Ordliste
Personar » People
-
NN
Nynorsk
- AR Arabic
- DE German
- EN English (US)
- ES Spanish
- FR French
- IT Italian
- JA Japanese
- PT Portuguese (PT)
- PT Portuguese (BR)
- ZH Chinese (Simplified)
- AD Adyghe
- AF Afrikaans
- AM Amharic
- BE Belarusian
- BG Bulgarian
- BN Bengali
- BS Bosnian
- CA Catalan
- CS Czech
- DA Danish
- EL Greek
- EO Esperanto
- ET Estonian
- FA Persian
- FI Finnish
- HE Hebrew
- HI Hindi
- HR Croatian
- HU Hungarian
- HY Armenian
- ID Indonesian
- KA Georgian
- KK Kazakh
- KN Kannada
- KO Korean
- KU Kurdish (Kurmanji)
- KY Kyrgyz
- LT Lithuanian
- LV Latvian
- MK Macedonian
- MR Marathi
- NL Dutch
- NN Nynorsk
- NO Norwegian
- PA Punjabi
- PL Polish
- RO Romanian
- RU Russian
- SK Slovak
- SL Slovenian
- SQ Albanian
- SR Serbian
- SV Swedish
- TA Tamil
- TE Telugu
- TH Thai
- TI Tigrinya
- TL Tagalog
- TR Turkish
- UK Ukrainian
- UR Urdu
- VI Vietnamese
-
EN
English (UK)
- AR Arabic
- DE German
- EN English (US)
- EN English (UK)
- ES Spanish
- FR French
- IT Italian
- JA Japanese
- PT Portuguese (PT)
- PT Portuguese (BR)
- ZH Chinese (Simplified)
- AD Adyghe
- AF Afrikaans
- AM Amharic
- BE Belarusian
- BG Bulgarian
- BN Bengali
- BS Bosnian
- CA Catalan
- CS Czech
- DA Danish
- EL Greek
- EO Esperanto
- ET Estonian
- FA Persian
- FI Finnish
- HE Hebrew
- HI Hindi
- HR Croatian
- HU Hungarian
- HY Armenian
- ID Indonesian
- KA Georgian
- KK Kazakh
- KN Kannada
- KO Korean
- KU Kurdish (Kurmanji)
- KY Kyrgyz
- LT Lithuanian
- LV Latvian
- MK Macedonian
- MR Marathi
- NL Dutch
- NO Norwegian
- PA Punjabi
- PL Polish
- RO Romanian
- RU Russian
- SK Slovak
- SL Slovenian
- SQ Albanian
- SR Serbian
- SV Swedish
- TA Tamil
- TE Telugu
- TH Thai
- TI Tigrinya
- TL Tagalog
- TR Turkish
- UK Ukrainian
- UR Urdu
- VI Vietnamese
-
-
001 - Personar 002 - Familie 003 - Bli kjent 004 - På skulen 005 - Land og språk 006 - Lese og skrive 007 - Tal 008 - Klokkeslett 009 - Vekedagar 010 - I går – i dag – i morgon 011 - Månader 012 - Drikke 013 - Aktivitetar 014 - Farger 015 - Frukt og matvarer 016 - Årstider og vêr 017 - I huset 018 - Husvask 019 - På kjøkenet 020 - Småprat 1 021 - Småprat 2 022 - Småprat 3 023 - Å lære framandspråk 024 - Avtale 025 - I byen026 - Ute i naturen 027 - På hotell – ankomst 028 - På hotellet – klager 029 - På restaurant 1 030 - På restaurant 2 031 - På restaurant 3 032 - På restaurant 4 033 - På togstatsjonen 034 - På toget 035 - På flyplassen 036 - Kollektivtrafikk 037 - På veg 038 - I drosja 039 - Biluhell 040 - Spørje etter vegen 041 - Kome seg fram 042 - Omvising i byen 043 - I dyreparken 044 - Gå ut på kvelden 045 - På kino 046 - På diskotek 047 - Planleggje ei reise 048 - Ferieaktivitetar 049 - Idrett 050 - I svømmehallen051 - Gjere ærend 052 - I butikken 053 - Butikkar 054 - Handle 055 - Arbeide 056 - Kjensler 057 - Hjå legen 058 - Kroppsdelar 059 - På postkontoret 060 - I banken 061 - Ordenstal 062 - Stille spørsmål 1 063 - Stille spørsmål 2 064 - Nekting 1 065 - Nekting 2 066 - Eigedomspronomen 1 067 - Eigedomspronomen 2 068 - stor - liten 069 - trenge - ville 070 - ville noko 1 071 - ville noko 2 072 - måtte noko 073 - ha lov til noko 074 - be om noko 075 - grunngje noko 1076 - grunngje noko 2 077 - grunngje noko 3 078 - Adjektiv 1 079 - Adjektiv 2 080 - Adjektiv 3 081 - Fortid 1 082 - Fortid 2 083 - Fortid 3 084 - Fortid 4 085 - Spørsmål – fortid 1 086 - Spørsmål - fortid 2 087 - Fortid av modale hjelpeverb 1 088 - Fortid av modale hjelpeverb 2 089 - Imperativ 1 090 - Imperativ 2 091 - Leddsetningar med at 1 092 - Leddsetningar med at 2 093 - Leddsetningar med om 094 - Konjunksjonar 1 095 - Konjunksjonar 2 096 - Konjunksjonar 3 097 - Konjunksjonar 4 098 - Doble konjunksjonar 099 - Genitiv 100 - Adverb
