho ар-- --ъ-л-ф-г---а-р- -бз-лъфы--) а___ (__________ а___ (__________ а-р- (-ъ-л-ф-г-) а-р- (-з-л-ф-г-) --------------------------------- аррэ (хъулъфыгъ) аррэ (бзылъфыгъ) 0
ar-j- -h-lf--- a---- ---yl-y-) a____ (_______ a____ (________ a-r-e (-u-f-g- a-r-e (-z-l-y-) ------------------------------ arrje (hulfyg) arrje (bzylfyg)
dei to а--р --у-и а___ т____ а-э- т-у-и ---------- ахэр тIури 0
a---r t-u-i a____ t____ a-j-r t-u-i ----------- ahjer tIuri
mannen хъ-л-ф-гъ х________ х-у-ъ-ы-ъ --------- хъулъфыгъ 0
hu-fyg h_____ h-l-y- ------ hulfyg
kvinna бз---ф--ъ б________ б-ы-ъ-ы-ъ --------- бзылъфыгъ 0
bzyl-yg b______ b-y-f-g ------- bzylfyg
barnet саб-й с____ с-б-й ----- сабый 0
s---j s____ s-b-j ----- sabyj
ein familie у-агъо у_____ у-а-ъ- ------ унагъо 0
u---o u____ u-a-o ----- unago
familien min с-у----о с_______ с-у-а-ъ- -------- сиунагъо 0
si----o s______ s-u-a-o ------- siunago
Familien min er her. С--н--ъо-мы--щы-. С_______ м__ щ___ С-у-а-ъ- м-щ щ-I- ----------------- Сиунагъо мыщ щыI. 0
S---a-o-m-sh- s----. S______ m____ s_____ S-u-a-o m-s-h s-h-I- -------------------- Siunago myshh shhyI.
Eg er her. Сэ --- с---I. С_ м__ с_____ С- м-щ с-щ-I- ------------- Сэ мыщ сыщыI. 0
Sje myshh---s--y-. S__ m____ s_______ S-e m-s-h s-s-h-I- ------------------ Sje myshh syshhyI.
Du er her. О м-- -щы-. О м__ у____ О м-щ у-ы-. ----------- О мыщ ущыI. 0
O---shh-------. O m____ u______ O m-s-h u-h-y-. --------------- O myshh ushhyI.
Han er her, og ho er her. Ар (х-у-ъ-ы--) м---щ---ы-Iи-ар --з--ъф-гъ----щ -ы-. А_ (__________ м__ щ__ ы___ а_ (__________ м__ щ___ А- (-ъ-л-ф-г-) м-щ щ-I ы-I- а- (-з-л-ф-г-) м-щ щ-I- --------------------------------------------------- Ар (хъулъфыгъ) мыщ щыI ыкIи ар (бзылъфыгъ) мыщ щыI. 0
Ar-(h-lfy---m---h---hyI--kI--a- (--yl--g-----h-------. A_ (_______ m____ s____ y___ a_ (________ m____ s_____ A- (-u-f-g- m-s-h s-h-I y-I- a- (-z-l-y-) m-s-h s-h-I- ------------------------------------------------------ Ar (hulfyg) myshh shhyI ykIi ar (bzylfyg) myshh shhyI.
Vi er her Т- м---т----. Т_ м__ т_____ Т- м-щ т-щ-I- ------------- Тэ мыщ тыщыI. 0
Tj---y--h t-sh-yI. T__ m____ t_______ T-e m-s-h t-s-h-I- ------------------ Tje myshh tyshhyI.
De er her. Ш-о--ыщ----щы-. Ш__ м__ ш______ Ш-о м-щ ш-у-ы-. --------------- Шъо мыщ шъущыI. 0
Sh---ysh--shu---y-. S__ m____ s________ S-o m-s-h s-u-h-y-. ------------------- Sho myshh shushhyI.
Dei er her alle saman. Ах-р--экI--м-щ -ыI--. А___ з____ м__ щ_____ А-э- з-к-э м-щ щ-I-х- --------------------- Ахэр зэкIэ мыщ щыIэх. 0
Ah--r zje-------s---s---I---. A____ z______ m____ s________ A-j-r z-e-I-e m-s-h s-h-I-e-. ----------------------------- Ahjer zjekIje myshh shhyIjeh.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Adyghe (1-100) MP3 Adyghe (1-100)
Ingen video funne!

Språklæring mot Alzheimer

Den som vil halde hjernen i form opp i alderdommen, bør lære språk. Språkkunnskap kan verne mot demens. Det har fleire vitskaplege studiar vist. Kor gamal du er når du lærer eit nytt språk, spelar inga rolle. Det viktige er at hjernen får trening jamnleg. Å lære nye ord aktiverer ulike område i hjernen. Desse områda styrer viktige tankeprosessar. Folk som kan fleire språk, er dessutan meir merksame. Dei er òg betre til å konsentrere seg. Å vere fleirspråkleg har andre fordeler i tillegg. Fleirspråklege menneske er betre til å bestemme seg. Dei kjem fram til avgjerder fortare. Det er fordi hjernen deira har lært å gjere val. Hjernen kjenner minst to omgrep for same sak. Kvart av desse omgrepa utgjer eit mogleg val. Difor må fleirpråklege konstant gjere val. Hjernen deira har øving på å velje mellom fleire saker. Denne treninga hjelper ikkje berre språksenteret. Fleire område i hjernen har godt av å lære fleire språk. Språkkunnskap fører òg til betre kognitiv kontroll. Sjølvsagt kan ikkje språkkunnskap hindre demens, men sjukdomen utviklar seg saktare hjå fleirspråklege. Hjernen deira ser ut til å vere betre i stand til å kompensere for sjukdomen. Symptoma på demens er ikkje så tydelege hjå dei som lærer språk. Forvirringa og gløymska er ikkje så alvorlege. Gamal og ung har dermed like stor nytte av å lære språk. Og: for kvart språk blir det lettare å lære eit nytt. I staden for medisinar burde vi gripe til ordboka!
Visste du?
Albansk er regnet som et Indo-germansk språk. Imidlertid er det ikke nært knyttet til et annet språk i gruppen. Ingen vet nøyaktig hvordan Albansk ble til. I dag er det hovedspråket i Albania og Kosovo. Det er morsmålet til omtrent 6 millioner mennesker. Albansk er delt inn i to dialekt grupper. Det er elva Shkumbin som danner skillet mellom den nordlige og sørlige dialekten. I noen områder er det en merkbar forskjell mellom de to. Den skriftlige formen av Albansk ble ikke utviklet før 20. århundre. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken er noe likt Gresk og Romansk. Det er også mulig å finne paralleller til Sør Slaviske språk. Alle disse likhetene må ha vokst fram ved kontakt med disse språkene. Hvis du er interessert i språk, bør du definitivt lære deg Albansk! Det er et unikt språk!