-
- Neste
- MP3
- A -
- A
- A+
1 [ein]
Personar
Velg hvordan du vil se oversettelsen:
Språklæring mot Alzheimer
Den som vil halde hjernen i form opp i alderdommen, bør lære språk. Språkkunnskap kan verne mot demens. Det har fleire vitskaplege studiar vist. Kor gamal du er når du lærer eit nytt språk, spelar inga rolle. Det viktige er at hjernen får trening jamnleg. Å lære nye ord aktiverer ulike område i hjernen. Desse områda styrer viktige tankeprosessar. Folk som kan fleire språk, er dessutan meir merksame. Dei er òg betre til å konsentrere seg. Å vere fleirspråkleg har andre fordeler i tillegg. Fleirspråklege menneske er betre til å bestemme seg. Dei kjem fram til avgjerder fortare. Det er fordi hjernen deira har lært å gjere val. Hjernen kjenner minst to omgrep for same sak. Kvart av desse omgrepa utgjer eit mogleg val. Difor må fleirpråklege konstant gjere val. Hjernen deira har øving på å velje mellom fleire saker. Denne treninga hjelper ikkje berre språksenteret. Fleire område i hjernen har godt av å lære fleire språk. Språkkunnskap fører òg til betre kognitiv kontroll. Sjølvsagt kan ikkje språkkunnskap hindre demens, men sjukdomen utviklar seg saktare hjå fleirspråklege. Hjernen deira ser ut til å vere betre i stand til å kompensere for sjukdomen. Symptoma på demens er ikkje så tydelege hjå dei som lærer språk. Forvirringa og gløymska er ikkje så alvorlege. Gamal og ung har dermed like stor nytte av å lære språk. Og: for kvart språk blir det lettare å lære eit nytt. I staden for medisinar burde vi gripe til ordboka!
Visste du?
Albansk er regnet som et Indo-germansk språk. Imidlertid er det ikke nært knyttet til et annet språk i gruppen. Ingen vet nøyaktig hvordan Albansk ble til. I dag er det hovedspråket i Albania og Kosovo. Det er morsmålet til omtrent 6 millioner mennesker. Albansk er delt inn i to dialekt grupper. Det er elva Shkumbin som danner skillet mellom den nordlige og sørlige dialekten. I noen områder er det en merkbar forskjell mellom de to. Den skriftlige formen av Albansk ble ikke utviklet før 20. århundre. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken er noe likt Gresk og Romansk. Det er også mulig å finne paralleller til Sør Slaviske språk. Alle disse likhetene må ha vokst fram ved kontakt med disse språkene. Hvis du er interessert i språk, bør du definitivt lære deg Albansk! Det er et unikt språk!
Albansk er regnet som et Indo-germansk språk. Imidlertid er det ikke nært knyttet til et annet språk i gruppen. Ingen vet nøyaktig hvordan Albansk ble til. I dag er det hovedspråket i Albania og Kosovo. Det er morsmålet til omtrent 6 millioner mennesker. Albansk er delt inn i to dialekt grupper. Det er elva Shkumbin som danner skillet mellom den nordlige og sørlige dialekten. I noen områder er det en merkbar forskjell mellom de to. Den skriftlige formen av Albansk ble ikke utviklet før 20. århundre. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken er noe likt Gresk og Romansk. Det er også mulig å finne paralleller til Sør Slaviske språk. Alle disse likhetene må ha vokst fram ved kontakt med disse språkene. Hvis du er interessert i språk, bør du definitivt lære deg Albansk! Det er et unikt språk!